FYSIOTERAPEUTEN 4/22 9 nok kunnskap om hvorvidt koronainfeksjon eller de ulike koronavaksinene kan gi økt forekomst avMyastenhia gravis. – FHI kommer i et lengre perspektiv til å undersøke om det er en sammenheng mellom koronainfeksjon, koronavaksinasjon og en rekke autoimmune tilstander. Dette er noe som opptar klinikere, forskere og myndigheter verden over. Både infeksjoner og vaksiner stimulerer immunapparatet, og det kan i sjeldne tilfeller også ses i tidssammenheng med nyoppdaget autoimmun sykdom eller forverring av allerede eksisterende sykdom, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth i FHI. Tror på vaksiner Seks måneder etter Bogsti fikk Phizer-dosen, tok han dose to med Moderna. Hvilke tanker gjorde han seg om å ta en ny vaksine når den første dosen gjorde ham alvorlig syk? – Det gjorde jeg fordi vaksiner er det eneste riktige. Og fordi det var viktig at jeg ikke fikk korona. Men nå er jeg ikke redd for å bli syk. Når jeg først har fått Myasthenia gravis og holder den i sjakk med medisiner, får jeg det ikke igjen. – Vi er med på verdens største medisinske eksperiment, og så er det dessverre noen av oss som er uheldige, resonnerer han. Foruten dagene frem til ALS ble utelukket, har ikke Bogsti vært redd. Men for familien var det tidvis tøft. – Spesielt i starten, da vi ikke visste hva det var. Fruen så for seg at vi måtte bygge om huset og gjøre det rullestolvennlig. Heldigvis fant legene ut hvilken sykdom jeg hadde utviklet, og som på langt nær er like alvorlig, sier firebarnsfaren. Myasthenia gravis kan brenne ut, ifølge Bogsti. Ettersom ingen tilfeller er like, kalles sykdommen gjerne «The snowflake syndrome». Legene kan ikke si hvor store medisindoser Bogsti vil trenge videre. – Jeg prøver å finne ut hvor langt ned på kortison jeg kan gå. For mye kortison over flere år kan gi benskjørhet, men bentetthetsmålinger nå viser at jeg har over snittet bra benbygning for alderen. Mens vi snakker, kjenner Bogsti en lett trykkfølelse i brystet. – Det går litt på pusteapparatet. Jeg fikk pusteproblemer under trening i en periode. Før jeg fikk medisineringen i balanse, tålte jeg ikke puls over 135. Nå trener jeg med puls opp mot 160, men jeg kjenner at jeg kanskje må gå litt opp igjen på kortison. Det fine med kortisonpreparater er at alle andre vondter også er borte. Jeg har artrose i skuldrene, men er blitt mer eller mindre symptomfri, forteller Bogsti. n ANNUS HORRIBLIS 2021 var et tøft år for manuellterapeut Petter Bogsti. Foto: Bo Mathisen.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy