38 FYSIOTERAPEUTEN 4/24 FAGARTIKKEL Barnets stemme: Om barns medvirkningsrett i fysioterapibehandling Stephanie Gomez Holst, spesialfysioterapeut, Arendal kommune og spesialfysioterapeut for barn og unge, Froland kommune. Tidligere fysioterapeut, Sørlandet Sykehus, stephaniegholst@gmail.com. Unni Vågstøl, fysioterapeut, Cand Sient. Førstelektor, Institutt for Helse og Funksjon, Fakultet for Helse- og Sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet. Kristine Risum, førsteamanuensis, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi, OsloMet- Storbyuniversitetet. Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MNFF. PhD, Seksjon for ortopedisk rehabilitering, Avdeling for ortopedi, Oslo universitetssykehus. Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi, Seksjon for revmatologi, Oslo universitetssykehus. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 13. februar 2024. Ingen interessekonflikter oppgitt. Pasienteksempelet er fiktivt, og inspirert av hovedforfatters kliniske erfaringer innen habilitering. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Innledning: Denne fagartikkelen omhandler hvordan fysioterapeuter og annet helsepersonell kan sikre barns medvirkningsrett ved valg av mål og behandling. Hoveddel: For å få fram barnets stemme trenger barn rom for deltakelse. Det innebærer å ta utgangspunkt i og gi plass til barns lekne og spontane væremåte i undersøkelse og behandling. Kommunikasjonen tilpasses barnet, og hverdagsforankrede samtaler kan brukes for å kartlegge hva som er viktig for barnet. Voksne må erkjenne at barn kan ha andre synspunkter enn foreldre og helsepersonell, og disse meningene må tas på alvor i beslutningene av hva som er barnets beste. Avslutning: For å fremme barns medvirkning, må barn ses som subjekter som kan uttrykke meninger både verbalt og kroppslig og som har kunnskap av betydning for deres behandling. Nøkkelord: barns medvirkning, barnesentrert praksis, barns perspektiv. Innledning FNs barnekonvensjon og Norges grunnlov fastslår at alle barn har rett til å høres. Meningene deres skal vektlegges i samsvar med alder og utvikling (1, 2). Reell medvirkningsrett innebærer at barnet får tilpasset informasjon om egen helse (3). Medvirkningsretten medfører rett til å uttale seg, bli hørt og kunne påvirke utfallet som formelt treffes av andre (4). Barnets medvirkning i samarbeidsprosesser gjelder deltakelse, ikke det hele og fulle ansvaret (5). I Norge er 16 år helserettslig myndighetsalder (3). Helsepersonell har juridisk og etisk ansvar for å sikre at medvirkningsrettigheten ivaretas i undersøkelser og behandling av barn. Fysioterapeuter bør vurdere hvordan barnets medvirkningsrettighet kan ivaretas i møte med barnet, familien og i tverrfaglig samarbeid. Denne fagartikkelen tar utgangspunkt i en kasuistikk der helsepersonell har forsøkt å jobbe familiesentrert mens barnet som skulle vært i sentrum underveis har opplevd å ikke bli hørt. Kasuistikken er fiktiv, men inspirert av førsteforfatters ulike erfaringer innen barnehabilitering. Silje er 16 år og født med cerebral parese (CP) med en grovmotorisk funksjon som innebærer at hun benytter ganghjelpemiddel ved forflytning. Hun har spastisitet i begge ben. Som femåring forflyttet hun seg ved å krype eller gå med ganghjelpemidler. Med en barndom preget av oppfølging og behandling opplevde hun at det var foreldrenes ønsker for henne som ble førende for iverksettelse av behandlingstiltak. Behandlerne etterspurte sjelden hennes ønsker. Silje likte å være med venner, men strevde med lek som involverte løping. Silje ble fulgt opp av nevrolog, fastlege og kommunefysioterapeut. Kommunefysioterapeuten vektla familiens prioriteter, herunder turgåing. Familien ønsket at Silje skulle ha best mulig funksjon og bevegelsesmuligheter i oppveksten. Etter foreldrenes ønske ble Silje utredet ved Rikshospitalet av et tverrfaglig team som konkluderte med at Silje var aktuell for en operasjon for å redusere spastisiteten. Siljes hverdag etter operasjonen ble preget av intensiv trening som inkluderte funksjonell trening hjemme og på skolen med familie og barnefysioterapeut, intensive treningsopphold, svømmetrening og ridefysioterapi, enda hun var livredd for hesten og høyden. Silje opplever nå at mye av barndommen forsvant i be-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy