4.23 Årgang 90 www.fysioterapeuten.no Fysioterapi i felten Helsefremming og forebygging på Kårstø prosessanlegg. Side 6
Smartere drift av klinikken Kontroll på utstyr Utstyrsregister som dekker alle lovkrav og sikrer deg ved eltilsyn. Rutiner for kontroll og vedlikehold. Dokumentasjon av utførte oppgaver. Alle dokumenter på ett sted Når du bruker TrinnVis, får du alle viktige dokumenter samlet på et trygt sted. TrinnVis har plass til alt fra husleiekontrakter til huskelister. Ansvarsfordeling Fordel ansvar og oppgaver på dem du jobber sammen med. Da blir det lettere å se hvem som gjør hva. Og hvem som ikke gjør det. Når du sjonglerer rollene som bedriftsleder, arbeidsgiver og helsearbeider, er det godt å ha smarte verktøy. TrinnVis hjelper deg å holde orden og oversikt, bruke arbeidskraften effektivt og ivareta et godt arbeidsmiljø. TrinnVis er et felles system for alle på klinikken, og gjør det enkelt å dokumentere og kommunisere ansvar, rutiner, oppgaver og planer. Drift, HMS og kvalitet TrinnVis utvikles i samarbeid med Fysioterapeutforbundet Spør meg! hege@trinnvis.no 485 95 393 Risiko Datasikkerhet Avvik Avtaler Ansvar Oppgaver Felles plan
Fysioterapi i gassutvinning John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 4/23 3 Målet er at man skal være like frisk da man forlater arbeidsplassen somda man kom. Høres kanskje ut som en selvfølge? Olje og gass: To nøkkelressurser bak den norske velferdsstaten. For hva hadde vi vel vært uten? Eventyrene ser ut til å fortsette, til tross for klimaendringer og sterke motstemmer. Risikoen for uønskede hendelser er absolutt til stede på et prosessanlegg som Kårstø. Det er kanskje nettopp derfor arbeidsgiveren har investert i et eget helseteam. På Kårstø jobber det 700 mennesker – inkludert helseteamet. Vi tok turen til havgapet, der Kjellrun Johanna Eik jobber som ergonom. Hun er utdannet fysioterapeut. Teamet rundt Eik kartlegger, vurderer, kommuniserer, undersøker, forebygger – og en sjelden gang behandler. Muligens et litt uvanlig sted å møte en fysioterapeut i full sving. Les mer om Eiks arbeidsdager på de neste sidene! August bød på studiestart – også i år! Vi har tatt en prat med studenter og ansatte ved fysioterapiutdanningene i Tromsø og Oslo. I Tromsø har de nemlig hatt de mest fornøyde studentene i lang, lang tid. I Oslo finner vi den største fysioterapiutdanningen, med 225 studenter per kull. Praksisplasser er et tema vi ikke kommer utenom når vi snakker med studenter og lærere på de to stedene. To steder – to landsdeler. Med to helt ulike forutsetninger med tanke på tilgang til relevante praksisplasser. Relevante praksisplasser, som ifølge både studentene og lærerne er helt nødvendige for å utdanne kompetente fysioterapeuter. Bjørn Fossan er kanskje et navn du har hørt? Han har nå gått av med pensjon. Sjefsfysioterapeuten ved Olympiatoppen i Oslo i en årrekke. Drømmejobben – tenker nok mange. Fossan ser ut til å være enig. Les om hvordan Fossan havnet der han havnet, og ikke minst hvorfor han aldri dro. På fagsidene kan du denne gangen fordype deg i fysioterapibehandling på norske sykehjem – erfaringer fra seks fysioterapeuter. Bak artikkelen finner vi forfatterne Bjorheim Bøe, Dahl-Michelsen og Wiken Telenius. Den neste artikkelen belyser elektrotermisk krymping av leddbånd (hånd) – etterfulgt av sansemotorisk trening. Rigone, Zoltan Rigo og Vaksvik er forfatterne bak artikkelen, som konkluderer med at de nevnte tiltakene viser seg lovende for denne typen ligamentskader.
4 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 ARBEIDSHELSE 6 Fysioterapi i felten: Les omhverdagen til fysioterapeut Kjellrun Johanna Eik og helseteamet ved Kårstøanlegget i Rogaland. Anlegget sysselsetter rundt 700 arbeidstakere. AKTUELT 16 Nytt fra fysioterapeuten.no 18 Navigerer utdannelsenmot miljø og bærekraft 22 Nok praksisplasser og tett oppfølging gir motiverte studenter 24 Studiestart: – Normalt å føle seg overveldet 25 – Det blir heftig, men gøy! 26 Bjørn Fossan pensjonerer seg etter et helt yrkesliv i idrettsmedisinen: – Det er verdens beste fagmiljø F Fysioterapeut Kjellrun Johanna Eik har arbeidstittel ergonom i helseteamet ved Kårstøanlegget. Foto: Kathrine Schmidt. Innhold Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist MSc fysioterapeut Lone Omholt Lossius tlf. 457 21 663 lossius@fysio.no F Studiestart ved OsloMet - storbyuniversitetet. Over 200 nye studenter ble ønsket velkommen. Foto: John Strupstad. 24 6 26 F Bjørn Fossan pensjonerer seg etter nesten tre tiår ved Olympiatoppen. Foto: Lone Omholt Lossius.
FAG 30 Vitenskapelig artikkel: Fysioterapibehandling til beboere med langtidsopphold i norske sykehjem. En kvalitativ studie av fysioterapeuters erfaringer 36 Vitenskapelig artikkel: Langtidsresultater etter elektrotermisk krymping av leddbånd i håndledd og sansemotorisk trening: En kohortestudie 42 Doktorgrad: Motorisk funksjon hos spedbarn i primærhelsetjenesten FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 46 Kurskalender 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 4/23 5 ABONNEMENT Norge: 1.100 kroner. Utland: 1.150 kroner. Offentlige institusjoner: 950 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kamilla D. Bye, kb@hsmedia.no Tlf. +47 478 53 007 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett Kirsten Stiansen, ks@fysio.no Tlf. 413 18 188 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 4.2023/90 Redaksjonen avsluttet: 30. august 2023 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Kathrine Schmidt Foto uten byline: Colourbox.com F Fysioterapeuter som jobber på langtidsavdelinger i sykehjemmener at de har relevant kunnskap om lindrende behandling og omsorg i livets sluttfase - og således er en ubrukt ressurs. SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 18 F Universitetslektor Åse Bårdsen, studieleder Liv Johanne Nikolaisen og førsteamanuensis Filip Maric ved UiT. 30
6 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 Kjellrun Johanna Eik jobber på Europas største prosessanlegg på Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland. Arbeidstittel: ergonom. Eik beskriver en utfordrende og variert arbeidshverdag i et tverrfaglig helseteam.
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 7
8 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 Markene under Kårstø ble tidligere brukt til landbruksproduksjon. I dag har området fått et tydelig industrielt uttrykk. På fjorden regjerer sterke bølgekrefter og sørger for et landskap som aldri hviler. På land er det olje- og gassgiganten Equinor som står for arbeidsaktiviteten – som i likhet med havet, preges av konstant bevegelse. Hva har prosessanlegget på Kårstø med fysioterapi å gjøre, tenker du kanskje? Ganske mye, skal det vise seg. Arbeidstittel: ergonom Behovet for en kontinuerlig drift på Kårstøanlegget sysselsetter rundt 700 menn og kvinner. Arbeidsstokken inkluderer drifts- og vedlikeholdspersonell, som mekanikere, automatikere og elektrikere. Prosjektarbeidere, utviklere, ingeniører, økonomer, HMS-personell og en bedriftsledelse. I tillegg finner vi en egen helse- og arbeidsmiljøavdeling på anlegget. I motsetning til flere andre store selskap, som leier inn eksterne bedriftshelsetjenester, har Equinor ansatt sine egne til å drifte denne avdelingen. I bedriftens «helseteam» jobber fysioterapeut Kjellrun Johanna Eik. Hennes arbeidstittel: ergonom. Som ergonom jobber Eik med ergonomi, helse og arbeidsmiljø, med «H-en» i HMS. Teamet hennes har mange ulike arbeidsoppgaver på anlegget. – Den viktigste er å ivareta alle de ulike yrkesgruppenes arbeidsaktiviteter, forklarer Eik. For teamet handler dette aller mest om helsefremming – og om å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom. – Bedriftens mål er at alle som jobber her skal være like friske når de forlater arbeidsplassen, som da de kom. Møt teamet Eik har tatt imot oss ved hovedinngangen til anlegget og låst oss inn forbi resepsjonen i hovedbygget, som ligner et hvilket som helst annet næringsbygg. Vi har fått utdelt hvert vårt gjestekort sammen med en streng beskjed om å holde oss i nærheten av verten vår til enhver tid. – Det er jeg som har ansvaret for dere så lenge dere er på anlegget, sier Eik og leder oss videre innover i korridoren. Fysioterapi i felten En tredjedel av all gass fra norsk kontinentalsokkel leveres til Kårstø prosessanlegg. Her splittes gassen til produkter som etan, propan, butan, nafta og kondensat. Gassen eksporteres videre ut i Europa. Anlegget, som anses som Europas største i sitt slag, ligger værhardt til i Tysvær kommune ved Boknafjorden nord i Rogaland. Kranset inn av grønne sletter og det åpne havgapet. TEKST Lone Omholt Lossius, fysioterapeuten@fysio.no FOTO Kathrine Schmidt
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 9 Hun taster koden sin igjen, og låser oss inn i en ny avdeling, i nok en avgrensa sone. – Velkommen, det er her vi i helseteamet holder til! Teamet hun referer til består, utover henne selv, av en yrkeshygieniker, en lege og to sykepleiere. Kontorene deres ligger på rekke nedover gangen, og i enden finnes et lite møterom. Det er ingen behandlingsbenker å se. Utover det obligatoriske skjelettet, som står litt bortgjemt i et hjørne på Eik sitt kontor, er det lite som avslører at det er her helseteamet hører til. – Vi har et eget undersøkelsesrom til bruk for arbeidsrelaterte skader eller lovpålagte risikobaserte helseundersøkelser, oppklarer Eik. En klinisk fysioterapeutisk undersøkelse utfører hun bare en sjelden gang om det skulle være behov for det, for eksempel i forbindelse med arbeidsrelatert skade. Men, arbeidshverdagen består generelt av andre oppgaver enn konsultasjoner. Med rundt 700 ansatte og et helseteam på fem stykker, er det ikke rom individuell behandling. – Det hender jo en gang imellom at noen hiver fatt i meg: «Kan du ikke komme bortom en tur på kontoret? Jeg er usikker på om jeg sitter riktig på stolen.». – Da er det viktig å se på hele kontorergonomien: stol, bord, skjerm, lys, mus og tastatur, forklarer Eik. Enkelte ganger kan Eik ha litt vanskelig for å si nei til forespørsler av denne typen. Hun gir individuelle konsultasjoner i «enkeltdrypp», som hun kaller det. – Men, vi kan ikke fotfølge alle som jobber her, underOfte kledt i vernetøy Fysioterapeut Kjellrun Johanna Eik har arbeidstittel ergonompå Kårstøanlegget. Her er hun sammenmed verneombud og prosessoperatør Anne Ådland.
10 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 streker hun. Og det virker logisk nok. Skal hele den store arbeidsstokken kunne nyttiggjøre seg kompetansen som ligger i helseteamet, sier det seg selv at ressursene må fordeles. Spiller hverandre gode Eik har samlet teamet på møterommet. Praten går. Snart befinner kollegaene seg dypt engasjert i samtale. De utveksler faglige betraktninger, og iblant all «fagpraten» deler de raust av godord om hverandre. Arbeidsfeltet ergonomi og arbeidshelse er felles, men den faglige bakgrunnen og fagkompetansen innad i teamet er ulik. – Vi kjenner hverandres svakheter som jeg pleier å si, ler bedriftslege Bjørn Steinar Hauge. – Det jeg mener er at det er lav terskel for å innrømme at man enkelte ganger kommer til kort med sin fagkunnskap. Og kanskje er humoren og den gode tonen blant nøkkelfaktorene for at kollegene i temaet trives og har jobbet
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 11 så godt sammen over flere år. Siden 2008 har de vært den samme gjengen. Det er omtrent 15 år med godt arbeidsfellesskap. Kanskje lengre enn hva de fleste avdelinger kan skilte med? 15 år hvor kollegaene har kunnet lære hverandres fagfelt og -kompetanse å kjenne. – Vi kjenner hverandre. Av og til føler vi at vi vet hva Kjellrun vil svare selv om hun ikke er til stede på møtet, forteller bedriftssykepleier Anne Gunn Nicolaysen. Som med ett går i gang med å fortelle hva Eik pleier å legge vekt på, og anser som viktige ergonomiske tiltak. Det nære tverrfaglige samarbeidet mener de alle at er helt avgjørende for å fremme god helse blant de ansatte på anlegget. – Vi rådfører oss på tvers av fagene. Og spiller hverandre gode. Slanger og apekatter Skulle en akutt skade oppstå på anlegget, og det blir behov Dokumenterer arbeidsforhold Fysioterapeut Kjellrun Johanna Eik er utstyrt med dynamometer og Ipad når arbeidsforholdene på anlegget skal kartlegges og dokumenteres.
12 FYSIOTERAPEUTEN 4/23
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 13 for førstehjelp, står helseteamet klart til å bistå. Men, ifølge dem, er det få som skader seg her, på tross av at mange av de ansatte utfører arbeid under det mange ville kalle litt «røffe» omgivelser. Nei, teamet er langt mer opptatt av å forebygge. Skal de klare den store oppgaven de er satt til, nemlig å ivareta god helse i den varierte yrkesaktiviteten på anlegget, kan de ikke bruke tiden på brannslukking. God arbeidshelse handler i bunn og grunn om god forebygging mener de, og legger lempelig innsatsen her. Det kan noen ganger by på pedagogiske utfordringer. Å få arbeidsstokken til å se verdien av en forebyggende strategi er ingen enkel oppgave. Helse- og arbeidsmiljøteamet mener mange lett kan bli litt for fokusert på oppgaven de har fremfor seg. Og er i møtet med en kronglete tilkomst villige til å bli «slange og apekatt» for å få jobben gjort. – Det er vanskelig å komme inn i hodene på folk som har jobbet på samme måte i flere år, forklarer Hauge. Forebygging som strategi Teamet fokuserer på å identifisere risikofaktorer og redusere sannsynligheten for at uønskede arbeidsrelaterte skader og belastninger skal oppstå. Slik kan de negative helsekonsekvensene reduseres for de ansatte. Muligheten til å legge innsatsen sin i en slik forebyggende tilnærming, i et selskap som legger til rette for dette, anser ingen av dem som noen selvfølge. – Alle her i teamet har tidligere måttet kjempe for å bli hørt, forklarer Hauge. Ifølge han var holdningen til arbeidshelse-risiko lenge at «slik er det bare». Ergonomi var det siste som ble «oppdaget». Det var liten forståelse for at arbeidsrelatert risiko kunne styres. Men noe har skjedd de siste 10 årene, skal vi tro helseteamets beskrivelser. Teamet forteller om en ledelse som har tatt bevisste valg for å prioritere forebygging, og de opplever nå at arbeidsfeltet deres blir tatt på høyeste alvor. Forebyggende arbeid har blitt en strategi fra øverste hold. – Det handler om en modenhet i organisasjonen. Bevisstheten rundt ergonomi og arbeidshelse har blitt mye større, forklarer Hauge. En variert arbeidshverdag Hva driver helse- og arbeidsmiljø teamet med? Og hvilke arbeidsoppgaver venter en fysioterapeut på et gassanlegg? De forebyggende tiltakene som iverksettes her er mange, og det er en variert arbeidshverdag som beskrives: Møtevirksomhet, risikovurderinger, internundervisning om forebyggende og ergonomiske tiltak, bidrag under helseundersøkelser av arbeidsstokken og rådgivning i enkeltsaker. Alle arbeidsaktiviteter skal vurderes og helserisiko skal kartlegges. Et arbeid som ofte innebærer tett samarbeid med bedriftens vernetjeneste. Som ved de fleste andre arbeidsplasser, er heller ikke arbeidet på anlegget risikofritt. Belastningen og risikoen som de ansatte kan utsettes for viser seg å være like variert som arbeidsoppgavene i den store og sammensatte arbeidsstokken. Eik forteller at arbeidet på kontor, hvor den ansatte utsettes for statisk kontorarbeid, kan være én risiko for muskel- og skjelettplager. Men at de ansatte som befinner seg ute i felt, som utfører oppgaver som krever en viss fysisk styrke, også over tid kan utsettes for kroppslig slitasje. På med vernetøy og ut i felt! Eik er ofte kledd i vernetøy når hun er på jobb. Også vi får instruks om å kle oss om når vi blir med på ut på en inspeksjon ute på anlegget. For Eik er den fysiske nærheten til arbeidet som foregår her, og helserisikoen som kan følge med, en viktig del av jobben. Tilstedeværelsen på anlegget
14 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 er helt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb som ergonom, forteller hun. – Praten med de ansatte på anlegget er utrolig viktig. Her får jeg masse informasjon. Jeg må samarbeide med de som forstår arbeidet langt bedre enn meg, og som kjenner det på kroppen. Og det er viktig å samarbeide og hjelpe ledelsen med å håndtere, og eventuelt redusere, risikoen. Det er de som «eier» risikoen, forteller hun. Eik har tatt «padden» med ut på anlegget. Ofte dokumenterer hun forhold ved ulike arbeidsaktiviteter på denne. Informasjonen hun lagrer her brukes inn i sikkerhetsvurderingen – og for å dokumentere utbedringsprosesser. Verneombud og prosessoperatør Anne Ådland møter oss på sykkel. Sammen viser de oss et mindre område av anlegget som de har jobbet med i lengre tid. En stor ventil med dårlig tilkomst for operatørene skapte risiko for en høy arbeidsbelastning. Løsningen? En trapp. En tilkomsttrapp. Deler av Kårstøanlegget er gammelt, uendret fra tiden da det først ble reist. Ikke alle løsninger er «up to date». Og på runden får vi inntrykk av at det ofte handler om å sikre en bedre tilgang til ulike ventiler og utstyr på anlegget for dem som skal overvåke prosessene. Bedre fysiske arbeidsforhold. I tilfeller kan det være snakk om å reise et stillas. Eller få på plass et oppheng til en slange på drøyt tjue kilo som noen skal slippe å løfte unna. Det virker kanskje opplagt at de som jobber som operatører på anlegget ikke skal måtte klatre, stå på tå eller strekke seg for å gjøre jobben sin, men Eik forteller at slike utbedringsprosesser kan ta tid, eller nedprioriteres helt. Da må Eik og kollegaene presse på. – Vi finner oss ikke i å høre unnskyldninger som at området nesten ikke er i bruk. Å vurdere en belastning Noen av arbeidsforholdene vi observerer ute på runden vår er ganske opplagte, også for den som ikke til daglig jobber med å vurdere arbeidsforhold og helserisiko. Det støyer høyt fra kompressorer og vifter på anlegget, i noen områder mer enn andre. Alle ansatte – og besøkende – er utstyrt med lyddempende hørselsvern, og visse steder får man bare oppholde seg i en begrenset tid. Vi følger Eik og operatør Ådland opp en trapp og ut på toppen av enmodul. Her stopper vi ved en av de mange ventilene, og får vite at den belastningen kroppen utsettes for når en av mange ventiler skal skrus på, også potensielt kan utgjøre en helserisiko. En av ergonomens oppgaver er derfor å måle den styrken som kreves for å ratte ventiler. Ved hjelp av et dynamometer måles kraften sommå til for å åpne eller stenge ventilen. Også antall omdreininger blir telt.
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 15 – Det skal være maks 200 newton for å åpne eller lukke ventilen, men dette kan variere ut fra type og størrelse på ventil og størrelse på ventilratt, forklarer Eik. Plutselig blir begrepet arbeidsbelastning veldig målbart. Og løsningen på problemet? Enmoped eller «karmøyvinsj» kan benyttes for å lette arbeidet med å sku på ventilen. – Eller teknisk løsning med en aktuator, som åpner eller stenger ventilen, forklarer Eik, som har en fagterminologi og et vokabular som kanskje ikke helt er som hos enhver fysioterapeut. Vi går videre på runden. Måler. Vurderer. Inne i en stor hall ligger det et par menn under en stor turbin og skrur. Arbeidsstillingen ser kronglete ut. Eik prater med mennene. Litt om arbeidsforhold, men aller mest om vær og vind. Hun noterer. Og tar bilder med padden. Før vi går videre igjen. Vi beveger oss rundt på anlegget med de ulike måleverktøyene Eik har med seg i en liten koffert. Men Eik er bevisst på at det også finnes arbeidsbelastninger og risikofaktorer vi ikke kommer til å se på runden. Som kan være mer vanskelig å få øye på. Og vanskelig å måle. – Det er mange som jobber på anlegget. Det er klart at vi også har psykososiale risikofaktorer, og de må håndteres på lik linje med de andre risikoene vi har her på anlegget, understreker hun. Himmelen over Kårstø er urolig. Skiftende. Bølgene tar ingen pauser. Det er uventet fredelig på anlegget, til tross for støy – og høy arbeidsaktivitet. Et par anleggsarbeidere sykler forbi oss. De fargekodete hjelmene skal fortelle hvilken arbeidsgruppe de hører til. Eik kikker på oss fra under sin hvite helse- og arbeidsmiljøhjelm. – Nå tror jeg det er på tide med lunsj. En anleggstaxi skysser oss tilbake til hovedbygget, og vi avrunder en innholdsrik formiddag sammen med resten av helse- og arbeidsmiljøteamet inne i kantina. n
16 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 – Etter førti års arbeid for pasienter som ikke selv har hatt ressurser til å ta opp kampen mot feilbehandling og manglende etterlevelse av rettigheter i helsevesenet, har Norsk Pasientforening (NPF) blitt tvunget til å legge ned virksomheten, skriver foreningen i en pressemelding. Norsk Pasientforening (NPF) ble opprettet i 1985 og er en uformell klageinstans for pasienter. Pasientforeningen er ikke en medlemsorganisasjon og er derfor avhengig av bevilgninger fra statsbudsjettet. Denne støtten ble fjernet i årets statsbudsjett. Nå legger NPF ned virksomheten. – Regjeringen svikter pasienter og pårørende i sårbare situasjoner, skriver foreningen i pressemeldingen. Pasientforeningens styreleder Olav Røise mener at det økende behovet for helsetjenester skulle tilsi at tilbudet fra en uavhengig virksomhet som NPF burde bygges opp, ikke legges ned. – Det meste går bra i helsevesenet. Men skjer det feil, blir ikke feilene håndtert slik de burde håndteres. Det er bukken som passer havresekken, når klager håndteres av det samme miljøet klagene rettes mot, sier Røise i meldingen. Etter nedleggelsen anbefaler Pasientforeningen de som har utfordinger i møte med helsetjenesten og trenger råd, veiledning eller hjelp i saker relatert til pasientrettigheter å ta kontakt med Pasient- og brukerombudet. Norsk Pasientforening legges ned Les mer på fysioterapeuten.no De som har god kondisjon tar færre medisiner mot angst og depresjon, viser forskning. – Vi finner at folk med bedre kondisjon tar ut færre medisiner mot depresjon og angst på apoteket, sier forsker og førsteamanuensis Linda Ernstsen ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU til Gemini. En gruppe forskere tok utgangspunkt i den store HUNTstudien, Helseundersøkelsen i Trøndelag. Siden 1984 har 250.000 trøndere deltatt frivillig med sine helseopplysninger. Disse opplysningene kan forskere blant annet bruke for å anslå hvor god kondisjon folk har. Tallene er hentet fra den tredje runden med datainnsamling, HUNT3. Man sammenlignet dataene fra HUNT3 med opplysninger fra Reseptregisteret, som er en oversikt over medisinbruken i Norge. – Bedre fysisk kondisjon kan altså se ut til å redusere behovet for angstdempende midler og antidepressiva, sier førsteamanuensis Ernstsen til nettstedet. Forskerne kan bare se hvor mye medisiner folk har tatt ut fra apoteket. Man kan ikke se om folk faktisk bruker disse medisinene. – Det er likevel grunn til å anta at personer som får utskrevet et legemiddel på resept har større plager enn dem som ikke oppsøker lege, sier førsteforfatter Audun Havnen, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. En vitenskapelig artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening viser at mange over 70 år innehar en mild grad av kognitiv svikt. Studiene artikkelen baseres på heter HUNT 4 70+ Trondheim og HUNT 4 70+ Nord-Trøndelag. Totalt inngikk 1.719 personer i studiens analyser, av totalt 5.163 inviterte. Forekomsten av demens og mild kognitiv svikt ble beregnet ved å dele antall personer med henholdsvis demens og mild kognitiv svikt med totalt antall personer i utvalget. Resultatene ble presentert for hele utvalget og inndelt etter kjønn, aldersgrupper, utdanning og bostatus. – Demensforekomsten i Trondheim ble estimert til 16,2 % for personer i aldersgruppen 70 år og eldre etter vekting for skjevt frafall med hensyn på alder, kjønn, utdanning og andel sykehjemsbeboere, leser vi av artikkelens resultater. Videre var demensforekomsten høyere blant kvinner enn blant menn. Forekomsten var lavest hos demmed høyest utdanning. Vektet forekomst av mild kognitiv svikt ble beregnet til 35,6 %. Høy forekomst av kognitiv svikt blant eldre God kondisjon fører til færremedisiner mot angst og depresjon
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 17 66 85 04 60 | FEKJAN 29, 1394 NESBRU | FUNCTIONAL FITNESS | BASISTRENING | KONDISJON | STYRKE Når kvalitet teller! Hos Sportsmaster finner du Norges beste utvalg av utstyr og apparater til trening og rehabilitering. Besøk vårt 600m2 showrom på Nesbru i Asker, eller klikk deg inn på www.sportsmaster.no for å se hele utvalget. Sportsmaster tredemølle T210 BT 20.000,- eks. mva. Lexco LM117 Seated Leg Press 29.040,- eks. mva. Lexco ergometersykkel LU7 20.240,- eks. mva. Team Ingebrigtsen 20år 2003-2023
18 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 Hva skal en fysioterapistudent lære? Hva skal et treårig pensum romme? Er læren ommiljøansvar og en bærekraftig fagutøvelse like «basalt» som anatomi og fysiologi, i utdanningssammenheng? Uten tvil, skal vi tro kollegaene ved bachelorprogrammet ved UiT Norges arktiske universitet. TEKST Lone Omholt Lossius fysioterapeuten@fysio.no FOTO Kirsten Stiansen Fysioterapeuten er i Tromsø for å intervjue tre av kollegaene ved bachelorprogrammet i fysioterapi: Førsteamanuensis Filip Maric, universitetslektor Åse Bårdsen og studieleder Liv Johanne Nikolaisen. Sammen har kollegaene tatt flere aktive grep for å bringe miljø- og bærekrafttematikk inn på studieplanen. Hva er basal fysioterapi? Maric sitt engasjement for bærekraft i fysioterapi strekker seg flere år tilbake. Han har lenge holdt et våkent blikk på det som rører seg i feltet, nå her ved Universitet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet, hvor han underviser på bachelorprogrammet i fysioterapi. Sammen med kollegaene, har Maric jobbet med å få på plass flere endringer i studieprogrammet. Endringer som kollegaene håper kan bidra til å trekke utviklingen av fysioterapifaget i en mer bærekraftig retning. Gjennom at fysioterapeuter, allerede under utdannelsen, i større grad vil tenke over eget miljøavtrykk og være seg bevisst profesjonens samfunnsansvar. Maric er opptatt av nytenking, og av at faget anerkjennes som noe langt mer enn hva kanskje de fleste anser som «basale fag». – Jeg er ikke fan av begrepet «basalt» når det kommer til fysioterapikunnskap. For hva består egentlig faget av? Vi kan vel være enige om at også du, en fysioterapeut i jobben som journalist, praktiserer fysioterapifaget? «Verden brenner!» I rundt tre år har kollegaene drevet en prosess med sikte på å engasjere studentene i spørsmål om miljøhensyn, bærekraft og nytenkning. Studieprogrammet har fått en ny og utvidet agenda: Kunnskap om bærekraft, innovasjon og miljøhensyn skal skape en økt forståelse for koblingen mellom helse, miljø og samfunn hos studentene. En kompetanse nødvendig for å møte dagens komplekse helseutfordringer, mener kollegaene. – Vi trenger studenter som kan andre ting enn hva de kunne tidligere. Verden brenner! Slår Bårdsen fast. Universitetslektor Bårdsen har vært ansatt ved UiT siden 1997. Hun beskriver en historisk utvikling i hvordan det har blitt undervist i faget. – Det har blitt lagt mest vekt på de mer «konkrete» fagene, som anatomi og fysiologi. Og da er det jo også disse fagene studentene har blitt mest opptatt av. Nå er noe, ifølge henne, imidlertid i ferd med å endres. – Det er kanskje først de seneste årene at noe for alvor har skjedd. – Som samfunnsborgere må fysioterapeuter kunne andre ting enn studentene tradisjonelt har blitt undervist i. Bårdsen veier ordene, og smiler forsiktig. For henne er dette opplagt. Selvfølgelig skal fysioterapeuter forholde seg til samfunnet – så vel som til individet. Det er tanker hun har båret med seg i lang tid. – Vi vet i dag mye om hvordan omgivelser og samfunn påvirker helse. Vi ønsker at fysioterapeuter skal kjenne seg kompetente til å arbeide med denne type spørsmål. En helsetjeneste i endring Innfallsvinkelen i arbeidet med å bringe bærekraft inn i studieprogrammet har vært noe forskjellig for de tre kollegaene. Studieleder Nikolaisen beskriver sitt engasjement som aller mest forankret i hvordan hun mener helsetjenesten må endres for å møte framtidens behov: Hvordan skal fysioterapeuter organisere seg i den nye helsetjenesten? Hvordan skal prioritereringer skje? Hvilke oppgaver skal fysioterapeuten ha? – Dette er også spørsmål om bærekraft, mener hun. – Setter vi virkelig inn støtet i de mest potente tiltakene? Sett i et folkehelseperspektiv? Bærekraft inn i studieplanen Anledningen til å sette fart på fysioterapeuters evne til å tenke nytt på faget bød seg for studieledelsen for et par-tre år siden. Våren 2019 vedtok regjeringen Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Året etter kom studieledelsen i Tromsø i gang med å gjøre endringer i programmets to folkehelseemner i form av utvidelse fra totalt 15 til 20 studiepoeng, nye læringsutbyttebeskrivelser og ny undervisning. Nå kunne bærekraft for alvor settes på agendaen. – Det var på mange måter en «lucky coincidence». Det ga oss en inngang til å starte samarbeidet på dette feltet. Vi kunne begynne å tolke hva vi skulle legge inn i begrepene «samfunnets bærekraft» og «folkehelse». Det var der vi begynte, forklarer Maric. Resultatet av samarbeidet ble nytt navn og revidert innhold i emnet, samt et nytt tredjeårsemne utformet sammen med bachelorprogrammet i ergoterapi. Allerede i andre semester skulle studentene introduseres for tema bærekraft. Kollegaene forteller at målet var at studentene skulle introduseres tidlig for temaet bærekraft, og at emnet i tredje semester skulle bidra til økt kunnskap og kompetanse om tematikken. Mottakelsen blant studentene beskriver de som delt. For noen ga temaet bærekraft mening. Andre opplevde emnene som ganske fjernt fra hva de hadde sett for seg å lære. De tre kollegaene er imidlertid trygge på at de nye emnene både er relevante og nyttige for fysioterapeutstudenter. Og at innholdet samsvarer med utdannelsens lovpålagte formål. – Vi ser ofte til forskriften når vi planlegger undervisning, forklarer Nikolaisen. Ligger litt etter Ifølge Bårdsen var det på høy tid at de nevnte endringene i studieplanen kom på plass når de gjorde. – Den offentlige samtalen om bærekraft har blitt mer og mer påtrengende. Jeg tror vi kom dit at vi forsto at «nå må vi også ta grep her». Navigerer utdannelsenmot miljø og bærekraft
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 19 Maric er enig med kollegaen. Han forteller at som faggruppe ligger fysioterapeutene litt etter når de måles opp mot andre helseprofesjoner. At sykepleierne og ergoterapeutene har jobbet med feltet i over 10 år, og at det innen medisinen, historisk sett, finnes lange tradisjoner for samfunnsengasjement med mange leger som er aktivister. – Hvis vi sammenligner har Verdensforbundet for ergoterapeuter hatt en satsning på miljømessig bærekraft siden 2012. Verdensorganisasjonen for fysioterapeuter på sin side, kom med en posisjoneringserklæring først i fjor, hevder Maric. Han legger til at posisjonserklæringen ble vedtatt under verdenskongressen i fysioterapi i Dubai i år med ett hundre prosent av stemmene. – Likevel, som fag, er vi sent ute i feltet. «Behandleren av individet» Det er kanskje på sin plass å spørre om hvorfor fysioterapeuter er så sene på banen når det kommer til å integrere bærekraft i faget? Hvorfor sykepleierne, legene og ergoterapeutene ligger foran med sine grep? Ingen av kollegaene ønsker å komme med noen fasit. Ordet identitet nevnes. Har fysioterapeuten tradisjonelt hatt sin identitet tettere knyttet opp mot behandleren enn mot samfunnsborgeren? Nikolaisen tar oss tilbake til historien. – Identiteten vår har kanskje vært litt «fastlåst»? Hva fysioterapi er, og hva man skal kunne. Faget skal jo allerede inneholde så mye. Kanskje har vi ikke hatt det samme rommet tilgjengelig, til å være opptatt av samfunnsspørsmål? For lite rom til andre interesserer og engasjement? Nikolaisen peker på fysioterapeutens rolle i helsevesenet, som hun også mener er litt fastsatt. Kollega Bårdsen er enig i disse refleksjonene. Hun peker også på en tydelig orientering rundt behandlerrollen. – Denne henger kanskje sammen en slags pliktfølelse? Maric kan vise til forskning som underbygger det faktum at fysioterapi som fag er litt mindre samfunnsorientert, sammenlignet med andre helseprofesjoner. – Ergoterapifaget for eksempel, åpner litt mer opp for pasientens omgivelser. I fysioterapien har vi vært litt mer individ- og kroppsorientert. Historisk sett. Han skynder seg å legge til: – Dette handler kanskje mest om mangel på tid og ressurser. Bårdsen mener at slike funn som Maric nevner også understreker at endringene de har utført i studieplanen har vært riktige. Hun tror at et lavt samfunnsengasjement blant annet kan sees som et resultat av lite undervisning om miljø og bærekraft og om betydningen av omgivelsene. – Vi ønsker at studentene skal anse disse temaene som en selvfølgelig del av faget, sier hun. En energisk profesjon At kollegaene mener samfunnsengasjementet til fysioterapeuter har et forbedringspotensial, er tydelig. Men skal, eller bør, alle Med blikk for bærekraft Førsteamanuensis Filip Maric, universitetslektor Åse Bårdsen og studieleder Liv Johanne Nikolaisen.
20 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 helseprofesjoner engasjere seg i samfunnsspørsmål? – Er det ikke OK at fysioterapeuter er mest opptatt av, og mest kompetente på individet? – Som faggruppe tror jeg vi har hatt nitti prosent fokus på individet, selv om det kanskje høres dramatisk ut, sier Maric. Han mener det er helt grunnleggende å forstå at individet lever livet sitt, og beveger kroppen sin, i et miljø. Han beskriver fysioterapeuter som en energisk profesjon. Hvordan skal fysioterapeuter prioriteres som ressurs? – Hva mer kan vi bidra med om vi legger en større del av energien vår i samfunnet? Jeg er veldig nysgjerrig på en «femti–femti»- fordeling. Kollega Bårdsen legger til: – Ja, en større del av energien til å bidra til helsefremmende nærmiljø og lokalsamfunn. Ingen av de tre er bekymret for at et økt fokus på samfunnsspørsmål skal føre til at fysioterapeuter mister sin kompetanse i å behandle individet. – Vi er ikke ute etter å slutte å behandle individet. Vi er ute etter å forstå individet på en utvidet måte, understreker Bårdsen. – Som flettet tettere sammen med sine omgivelser. Essensen av en fysioterapeut Hva skal fysioterapeuter være opptatt av? I kjernen av dette ligger kanskje spørsmålet om fysioterapeutens – fagets – essens? Nikolaisen forklarer at dette er spørsmål de har måttet diskutere seg imellom i arbeidet med endringene i studieprogrammet. For hvilke kunnskaper må ligge til grunn for å bli fysioterapeut? Kollegaene presiserer at endringene i studieprogrammet ikke bare er et resultat av en ny nasjonal retningslinje. De mener de har tatt flere aktive valg for å bringe bærekraft inn i pensumet for fysioterapistudentene. For dem har det vært opplagt, men noen vil kanskje spørre om hva som har måttet vike for at dette skulle få plass? – Er ikke pensumet til fysioterapistudentene presset nok fra før? – Vi ser det ikke på den måten. Heller mer som en dreining av faget. Vi har åpnet noen dører, og ser hvor det tar oss, sier Nikolaisen. «Fysioterapi er ikke en øy» Det høres jo flott ut. Fysioterapeuter skal være bevisste på samfunnet – i tillegg til å være dyktige behandlere. Kan utdannelsen romme at dette? – Helt konkret, dette innebærer vel en prioritering? Av innholdet i bachelorprogrammet? Og hva med de studentene som opplever at de ikke kan nok når de er ferdige? Nå skal de kunne enda mer? – Jeg tror ikke fokuset på bærekraft går på bekostning av andre viktige emner i fysioterapi. Vi har ti pluss ti studiepoeng i folkehelseemner som vi kan fylle med det vi anser som relevant, forteller Maric. Kollegaene presiserer også at det ikke er forventet av studentene at det skal kunne alt når de er ferdige. Og at også samfunnsspørsmål skal være en del av «alt» studentene må lære, mener de tre kollegaene må anses som en selvfølge. – Fysioterapifaget er ikke en øy. Å være orientert om samfunnsspørsmål er en del av faget, avslutter Bårdsen. n Fra 2022 har 117 fysioterapeuter deltatt på vår kursrekke med påfølgende eksamen. Vi fjerner myter og tar manipulasjon bort fra biomekanikk og inn i moderne smertevitenskap. Etter kurset kan du manipulere lovlig, jamført helsepersonelloven. Kurset holdes av manuellterapeutene Ole Langeland og Tord Moen. Kurs i manipulasjon for fysioterapeuter Oslo Alfacare • Del 1: 18.-20. oktober 2023 • Del 2: 15.-17. november 2023 • Pris fra kr 12.000,- Les mer og meld deg på via www.fysioterapikurs.no eller https://www.deltager.no/arrangement/eventsetup. aspx?id=423655 Øvrige kurs: Teiping og manuelle teknikker Sandnes, Movon med Tord Moen 14.12. 2023 – https://www.deltager.no/arrangement/ eventsetup.aspx?id=433685 Nevrokurs – undersøkelse og behandling av det perifere nervesystemet Sandnes, Movon med Tord Moen 15.12. 2023 – https://www.deltager.no/arrangement/ eventsetup.aspx?id=433692 Refresh manipulasjon Oslo, Alfacare med Ole Langeland og Tord Moen 18.01.2024 – https://www.deltager.no/arrangement/ eventsetup.aspx?id=433717 For mer informasjon send mail til tord.moen@fysioterapikurs.no Følg oss på sosiale medier: https://www.facebook.com/www.fysioterapikurs.no Instagram: the_sportsphysiotherapist Er du fysioterapeut og vil lære deg å manipulere? www.fysioterapikurs.no Uten navn 1 1 24.08.2023 09:56
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 21 Det er flere mangler knyttet til fremtidens helsevesen. En av de fremtidige problemstillingene er at vi ikke vil ha tilstrekkelig helsepersonell for å løse fremtidens helseutfordringer. – Der det er hensiktsmessig anbefaler vi å digitalisere og robotisere helsetjenesten. Dette frigjør hender, hoder og kompetanse som er viktig å bruke, forklarer Kvalitets- og Samhandlingsleder ved Vikersund Bad Rehabiliteringssenter AS, Rune Stangjordet-Eger. De har tatt et tydelig standpunkt om å være førende innen rehabiliteringsteknologi, blant annet med det innovative sirkeltreningskonseptet Biocircuit fra Technogym. Technogym Biocircuit Dette er en digitalisert treningsløsning som kan skreddersys til pasienter, og blir i dag hyppig brukt på Vikersund Bad Rehabiliteringssenter AS. Alle pasienter dette er aktuelt for, utfører en test- og oppsettsrunde. Ved neste treningsrunde vil samtlige innstillinger tilpasses automatisk etter brukerens testresultater. Pasientene trener oftere og mer selvstendig – Det viktigste er at pasientene trener oftere og mer på egenhånd, tillegg til at vi nå kan engasjere flere fag-grupper på huset, forklarer Stangjordet-Eger. Oppsettet i treningsprogrammet vil være basert på nåværende status, hva pasienten har behov for, og hva som er pasientens mål med treningen. Ansatte behøver heller ikke å ha kompetanse knyttet til oppsett av treningsprogrammene, ettersom disse er tilgjengelig digitalt. Samtlige på huset vil dermed kunne bistå som støttespillere i treningen. Bredt utvalg av treningsprogrammer Det er mange programmer som følger med i Biocircuit. Dette byr på både skånsom og effektiv trening for pasientene. Samtidig har de tilgang på alternative programmer for pasienter med andre utgangspunkt. Fra pasient til medlem Delta Treningssenter er et kommersielt treningssenter, og en naturlig del av både drift og pasientoppfølging på Vikersund Bad Rehabiliteringssenter AS. Beboere i lokalområdet kan dermed inngå et betalt treningsmedlemskap som gir tilgang på treningsstudio, basseng og gruppetimer. – Ved stramme budsjetter gir det å ha inntekter fra privatbetalende medlemmer mulighet til å forbedre pasienttilbudet vårt, uten at det belaster interne budsjetter, forklarer Stangjordet-Eger. Samtidig bryter det ned treningsbarrierer under oppholdet, ettersom pasienter vil vende seg til å trene rundt folk som er friske og raske. Hvorfor Technogym? Vikersund Bad Rehabiliteringssenter har lang erfaring med Technogym-apparater. – Jeg opplever Technogym som veldig frempå innen utvikling, og at de har gode apparater av høy kvalitet. De møter de treningsfaglige behovene våre, og jeg opplever Qicraft som en god samarbeidspartner, og rådgivere underveis. Det er noe som skiller Qicraft fra andre treningsleverandører, sier Kvalitets og Samhandlingsleder, Rune Stangjordet-Eger. Vil du vite mer om Biocircuit? Fredrik Rustad Physiotherapist/ Health Specialist +47 952 16 464 fredrik.rustad@qicraft.no https://qicraft.no/ Rehabteknologi for å løse fremtidens utfordringer Helge Haavik, Birgitte Ruud Mojaren og Rune Stangjordet-Eger. Foto: Tonje Lien Wold Her demonstreres Biocircuit Leg Extension. Foto: Tonje Lien Wold ANNONSE Foto: Tonje Lien Wold
22 FYSIOTERAPEUTEN 4/23 Studiebarometeret for fjoråret ble publisert tidligere i år. Fysioterapistudentene ved UiT Norges arktiske universitet ser ut til å være de mest fornøyde fysioterapistudentene her til lands. TEKST John Henry Strupstad, js@fysio.no FOTO Kirsten Stiansen Man kan skåre på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Studentene ved UiT skåret sitt studiested høyere enn de andre tre på nesten alle temaområdene. Høyest skår fikk området «overordnet tilfredshet med studieprogrammet» – hele 4,7 blant Tromsø-studentene. I tillegg skårer studentene i Tromsø områdene praksis, organisering, vurderingsform, sammenheng og læringsutbytte høyt. UiT har skåret best på barometeret i flere år på rad. Hva kan være grunnen? – Skolen legger opp til mye praksis i løpet av utdanningen og vi har totalt 28 uker fordelt på tre år. Dette gjør at vi får en fin blanding av teori og pasientkontakt, sa student Johanne Nikolaisen til Fysioterapeuten tilbake i 2020. Ved UiT har fysioterapistudentene nå 30 uker med praksis i løpet av studieårene, noe som for øvrig er forskriftsfestet. Er det andre faktorer som spiller inn? Fysioterapeuten tok turen til Tromsø for å forsøke å nøste litt i hvorfor studentene der ser ut til å være så fornøyd med studietilbudet sitt. – Alle kjenner alle – Vi får mye oppfølging fra lærerne våre i og med at vi er såpass få studenter. Samtidig gir vi hele tiden ærlige tilbakemeldinger til lærerne våre – som vi kjenner godt, sier studentene Thea Brander, Stine Christensen og Martine Olsen, som vi møter i universitetets lokaler. – Kjenner godt – hvordan da? – De er relativt få, og de følger oss tett gjennom alle fag og emner fra start til mål på studiet. Brander er 1. årsstudent og for tiden i praksis ved Kreftavdelingen ved UNN – Universitetssykehuset i Nord-Norge. Christensen og Olsen er 3. årsstudenter og for tiden i skrivemodus med bacheloroppgavene. – Det er et veldig godt faglig miljø. Vi diskuterer mye fag med både medstudenter og lærerne, forteller Thea Brander. – Jeg opplever at vi er en gjeng høyt motiverte studenter i Tromsø. Jeg tror vi alle her lyst til å bli skikkelig gode fysioterapeuter, fortsetter hun. Liv Johanne Nikolaisen, studieleder ved utdanningen, sier seg enig: – Vi har en unik mulighet til å bli godt kjent med studentene i og med at vi kun er omtrent 10 årsverk på utdanningen. Jeg opplever at vi er gode på å skape et godt miljø og høy motivasjon, både blant studentene og de ansatte – og ikke minst på tvers mellom studenter og ansatte. Det at vi er ei lita Nok praksisplasser og tett opp- følging gir motiverte studenter Motiverte studenter Fra venstre Stine Christensen, Martine Olsen ogThea Brander.
FYSIOTERAPEUTEN 4/23 23 gruppe ansatte på utdanningen gjør at veien er kort fra gode ideer til faktisk handling. Nikolaisen nevner også forventningsavklaringer. – Vi går aktivt inn for å avklare forventninger med studentene på et tidlig stadium, enten det er i starten av studiet, et semester, eller en kortere undervisningsperiode. Dette opplever jeg at vi får til, sier studielederen. Hun får støtte av Thea Brander. – Ja, det er alltid en intro før noe nytt skjer. Dette gjør at vi unngår misforståelser blant ansatte og studenter. Nikolaisen fortsetter: – Vi er opptatt av hva de ulike kullene mestrer godt, men også hva de strever med. Nøkkelordet er oppfølging. Vi har organisert oss med kullansvarlig lærer, som vil si at én person har hovedansvar for å følge kullet gjennom et helt studieår og er nærmeste kontaktperson for alle studentene i den perioden. Videre har vi en dialogbasert evalueringsform, ikke skjemabasert. Studieleder, kullansvarlig og de mest involverte underviserne møter kullet 2-4 ganger hvert semester og har en dialog om livet som student, undervisningen og læringsmiljøet i kullet osv. Slik blir evalueringen en del av læringsprosessen, og vi synes at det er mye lettere å få til når vi møtes og snakker sammen ansikt til ansikt. «Fysiokroken» – Hvordan blir studentene kjent med hverandre hos dere – til sammen er dere vel nesten 140 fysioterapistudenter? Martine Olsen nevner «Fysiokroken» spesielt. – Nesten alle studentene som er «på huset» samles daglig et bestemt sted i lokalene for å spise lunsj. Her har vi eget kjøleskap og en ovn i tilknytning til lunsj-kroken. Her spiser vi, snakker om fag, det sosiale, planlegger ting, for å nevne noe. – Få studenter gjør sitt til at vi blir godt kjent med de fleste. Da sier det seg nesten selv at miljøet blir godt, mener Stine Christensen. Godt system – Jeg tenker at praksisstudiene er viktig for studentene og for utdanninga. Og at det derfor er bra at det praktiske fungerer godt, sier studielederen. – Jeg tror også det er viktig å trekke frem praksisplassene her i nord, fortsetter hun. – Administrasjonen til fakultetet vårt har ansvar for å lage avtaler med og koordinere alle praksisplasser. Samarbeidsavtalene med helseforetak, kommuner og private institusjoner er bygget opp over mange år. Fordelen er at de ansatte ved utdanningen vår ikke trenger å bruke tid på å skaffe praksisplasser. Fakultetet vårt organiserer mange utdanninger som trenger praksisplasser, og det å ha et velfungerende system fører til at det sjelden er usikkerhet ved om vi har nok plasser til alle studentene. Brander, Christensen og Olsen er enige: – Det har aldri vært rot når det gjelder praksis. Vi blir «kastet ut» i praksis noen dager allerede første semester. Det er praksisen vi lærer mest av. Hvordan det er å være fysioterapeut. Det å få mulighet til å bidra fra starten oppleves som viktig og riktig. Thea Brander er for tiden i praksis ved UNN – på kreftavdelingen i tre uker. – Er det «tøft» å oppleve denne pasientgruppen såpass tidlig i studieløpet? – Ja absolutt, men samtidig er det veldig lærerikt. Brander sier hun er glad hun får denne muligheten. – Denne typen praksis fører til både mestring og læring. – Praksisstudiene ser vi er både viktig og inspirerende, sier studielederen. Med blikk for bærekraft Ved UiT har man kastet et ekstra blikk på fremtiden. Folkehelse er inne Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning, noe utdanningen i Tromsø har løst på sin egen måte. Her får for eksempel studentene i oppgave å skrive en historie om hvordan man ser for seg fremtiden som fysioterapeut. «Fri fantasi» er et virkemiddel. – Kreativitet blir anerkjent som viktig for å øve opp evnen til å se for seg noe helt nytt og annerledes, forklarer Liv Johanne Nikolaisen. Hvilke utfordringer som kan oppstå, og hvordan fysioterapeuter kan bidra til å løse de tenkte utfordringene, er et av oppdragene. Fortellingen er en fremtidsfortelling – en unik fortelling per student for det første kullet. Nå kan studentene skrive oppgaven sammen. – Vi var det første kullet som fikk denne oppgaven. Jeg opplevde det som veldig spesielt og «rart», og jeg forstod ikke helt hvorfor vi skulle gjøre dette. Men etter hvert som jeg startet å skrive, ble det veldig interessant, kreativt og spennende, forteller Stine Christensen. Historiene ble såpass interessante at utdanningen bestemte seg for å publisere enkelte av fortellingene i tidsskriftversjon. Tidsskriftet kalte man for «Physiopunk vol. 1», og var et bilag til OpenPhysio Journal (et fagfellevurdert tidsskrift). – Mange har nok fått et nytt syn på hva fysioterapi kan innebære. Fysioterapi er ikke bare rettet mot individer, men vi kan operere på samfunnsnivå – som på et overordnet kommunalt nivå. Akkurat det har vi blitt veldig oppmerksomme på gjennom dette prosjektet, sier studentene. Færre søkere enn ved de andre utdanningene Ifølge Samordna opptak er søkertallene til fysioterapeututdanningen ved UiT svakt nedadgående når det gjelder søkere med fysioterapi som førstevalg. – Hva kan være grunnen til dette, i og med at studentene som går på studiet er såpass fornøyd? – Husk at vi har en nord-norsk kvote på 80%. Dette betyr at de fleste plassene er forbeholdt søkere med nord-norsk tilknytning, forteller Liv Johanne Nikolaisen. – Vi er på ingen måte bekymret per i dag. Vi tar inn 45 studenter hvert år, så selv om søkertallene har gått ned er det godt over dobbelt så mange søkere som har oss på førsteplass enn det er studieplasser til. Men det er nok grunn til å følge godt med i årene som kommer. Andre profesjonsutdanninger har problemer med å fylle studieplassene, og vi merker nok at regionen er utsatt for mindre ungdomskull og fraflytting. Andre studieprogram har redusert den nord-norske kvota for å se om det kan gjøre det mer attraktivt for søkere fra resten av landet. Befolkningsgrunnlaget er med andre ord helt annerledes enn for de andre fysioterapeututdanningene, som opererer uten et kvotebasert inntakssystem. – Det å rekruttere og få folk til å bli værende her oppe er utgangspunktet for hele kvote-ordningen. Dette er viktig for landsdelen, avslutter Nikolaisen. n Studieleder ved UiT Liv Johanne Nikolaisen.
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy