4.25 Årgang 92 www.fysioterapeuten.no UKRAINA: Kjemper seg tilbake til livet. Side 22
Foto: Legal24 og 123rf.com Advokat Adele Ditlefsen Advokat Astrid Rød Vi hjelper deg gjerne. Kontakt: nff@legal24.no Senioradvokat Caroline Angelsen Senioradvokat Christoffer Haugen Advokatforsikring Forsikringen gjør det enkelt å få juridisk hjelp. Mange vegrer seg for å kontakte advokat grunnet usikkerheten rundt kostnadene, det slipper du med NFFs Advokatforsikring. Advokatene hjelper deg over videosamtale, chat eller telefon, eller du kan møte dem fysisk i Oslo. Dette er inkludert: • 20 timer juridisk rådgivning hvert år • Advokatbistand ved tvist mot en egenandel på kr 3000 • Bistand innenfor en lang rekke privatrettslige saksområder Les mer om hva du kan få hjelp til her Inkludert i NFFs grunnforsikring
Når vi må løfte blikket John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 4/25 3 Fysioterapeut Osama Younis er leder for rehabiliteringsteamet i den medisinske nødhjelpsorganisasjonen UK-Med på Gaza-stripen. Hver gang han drar på jobb, er det med livet som innsats. Fysioterapeuter jobber hver dag for å gjøre livene våre litt bedre. Til tross for alt som skjer rundt oss. I 2025 er det mye som skjer rundt oss. Derfor har vi intervjuet Younis. Som fysioterapeut i Gaza behandler han nemlig pasienter under svært krevende forhold. Bare det å forlate hjemmet og dra til UK-Med-feltsykehuset der han jobber, regnes som svært risikabelt. Den sjansen tar han. Vi fikk også bli med en hjelpekonvoi som satte kursen mot Ukraina. Og som kom inn. På Superhumans Center i Lviv har vi fått innblikk i fysioterapeuters hverdag blant alvorlig skadde soldater. De som har mistet minst en kroppsdel. Fysioterapeutene vi snakket med i Lviv beskriver situasjonen i Ukraina som ekstrem. – Målet er at våre Superhumans skal vokse til noe enda større enn de var før de ble skadd, forteller fysioterapeutene vi møtte. Soldatene skal nemlig tilbake til samfunnet. Til et liv. Et liv som kanskje innebærer retur til fronten, selv med protese. Denne utgaven av Fysioterapeuten er en utgave du vil huske. Den handler om det storsamfunnet vi alle er en del av. Ja, det handler selvsagt om fysioterapi i Norge også. Men det handler om noe mer. Det handler om en verden som ser ut til å være mye mer skakk-kjørt enn man skulle tro gikk an, bare for noen år siden. Og hvordan fysioterapeuter gjør en innsats for at alle som trenger hjelp skal få nettopp dette. Fysioterapeuter i hele verden gjør det de kan for å bidra. Det arbeidet som gjøres er viktig! For her handler det om behandling av akutte skader, påført i krigshandlinger. Og det handler om den lange veien tilbake til livet. For de som overlever.
4 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 SKOGSTERAPI I JAPAN 6 Shinrin-yoku, eller skogsbad på norsk, oppsto i Japan som et folkehelsetiltak mot mentalt stress og livsstilssykdommer. Fysioterapeuten ble med på skogsbad – ett i Okutama i Japan, og ett i Løten i Innlandet. MED LIVET SOM INNSATS 16 32 år gamle Osama Younis er fysioterapeut i Gaza. Sammen med resten av rehabiliteringsteamet fra hjelpeorganisasjonen UK-Med, behandler han pasienter under svært krevende forhold. PÅ VEI TILBAKE TIL SAMFUNNET 22 På rehabiliteringssenteret Superhumans Center i utkanten av Lviv, Ukraina, har 95 prosent av pasientene eksplosjonsskader. Tilpassing og produksjon av avanserte proteser for både armer og bein er av senterets hovedtjenester. F Skogsbad er en anerkjent form for forebyggende helsearbeid i Japan og Sør-Korea. Innhold Ansvarlig redaktør MSc fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Journalist Tone Elise EngGalåen tlf. 901 81 866 teg@fysio.no 6 F Tre år gamle Adam er én av tusenvis av barn i Gaza som trenger langvarig støtte fra helsepersonell. 16
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 5 ABONNEMENT Norge: 1.150 kroner. Utland: 1.200 kroner. Offentlige institusjoner: 1.000 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 924 22 644 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTER OG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett HS Media: Pernille Børslungen Haugen, pbh@hsmedia.no Tlf. +47 402 03 778 OPPLAG 9.200 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 4.2025/92 Redaksjonen avsluttet: 27. august 2025 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Foto: André Kjernsli Foto uten byline: Colourbox.com F Psykomotoriske fysioterapeuter spiller en rolle i behandlingen av pasienter med traumatiserende livserfaringer. SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 F På Superhumans Center i utkanten av Lviv er målet å gjøre pasientene til større mennesker enn de var før de ble skadd. 22 30 FAG 30 Vitenskapelig artikkel: Pasienter med traumatiserende livserfaringer: en spørreundersøkelse av psykomotoriske fysioterapeuters behandlingsbidrag 36 Fagartikkel: Forstyrret pustemønster: En differensialtilstand hos ellers friske tenårlinger og unge voksne som har respiratoriske symptomer i hvile og under fysisk aktivitet FASTE SPALTER 43 Forbundslederen har ordet 47 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret
6 FYSIOTERAPEUTEN 4/25
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 7 Shinrin-yoku (Skogsbad)
8 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 – De som var med på skogsbad i går, hjalp til med å legge ny sedertreflis på stien. Det hender at deltakerne får slike praktiske oppgaver underveis, sier Keiko Iwasaki. Det har nylig regnet, og den varme, krydrede lukten av sedertre omgir oss på nytt og på nytt for hvert skritt vi tar. Rundt oss står skogen. Bambus, hinoki-sypress, japansk lønn, koreakornell og høye, slanke sedertrær. Til og med fjellene i horisonten er grønne av skog, fjelltoppene halvveis skjult bak et lavt, tynt skydekke. Tre timer tidligere: Jeg forlater Tokyo sentrum. Det er tidlig morgen. Yurakucho stasjon i bydelen Chiyoda-ku er full av folk som haster av gårde i alle retninger. Jeg går om bord i toget til Okutama, en liten fjellby med i underkant av 5000 innbyggere nordvest i Tokyo-prefekturet. Søvnige drabantbyer glir forbi utenfor togvinduene. Etter hvert som vi legger storbyen bak oss, overtar lave hus og frodige åser. Shinrin-yoku På stasjonen står Keiko og venter. Vanligvis jobber hun på kontoret til Forest Therapy Base Okutama, men i dag har hun sagt ja til å ta meg med langs «Kaori no michi», duftens vei. Okutama er omringet av dype skoger med daler og elveløp. «Duftens vei» er en av fem skogsterapistier som finnes i dette området. Shinrin-yoku, skogsbad på norsk, oppsto i Japan på 1980-tallet som et folkehelsetiltak mot mentalt stress og livsstilssykdommer. Hensikten med et skogsbad er ikke å bade i vann, men å fordype seg i skogens atmosfære med alle sanser. Mens de historiske røttene i Vesten ofte legger vekt på generelt velvære, tilgang til frisk luft, og en rekreasjons- eller kontemplativ tilnærming til naturen, er Shinrin-yoku en mer bevisst og strukturert praksis som oppmuntrer til en oppmerksom, sanselig fordypning i naturens atmosfære, ofte med veiledning. – De som kommer til oss, lever som regel hektiske liv. Her kan de puste ut og senke skuldrene, forteller Keiko. Forest Therapy Base Okutama har 26 sertifiserte skogsbadguider. Hit kommer private grupper så vel som enkeltpersoner for forebygging og rehabilitering året rundt. Åtti prosent er japanere. Foruten skogsbad, arrangeres ulike aktiviteter som yoga og meditasjon. Du kan melde deg på keramikk-kurs, eller lære hvordan du lager sobanudler. Stikkord for alle aktivitetene er tilstedeværelse og kontemplasjon. Forebyggende helsearbeid I dag er skogsbad en anerkjent form for forebyggende helsearbeid i Japan og Sør-Korea. De siste årene har tilnærmingen også fått fotfeste i Europa og Skandinavia, og forskning fra både Asia og Vesten har dokumentert de mange helsefremmende effektene av å tilbringe tid i naturen, som blant annet stressreduksjon og lavere blodtrykk. Men det må vi komme tilbake til, for nå går Keiko og jeg sakte på en sti av sedertreflis som bukter seg oppover i skogen med lange, myke hårnålssvinger. Noen av trærne er beskåret for å gi bedre utsikt og mer lys. Flere steder er terrenget bygget opp ved hjelp av tømmerstokker, slik at mose, trær og annen vegetasjon befinner seg i skulderhøyde for den som passerer. Det gjør det enklere å se, lukte og berøre. Keiko stanser ved en yuzu-busk. Når vi gnir de mørkegrønne, glinsende bladene mellom fingrene, blir vi straks belønnet med en frisk duft av sitrus. – Skogsbadguidene våre forteller om plantene som vokser her, og inviterer til å lukte og ta på dem. Men mye av tiden går og sitter vi i stillhet. Når vi beveger oss sakte og oppmerksomt i skogen, blir kroppen og sinnet rolig, sier Keiko. Det er ikke lange distansen deltakerne skal tilbakelegge i løpet av de tre timene et skogsbad vanligvis varer. Stien vi går er omtrent 1,3 kilometer lang, med en høydeforskjell på 50 meter. En monorail er installert for å ta mennesker med funksjonsnedsettelser opp til det øverste platået. Poenget er å være i og oppleve skogen, ikke å gå fra A til B. I løvverket rett over hodene våre, sitter en fugl og synger. Appen jeg bruker hjemme i Norge for fuglegjenkjenning, må melde pass. – Uguisu, sier Keiko. På norsk: Japansanger. En sti for terapi «Duftens vei» er den første stien i Japan som utelukkende ble laget for terapiformål. Her finnes plattinger for yoga, og små meditasjonsposter der man kan sitte under tak og se mot fjellene. Stoler og bord inviterer til hvile. Det er meldt mer regn, så Keiko bærer på to paraplyer. De er formet OKUTAMA/LØTEN: Kan en tur i skogen forebygge og rehabilitere helseplager? Stadig flere studier tyder på det. Fysioterapeuten ble med på «skogsbad», først i Japan og så i Løten. TEKST og FOTO Tone Elise Eng-Galåen teg@fysio.no Dypdykk i grønne skoger
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 9
10 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 som kupler i gjennomsiktig plast. Selv i regnvær skal det være mulig å innta naturen rundt oss. – Men denne lukter helt annerledes, sier hun plutselig, og peker på et kusagi-tre med grønne, hjerteformede blader. Igjen gnir vi og lukter. «Kusagi» betyr «stinkende tre». Og det gjør det, duften er sterk, ubehagelig og kanskje mest av alt, uventet. Når Keiko spør om jeg ikke synes det lukter peanøttsmør, må jeg si meg enig. Urtete på termos To ganger i måneden inviteres lokale eldre med på skogsbad som egen gruppe. Eldre er det mange av i Okutama, mer enn halvparten av innbyggerne har passert 70 år. – Det sjeldent noe galt med denne delen av befolkningen. De bor i fjellene, er vant til å gå, og kommer først og fremst for en hyggelig dag sammen med vennene sine, sier Keiko. Vi har gått inn og satt oss i et hus i skogen. Rader av trebenker danner et amfi ned mot store vinduer og naturen utenfor. Her stanser skogsbaderne for litt mat og drikke på veien, kanskje et foredrag eller en meditativ stund. En vedovn holder huset varmt i vinterhalvåret. Keiko har med urtete på termos og to kjeks, hun gir meg begge. – Det er veldig vanskelig for en japaner å bare slappe av. Vi er vant til å jobbe hardt for å nå et mål. Men det skjer en forandring med dem som kommer hit. Etter hvert smiler og ler de oftere, sier Keiko. Selv flyttet hun fra sentrale Tokyo til Okutama for sju år siden. Hun ville at barna skulle få vokse opp tett på naturen. – I byen er det lett å føle at man alltid må skyndte seg. I skogen kan man oppholde seg i timevis uten å stresse. Frisk luft fra fjellene gjør hjernen din sterk og klar. Å være i naturen styrker oss både fysisk og mentalt, sier hun. – Få folk ut – Det er godt dokumentert at natur er bra både for fysisk og psykisk helse, og vi vet at skogen er den mest tilgjengelige form for natur folk kan bruke. Det sier fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, Steffen Torp, som har lest seg opp på skogsbad i forkant av intervjuet med Fysioterapeuten. – Først og fremst handler det om å få folk ut i naturen, med eller uten guide, sier han. Torp er medforfatter av artikkelen «How loss of nature through clear-cutting forestry affects well-being» (Nesbakken, Rønningen, Torp, 2024), der forskerne intervjuet personer som verdsatte skogøkosystemer, og som opplevde at nærskogen forsvant på grunn av flatehogst. Informantene i studien oppga blant annet at de brukte skogen til å stresse ned, eller som en type selvmedisinering når livet var vanskelig. Da nærskogen forsvant, opplevde de tap av sted, identitet og tilhørighet. DUFTENS VEI Keiko Iwasaki leder an på en av Okutamas fem skogsterapistier. Langs stien, som er den første i Japan som utelukkende ble laget for terapiformål, er sedertrær og bambus en del av den rike og tette vegetasjonen. – Når vi beveger oss sakte og oppmerksomt i skogen, blir kroppen og sinnet rolig, sier Keiko.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 11 – De vi intervjuet gikk ut i skogen og brukte alle sanser for å registrere lukter, lyder og andre inntrykk. Når de mistet naturen de pleide å ferdes i, var det en emosjonell opplevelse, en sorg, forteller han. Viktig del av folkehelsearbeidet Ifølge Torp kan de helsefremmende effektene av å være i natur hovedsakelig tilskrives tre aspekter ved naturbruken: Fysisk aktivitet i natur, sosial aktivitet i natur, og tilstedeværelse i natur. – Når vi har tilstedeværelse i naturen, sanser vi interaksjonen mellom mennesket og naturen vi er i og en del av. Deltakerne i studien oppsøkte skogen først og fremst på grunn av naturens skjønnhet og stillhet, som en kontrast til en stressende hverdag, sier Torp. Det er påvist at opphold i natur fører til redusert blodtrykk og færre stressmarkører i hormon- og nervesystemet vårt. I tillegg blir behovet for smertestillende midler mindre. Torp mener enkel tilgang til natur, også for mennesker med funksjonsnedsettelser, bør være en viktig del av folkehelsearbeidet. Fysioterapeut, engasjer deg i nærskogen – Det viktigste er å ta vare på de skogene som finnes i nærmiljøet. Dernest må man legge til rette for at flest mulig kan bruke skogen, som for eksempel å sørge for enkel ankomst og gode stier. Skogen bør også være variert. Det er viktig å ta vare på gammelskogen som har et mye større artsmangfold enn industriskogen. Fysioterapeuter bør engasjere seg i bevaring av nærskogen og bruken av den i både et behandlings- og folkehelseperspektiv, sier han. Torp mener at kulturelle forskjeller kan gjøre oss mer eller mindre mottakelige for å se natur som en vei til bedre helse. – En betydelig andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Blant disse er det mange som ikke er vant til å tenke på naturen som en kilde til rekreasjon. Dette er en målgruppe som man bør forsøke å veilede inn i en ny verden. Generelt tror jeg vi alle kan bli enda bedre på å bruke sansene våre i naturen, og det trenger vi å trene på, sier Torp. Skogsbad på norsk En gruppe på elleve personer vandrer sammen gjennom gammel skog i Løten i Innlandet en dag tidlig i juni. Vi har alle blitt invitert til å vende oppmerksomheten mot det levende landskapet rundt oss – lyset mellom trærne, lukten av bakken vi går på, fuglesangen. Her finnes ingen sedertreflis. Grunnen er dekket av mose og lyng, bambus er byttet ut med furu. Dette er skogsbad på norsk. – Når dere har funnet et rom i skogen, legger dere ned pinnen og lar resten av følget tre over den og inn i det det rommet. GRØNNE FJELL De fleste som kommer til Okutama for å delta på skogsbad, lever hektiske liv i storbyen. – Det skjer en forandring med dem som kommer hit. Etter hvert smiler og ler de oftere, sier Keiko.
12 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 Det er skogsbadguide Amund Hagen Kristiansen som oppfordrer oss til å finne et rom, så vel som ro, i skogen. I løpet av de siste to timene har han gitt oss ulike oppgaver til hjelp på veien mot å bli bedre kjent med naturen og oss selv som en del av den. Alle oppgavene er frivillig. Det handler ikke om å yte, men om å sanse. Til slutt drikker vi te sammen, trukket i en stor kaffekjele over ei bålpanne. Kun en kulisse I tillegg til å drive firmaet Spreke opplevelser, er Kristiansen fylkessekretær i Naturvernforbundet i Innlandet. Han har vært aktiv i naturen så lenge han kan huske. Kristiansen bruker skog og mark som arena både for prestasjon og rekreasjon, sommer som vinter. – Ofte blir naturen kun en kulisse for aktivitet. Det mystiske ved skogen som har vært så viktig for mennesket opp gjennom tidene, har på mange måter gått tapt. Da jeg fikk høre om skogsbad, ble jeg nysgjerrig på denne måten å være til stede i naturen på, sier Kristiansen. For han handler skogsbad om å bli kjent med andre arter gjennom å bruke hele sanseapparatet, om å koble seg på naturen igjen. – Det er en måte å møte seg selv på i det elementet vi er utviklet til å være i. For et menneske er en time foran skjermen mer kognitivt krevende enn en time i skogen. Folk sier de slapper av på sosiale medier, men det er jo egentlig det motsatte som skjer, sier han. Skogsbad er et lavterskeltilbud Kristiansen begynte å lede skogsbad i 2024. Etter de rundt tre timene som et skogsbad varer, er den vanligste tilbakemeldingen han får at tiden i terrenget blant lyng og furulegger har gjort deltakerne godt. Flere forteller at de har gjenoppdaget naturen. – Da jeg trente for å bli sertifisert som skogsbadguide, ledet jeg to grupper. Den ene gruppen besto av eldre menn, den andre av 14-åringer. Det overrasket meg at det var ungdommene som fokuserte mest på at det de hadde vært med på var behagelig og avslappende, sier han. Kristiansen tror at for mange kan skogsbad kan høres litt alternativt ut. – Men det er det ikke. Skogsbad er et lavterskeltilbud som alle kan dra nytte av. En god opplevelse En av deltakerne i Løten denne junidagen, er Siw Huatorpet, førstelektor ved Universitetet i Innlandet. Huatorpet er tilknyttet Seksjon for universitets- og høgskolepedagogikk, og holder en årlig skriveretreat for ansatte om sammenhengen mellom skriveprosesser og kropp, tanker og følelser. Kurset legger vekt på å bli kjent med seg selv i skriveprosesser, blant annet ved å bruke mindfulness som verktøy. Etter å ha vært med på guidet tur i skogen for første gang, vurderer hun å innlemme skogsbad som en del av kursinnholdet utover høsten. ET HUS I SKOGEN Her stanser skogsbaderne for å ta en kopp te, kanskje meditere, eller høre på et foredrag. Skogen blir med inn gjennom store vinduer.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 13 – Jeg synes det var en veldig god opplevelse. På skrivekursene våre legger vi fra før opp til både vandrende dialog og alenetid i naturen, forteller Huatorpet. For henne er det å kunne bevege seg sakte i natur, uten et klart definert fysisk mål, essensielt. – Ved å gå langsomt i stillhet, åpner du opp for alle sanser. Etter hvert vil du oppleve en helt annen tilstedeværelse i skogen. Da kjenner du på mindre stress, skuldrene senker seg. Det gir økt velvære og overskudd, både kroppslig og mentalt, sier hun. Kan tilpasses alle Simone Grassini er professor i psykologi ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (UiB). Gjennom hele sin forskerkarriere har han søkt en dypere forståelse av hvorfor så mange mennesker, han selv inkludert, opplever det å oppholde seg i naturen som en meditativ eller terapeutisk. Grassini er forfatter av studien «A Systematic Review and Meta-Analysis of Nature Walk as an Intervention for Anxiety and Depression». Studien viser at turer i naturen effektivt forbedrer mental helse, og har en positiv innvirkning på depresjon og angst. – Jeg ønsket å utforske hvordan kontakt med naturen kan være en støttende strategi for personer som lever med disse tilstandene, sier han. Han mener det er flere gode grunner til å studere effekten av en gåtur i skogen. – Det er en lavintensiv og gjenoppbyggende aktivitet som verken krever spesialisert utstyr eller trening. Det er i tillegg et tiltak som kan tilpasses nesten alle, barn og eldre inkludert. I Norden er dessuten grønne områder rikelig integrert i lokalsamfunnene, noe som gjør denne aktivitetsformen både tilgjengelige og kostnadseffektiv, sier Grassini. Natur har særegne fordeler Når det gjelder psykisk helse, har ifølge Grassini en tur i naturen særegne fordeler sammenlignet med andre former for fysisk aktivitet. – I tillegg til de fysiologiske gevinstene ved å gå, tilbyr naturen ekstra terapeutiske elementer. Ofte har kontakt med natur en iboende rekreasjonell, sosial og fellesskapsbyggende dimensjon, noe som kanskje ikke er like fremtredende i mer strukturerte treningsmiljøer som for eksempel treningssentre, sier han. Grassini forteller at forskere har utviklet flere teorier om hvorfor naturen er så gunstig for vår psykiske helse. Noen av dem antyder at naturlige omgivelser reduserer den mentale innsatsen vi hele tiden legger ned, og at vi på den måten gir hjernen vår en pause fra hverdagens krav. En forklaring på dette, kan være menneskets evolusjon. Hjernen vår er rett og slett bedre tilpasset naturen vi kommer fra enn travle bymiljøer. Andre hevder at naturen har en sosial betydning for oss. Ofte forbinder vi natur med ferie og gode opplevelser, altså det motsatte av arbeid eller rutine. MEDITASJONSPOSTER En monorail er installert for å kunne ta mennesker med funksjonsnedsettelser opp til det øverste platået. Langs stien finnes det nok av steder man kan slå seg ned. Poenget er ikke å komme rakest fra A til Å, men å oppleve skogen med alle sanser.
14 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 Regulerer følelser Uansett årsak, naturen ser ut til å senke stressnivået vårt betraktelig. Nyere studier viser at det å være i naturen faktisk kan påvirke dype deler av hjernen, for eksempel områder som amygdala, en liten, mandelformet struktur i hjernen som spiller en sentral rolle i bearbeiding av følelser, spesielt frykt og aggresjon. – Dette antyder at naturen kan hjelpe oss direkte med å regulere følelsene våre, sier Grassini. Han mener det er fascinerende å se hvordan ulike kulturer nærmer seg den samme grunnleggende ideen om å komme tettere på naturen for å fremme velvære. Selv om vestlige gåturer i naturen og den japanske praksisen shinrin-yoku har et felles mål, finnes det ifølge Grassini interessante forskjeller i tilnærming og historisk kontekst. – Styrken til shinrin-yoku ligger i den bevisste, sanselige tilnærmingen. Der mange vestlige anbefalinger for psykisk velvære handler om å komme seg ut i naturen, bremser shinrin-yoku deltakerne ned for å engasjere sansene i møte med naturen. Shinrin-yoku og lignende helsetiltak tilbyr en strukturert måte å gjøre dette på. Dermed øker både rekkevidden og motivasjonen for å delta, sier han. Gir positive helseeffekter Ved å forklare hvordan natur faktisk bidrar til å redusere stress, mener Grassini helsepersonell kan gi pasientene en forståelse av at tid i naturen er en reell del av helsehåndtering – ikke bare fritid. – Dette innebærer å anbefale spesifikk tid i naturlige omgivelser, på samme måte som man foreslår trening eller et sunt kosthold, sier han. Noen studier har vist at 120 minutter i naturen per uke (ofte kalt en «naturpille») gir positive helseeffekter. Grassini mener det er viktig å forske videre på hvilke helsefordeler det gir å oppholde seg i natur. – Vi trenger flere RCTer for å forstå nøyaktig hvilken varighet, hyppighet og type naturkontakt som gir best effekt på psykisk og fysisk helse. Vi trenger også mer kunnskap om de spesifikke mekanismene som gjør at natur påvirker hjernen og kroppen vår, og hvordan naturbaserte tiltak kan tilpasses ulike individer og innlemmes effektivt sammen med eksisterende helsetjenester, sier Grassini. n SKOGSBADGUIDE Amund Hagen Kristiansen har vært aktiv i naturen så lenge han kan huske. – Folk sier de slapper av på sosiale medier, men det er jo egentlig det motsatte som skjer. ET ROM I SKOGEN I Løten i Innlandet fylke er bambus byttet ut med furu. Siw Huatorpet var en av deltakerne da Fysioterapeuten prøvde skogsbad på norsk en dag tidlig i juni. – Det var en veldig god opplevelse. Skuldrene senket seg, sier hun.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 15 Parkinsonbehandling med laser Forskningspublikasjon i PubMed viser at fotobiomodulasjon (PBM) kan lindre smerter, myke opp muskler og bedre bevegelighet. Dette kan bidra til økt livskvalitet for personer med Parkinson. Trygg, skånsom og dokumentert Spesialisten på medisinsk laser Lyst til å prøve medisinsk laser i deres klinikk kostnadsfritt i en måned? Send epost til: post@irradia.no www.irradia.no Fordeler med medisink behandling LES PUBLIKASJONEN SCAN QR Økt blodsirkulasjon Effektiv mot betennelser Mjuker opp stive muskler og sener Effektiv smertelindring Skånsom behandlingsmetode Ingen dokumenterte bivirkninger Veldokumenterte resultater
16 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 Fysioterapeut Osama Younis er leder for rehabiliteringsteamet i den medisinske nødhjelpsorganisasjonen UK-Med på Gaza-stripen. Hver gang han drar på jobb, er det med livet som innsats. TEKST Tone Elise Eng-Galåen, teg@fysio.no FOTO UK-Med Dette intervjuet ble foretatt via Teams mandag 7. juli 2025. Deltakere var fysioterapeut Osama Younis, UK-Med sin seniorrådgiver for rehabilitering innen helse, Dr. April Gamble, og journalist for Tidsskriftet Fysioterapeuten, Tone Elise Eng-Galåen. Younis er palestiner, 32 år gammel, gift, og har to barn. Sammen med fire andre slektninger, bor familien på 40 kvadratmeter i byen Khan Younis i den sørlige delen av Gaza-stripen. Dit flyttet de etter at deres tidligere hjem i byen Rafah, nå en del av såkalt «rød sone», ble revet, og området jevnet med jorden av israelske myndigheter. Har mistet alt Som fysioterapeut i Gaza behandler han pasienter under svært krevende forhold. Å forlate hjemmet og dra til UK-Med-feltsykehuset der han jobber, regnes som svært risikabelt. – De fleste innbyggerne i Gaza har mistet hjemmene sine, landet sitt og alt de engang eide. Nå bor de i telt i overbefolkede områder. Å få tilgang til grunnleggende nødvendigheter som mat, vann og husly, er svært krevende. Presset på oss har økt, spesielt etter at våpenhvilen tok slutt i begynnelsen av mars. Dette har påvirket helse, miljø og alle andre aspekter av livet her, sier Younis. Stort behov for fagfolk Younis ble født i byen Rafah på Gaza-stripen, og var i oppveksten mye plaget av smerter i rygg og nakke. En dag tok faren han med til fysioterapeut. Etter kun et par behandlinger, var smertene vesentlig redusert. – Det var da jeg begynte å drømme om selv en dag å bli fysioterapeut, forteller han. Utdannelsen tok han ved Al-Azharuniversitetet i Gaza by, praksisåret på det europeiske sykehuset i Al-Fukhari sør på Gaza-stripen. Deretter begynte han å jobbe som fysioterapeut for ulike lokale og internasjonale organisasjoner. Planen var å reise utenlands, men det tok ikke lang tid før han forsto hvilket enormt behov for fysioterapi det var der han selv kom fra. – Hver krig har etterlatt mange med skader eller varige funksjonsnedsettelser. Behovet for fagfolk som kunne jobbe inne i Gaza var rett og slett større enn andre steder sier han. 240 fysioterapeuter på jobb Foruten Helsedepartementet, er de fleste fysioterapeutene i Gaza ansatt gjennom lokale og internasjonale organisasjoner. Antallet utdannede fysioterapeuter er ca. 1 000. Men økonomiske begrensninger og mangel på finansiering til rehabilitering, bidrar til at kun rundt 240 av disse er i jobb. Younis jobber i dag for UK-Med, en britisk hjelpeorganisasjon som tilbyr medisinsk nødhjelp til mennesker rammet av konflikter, plutselige katastrofer og sykdomsutbrudd rundt om i verden. Organisasjonen har eksistert i mer enn 30 år, og har for øyeblikket i overkant av 1 000 britiske og internasjonale helsearbeidere i sine registre, klare til å rykke ut i løpet av 24 timer. Rehabilitering i Gazas ruiner SKADE ETTER LUFTANGREP Fysioterapeut Osama Younis gir gangtrening til en pasient med en kompleks skade i underekstremitetene som følge av et luftangrep.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 17 15 921 rehabiliteringsintervensjoner UK-Med har bygget to feltsykehus på Gazastripen: Ett i Deir El-Balah og ett i Al-Mawasi. De to fasilitetene mottar omtrent 1 500 pasienter daglig, og kan tilby primærhelsetjenester samt 80 sengeplasser. Sykehuset inkluderer en fødeavdeling, to operasjonssaler, et akuttmottak og en inneliggende avdeling. Kapasiteten varierer kontinuerlig. Siden januar 2024 har UK-Med gjennomført over 600 000 pasientkonsultasjoner, inkludert behandlinger og kirurgiske inngrep. Rehabiliteringsteamet består av seks palestinske fysioterapeuter fra Gaza. De jobber ved begge de to sykehusene, både i poliklinikken, og med inneliggende pasienter. Teamet har så langt gjennomført 15 921 rehabiliteringsintervensjoner på til sammen 1 013 pasienter. 112 av disse var i alderen 0-12 år, 236 i alderen 13-24 år, og 665 i alderen 25 år til 60+. Søker hjelp hos hverandre Arbeidsdagen starter med et morgenmøte. Teamene blir oppdatert på innkommende pasienter og henvisninger det siste døgnet, i tillegg til informasjon om situasjonen generelt. Deretter er det morgenrunde sammen med legene, før medlemmene av rehabiliteringsteamet fordeler dagens oppgaver seg imellom. Alt arbeid dokumenteres, og teamet diskuterer pasientene de har fulgt opp i løpet av dagen. Younis forteller at de samarbeider med den WHO-ledede Rehabilitation Task Force Group, som inkluderer de fleste lokale og internasjonale organisasjoner som tilbyr rehabiliteringstjenester på Gaza-stripen. – Vi holder jevnlige møter hvor hver organisasjon presenterer utfordringene de står overfor, og hva de har oppnådd. Gjennom disse møtene kan organisasjonene også be om støtte eller hjelp, for eksempel i form av bistand til å skaffe hjelpemidler eller medisinsk forbruksmateriell som trengs til behandling, sier han. Mangler alt De fleste pasientene som kommer til sykehusene, er påført skader på grunn av den pågående konflikten. Skadene varierer fra perifere nerveskader, brudd, og ryggmargsskader, til brysttraumer og skader i hjernen. – Vi mottar også pediatriske tilfeller, nyfødte eller spedbarn med forsinket motorisk utvikling. En av årsakene kan være underernæring, både hos den gravide moren og hos barnet, sier Younis. Siden mars 2025 har en hjelpeblokade fra Israel ført til at verken tilstrekkelig mat eller medisinske forsyninger når fram til Gazas befolkning på 2,1 millioner mennesker. – Vi mangler stort sett alt, også hjelpemidler som kan bidra til økt mobilitet og selvstendighet for pasienter med ulike funksjonsnedsettelser, sier Younis. Overfylte sykehus Han forteller at enkelte hjelpeorganisasjoner, UK-Med inkludert, har inngått avtaler med lokale leverandører som på oppdrag produserer hjelpemidler laget av gammelt treverk og sement. – Vi har også begynt å lage noe utstyr selv, som manualer og annet motstandsverktøy, som for eksempel å fylle sandsekker til bruk i rehabiliteringsøktene, sier Younis. Sykehusene mottar ofte skadede etter luftangrep. Også for helsepersonellet er den følelsesmessige belastningen stor. – Noen av disse tilfellene er hjerteskjærende. Vi kan få inn et skadet barn som har mistet hele familien sin, eller en far som har mistet alle i husstanden. Vi forsikrer pasientene våre om at vi ikke vil forlate dem, men er her for å støtte dem gjennom hele prosessen, sier Younis. Siden det nye systemet for nødhjelpsdistribusjon ble innført, har sykehuset behandlet et økende antall skader fra eksplosjoner og skudd, angivelig påført i og rundt områdene der hjelpen deles ut. – Vi har et stort antall nye skadetilfeller. Så mange, at det tidvis er mangel på senger. Vi har også opplevd at alle sykehusene har hatt full kapasitet på grunn av mange skadde pasienter, sier Younis. Rehabilitering gir håp Midt i all grusomheten finnes det fortsatt øyeblikk å verdsette – små glimt av håp. Younis forteller om en ung mor som, sammen med ektemannen og deres eneste barn, ble rammet av en ulykke forårsaket av et luftangrep. TRENGER LANGVARIG STØTTE OG OMSORG Tre år gamle Adam mistet beinet – og begge foreldrene – i et luftangrep. Han er én av tusenvis av barn som trenger langvarig støtte fra helsepersonell. På feltsykehuset lærer rehabiliteringsteamet fra UK-Med Adam å gå igjen etter skaden. Arbeidet vanskeliggjøres av mangel på proteser, og restriksjoner på viktige hjelpemidler som krykker og rullatorer.
18 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 – Ulykken påførte henne en ryggmargsskade som i starten resulterte i lammelse i beina. Da hun ble utskrevet etter nesten fire måneder, kunne hun gå selvstendig ved hjelp av en krykke, forteller Younis. Ektemannen og barnet fikk akuttbehandling ved et annet sykehus. Alle tre klarte seg, og ble gjenforent med resten av familien. – Disse suksesshistoriene gir oss motivasjon og styrke til å fortsette arbeidet, til ikke å stoppe eller gi opp, sier han. Fysioterapeuter i Norge kan hjelpe Younis synes det er vanskelig å spå om fremtiden på Gazastripen. – Fra et politisk perspektiv har vi siden krigens begynnelse krevd – og vil fortsetter å kreve – at det legges press på motparten. Krigen og den israelske okkupasjonen må stanses. Eskaleringen har ikke ført til annet enn lidelse for barn, kvinner, eldre og andre sårbare grupper i samfunnet, sier han. – Hva kan fysioterapeuter fra andre steder i verden gjøre for å hjelpe fysioterapeuter inne i Gaza? – De kan sørge for å holde oss faglig oppdaterte på de nyeste vitenskapelige funnene innen fysioterapi. For øyeblikket har vi ingen mulighet til å studere eller å følge med på internasjonal forskning. Vi ber også om faglig støtte i konkrete rehabiliteringsprosesser, det ville vært til stor hjelp. Krigen utfordrer oss på visse diagnoser og komplikasjoner, sier Younis. Fortsetter innsatsen Krigshandlingene etterlater seg utallige fysiske skader og funksjonsnedsettelser, noe som vil prege samfunnet i lang tid. – Rehabiliteringen vi gir, vil for veldig mange være avgjørende for å gjenopprette håp og livskvalitet. Dette er den krevende virkeligheten. Som fysioterapeuter fortsetter jeg og mine kollegaer innsatsen, om Gud vil, avslutter Younis. n Ønsker du å bidra til fysioterapeutenes arbeid inne i Gaza? Da kan du kontakte Joost van Wijchen ved Høgskulen på Vestlandet på e-post joost.van.wijchen@hvl.no, eller fysioterapeut Morten Eng i organisasjonen Norwegian Aid Committe (NOWACK) på e-post eng@norwac.no. GÅR SELV ETTER OPPTRENING Den unge moren fikk en ryggmargskade etter en ulykke forårsaket av et luftangrep. Skaden førte til lammelser i beina. Da hun dro fra feltsykehuset etter opptrening hos rehabiliteringsteamet i næremere fire måneder, kunne hun gå selv ved hjelp av en krykke. TEAMET UK-Meds rehabiliteringsteam i Gaza i juli 2025: Osama Younis, Alaa Hamdan, Shadi Al-Qudra, Hanaa Abu Mandeel, Alaa Odeh, Afnan Abu Meilaq.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 19 Fysioterapeutens podcast-episoder finner du her: https://www.fysioterapeuten.no/podcast – En dyktig fysioterapeut klarer å tilpasse sin praksis til forskningen, sier Kari Bø. TEKST og FOTO John Henry Strupstad js@fysio.no Skal man forkaste tiltak som forskning ikke støtter, men som klinikere opplever at fungerer? Nytteverdien av en intervensjon kan oppleves som høy i klinikken. Og lav i forskningens verden. Hvordan skal fysioterapeuter, og ikke minst forskere, navigere når denne typen konflikter oppstår? Skal man forske helt til forskningen indikerer en slags effekt av tiltaket? Når skal man konkludere med at tiltaket ikke har effekt? Hjelper randomiserte kontrollerte studier egentlig den unike pasient? Og hva er en klinisk forsker? – Driver frem faget – En klinisk forsker jobber både med forskning og i klinisk praksis, sier Kari Bø i denne episoden av Lateralt og medielt – en podcast om fysioterapi. Hun sitter selv i denne båten, og mener dette er en fin måte å drive frem faget på. – Det handler om at man sammen kan bidra med økt forståelse, fortsetter hun. – En dyktig fysioterapeut klarer nemlig å tilpasse sin praksis til forskningen. PEDro-suksess Hun forteller at det nå er mer enn 65.000 randomiserte kontrollerte studier, systematiske oversikter og guidelines i PEDro-databasen. Og at dette har skjedd på relativt kort tid. – Vi fysioterapeuter kan være veldig stolte over faget vårt, sier Bø, og sikter til denne utviklingen. Hun mener nå det sprer seg mye god praksis rundt omkring, men samtidig ser hun at den kliniske og erfaringsbaserte praksisen står sterkt i fysioterapifaget. Noe som kan være både en styrke og en svakhet. Hva det betyr, og resten av samtalen med Kari Bø, kan du lytte til i episoden, som du finner på fysioterapeuten. no/podcast! Programverter: Martin Moum Hellevik og Joakim Mostue Halvorsen. Hva kjennetegner en dyktig fysioterapeut? Kari Bø er gjest i podcast-studio FYSIKALSKE HJELPEMIDLER FOR bamseprodukter.no BARN OG VOKSNE Vi leverer fysikalske hjelpemidler for barn, ungdom og voksne til fysioterapeuter, klinikker, institusjoner og privatpersoner i hele landet. Nå med instruksjonsvideoer på helt ny nettside!
20 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 Trondheim på topp i kommunebarometeret På «pallen» finner vi også Hamar og Grimstad. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Hvert år rangeres alle landets kommuner etter 155 nøkkeltall på tvers av 12 ulike sektorer i Kommunebarometeret (KB). Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, tall for 2024. Det er i tillegg hentet statistikk fra kilder som Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks. Alle kommunene i landet rangeres etter nøkkeltall innenfor blant annet skole og barnehage, helse og omsorg, økonomi, miljø og ressurser, og næringsliv og arbeidsmarked. Nylig publiserte Kommunal Rapport de nyeste tallene. Blant landets 357 kommuner har Trondheim kommune halt i land seieren, etterfulgt av Hamar, Grimstad, Gjesdal, Time, Nesodden, Bodø, Ulstein, Stange og Lillehammer. Og det er ikke mange poeng som skiller de to på topp. Hamar kommune fikk 3.592 poeng, to poeng bak Trondheim kommune (3.594 poeng). n Forskning: Barns mobilbruk kan påvirke psykisk helse senere i livet ALFESS™ – trygg og naturlig gange ved droppfot Les mer på alfimed.no FES-ortose som aktiverer fotløft ved nevrologiske tilstander. Robust og sprutsikker med oppladbart batteri Slank, skandinavisk design Vedlikeholdsfrie elektroder i rustfritt stål Alfimed AS - 31 29 68 86 - info@alfimed.no - alfimed.no Livsglede_1124_Meracus - Copy.indd 1 2025-08-06 12:53:59 Det viser en internasjonal studie basert på svar fra unge voksne i alderen 18 til 24 år. TEKST John Henry Strupstad js@fysio.no Blant annet fant forskerne høy forekomst av selvmordstanker blant unge kvinner som fikk smarttelefon i førskolealder. – Funnene reiser viktige spørsmål, både om årsaker og mulige tiltak, sier Ola Andreas Erstad til forskning.no. Erstad er dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og har forsket på digital kompetanse og hvordan barn og unge bruker medier. Selvmordstanker Studien er basert på svar fra over 100 000 unge voksne mellom 18 og 24 år. Dataene er hentet fra Global Mind Project, en global database med deltakere fra 163 land, blant annet fra engelskspråklige land og regioner i Afrika, Sør-Asia og Midtøsten. Totalt omfatter prosjektet nesten 2 millioner mennesker. Studien viser en sammenheng mellom tidlig mobilbruk og psykiske helseplager senere i livet. Forskerne har brukt en bred måling kalt MHQ, som kartlegger 47 funksjoner knyttet til psykisk helse, blant annet sosiale, emosjonelle og kognitive sider. – Selvmordstanker og depresjon blant unge må tas på største alvor, sier Erstad til forskning.no. Samtidig peker han på at barn er spesielt sårbare i overgangen fra barn til ungdom, og at digitale medier spiller en større rolle i denne fasen. – I de yngste årene preges hverdagen mer av lek. Men i tidlig tenåringsalder, fra rundt åtte til fjorten år, formes selvbildet, og barn løsriver seg noe fra familien og etablerer nye vennskap, sier han. Ifølge forskerne bak studien, rapporterer 48 prosent av unge kvinner som fikk mobil som fem- eller seksåringer, om selvmordstanker i ung voksen alder. For menn i samme gruppe er andelen 31 prosent. Til sammenligning er andelen 28 prosent for kvinner og 20 prosent for menn blant dem som fikk mobil da de var 13 år. n
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 21
22 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 TILBAKE TIL FRONTEN – Soldatkameratene mine gleder seg allerede til at jeg returnerer til fronten, sier Oleksandr Sadlii.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 23 De kjemper seg tilbake til livet – kanskje helt tilbake til fronten UKRAINA: Superhumans Center ønsker å gjøre pasientene til større mennesker enn de var før de ble skadd. Hva er hemmeligheten bak deres suksess – eller er det ingen hemmeligheter? TEKST og FOTO André Kjernsli andre.kjernsli@gmail.com Standarden settes i det man er i resepsjonen på rehabiliteringssenteret i utkanten av Lviv, Ukraina. En robotarm med bionisk håndprotese tilbyr en kopp kaffe eller en fistbump. Dagens første av mange smil lokkes frem. For en person med både armer og ben i behold er det litt rart å være i undertall. På Superhumans Center har de alle fleste av de 150 pasientene mistet en eller flere lemmer som følge av en krig der 95 prosent av skadene skyldes mine-/ eksplosjonsskader. Til sammenligning var dette tallet under andre verdenskrig 64 prosent. Oleksandr Sadlii er en av de vi møter denne morgenen. Da russerne startet fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022, ønsket han å tjenestegjøre i den ukrainske hæren. Foreldre syntes det var en dårlig idé, samtidig avslørte faren at han selv ønsket å kjempe i mot Putins styrker. – Det endte med at vi begge dro. Mamma var ikke spesielt fornøyd, sier Sadlii på engelsk. Han vil gjerne gjennomføre intervjuet på engelsk, han vil lære språket. En måned senere kjempet den unge soldaten mot russerne i Zaporizjzja-regionen. 27-åringen jobbet flere måneder som dronepilot, og 30. april 2024 var han på vei for å hente mer droneammunisjon. Da tråkket han på noe som skulle vise seg å være en hjemmelaget mine. Reddet av kamerater og dårlig vær Soldatkameratene satt på en turniké på benet til den skadde soldaten slik at blødningen stanset. Samtidig hørte de russiske droner i luften over dem, på jakt etter flere ofre. – Tåka denne dagen var så tjukk at russerne ikke så oss. De slapp en droneladning som ikke traff, så forsvant de. De dårlige været reddet oss, smiler Sadlii. Minen han tråkket på skadet det venstre benet alvorlig, og han er amputert midt på venstre legg. Utover det fikk ingen andre alvorlige skader. DAGLIG TRENING Pasientene gjennomfører et variert treningsprogram som følges tett av fysioterapeuter.
24 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 – Jeg kan takke kevlarbeskyttelsen for det, understreker Sadlii. Før han selv ble skadd møtte han soldater som hadde returnert til fronten med protese nevne Superhumans Center (SC). Han fant hjemmesiden til behandlingsstedet og registrerte seg. Midt i august 2024 ankom han SC for første gang. Mange timer med rehabilitering Her ble han re-operert to ganger slik at protesen skulle passe. Etter å ha trent noen uker dukket det opp nye smerter, og det ble en tredje operasjon før opptreningen kom skikkelig i gang. – Det har blitt mange timer i både treningsrommet og i bassenget, sier han. Nå har 27-åringen vært smertefri i åtte måneder. Senere denne dagen skal han teste ut en joggeprotese. – Jeg har mye å takke fysioterapeutene for. Veiledning, tøying og ikke minst all støtten på treningsrommet har vært avgjørende for at jeg er der nå. Og senere i dag skal jeg for første gang teste ut en joggeprotese, sier han forventningsfullt. Tilbake til fronten Dronepiloten blir etter planen utskrevet i neste uke, da reiser han hjem til familien. Men der blir han ikke lenge. – Jeg returnerer til jobben min som dronepilot. Jeg liker ikke å drepe folk, men mine soldatbrødre venter på meg. – Og hvordan går det med din far, er han fortsatt ved fronten? – Han har også blitt skadet, men ikke like alvorlig som meg. Han var nylig på et sykehus for å behandle noen skader fra metallsplinter, men nå er han tilbake og kjemper for vår frihet, avslutter Sadlii. HØY MOTIVASJON – Både pasientene og de som jobber her gjør en kjempeinnsats hver dag, det gir resultater, sier fysioterapeut Volodymyr Allerdings.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 25 Jeg tar farvel med den unge dronepiloten og forflytter meg til treningsavdelingen i det ti etasjer høye bygget. Lenge før jeg lukker opp døren hører jeg den velkjente lyden av vekter som løftes. Men også stemmer – og latter. Inne i det lyse rommet er det høy aktivitet. Ti-femten pasienter med ulike varianter av amputasjoner er i full gang med øvelser. De fleste med protese, dette handler om å lære å bevege seg etter skaden. I det tilstøtende vektrommet trenes det uten protese, der står styrketrening på programmet. Flere fysioterapeuter er til stede for å veilede, en av disse er Volodymyr Allerdings. – Jeg er trygg på at Superhumans Center er det beste stedet i landet for disse pasientene, sier han. Lære av fortiden Fysioterapeuten beskriver situasjonen i Ukraina som ekstrem – på den måten at tusenvis av ukrainere på veldig kort tid har mistet en eller flere kroppsdeler. Det er derfor SC er så opptatt av å gi de som kommer dit den aller beste hjelpen, slik at de kan returnere til samfunnet med både fysisk og psykisk styrke. – Vi kan ikke gjenta det som skjedde etter verdenskrigene, der tusenvis av soldater mer eller mindre ble overlatt til seg selv, understreker Allerdings. Som fysioterapeut kjenner 29-åringen på et stort ansvar med travle og utfordrende arbeidsdager. Allerdings sier at alle på huset er som en stor familie, og at dette er en viktig årsak til at de lykkes så godt. – Lagarbeidet på tvers av profesjonene og relasjonsbygging er viktige grunner til vår suksess. Relasjonsbygging står sentralt Endel av pasientene som kommer hit er dobbelt- og tripSuperhumans Center: Superhumans Center er et moderne, nasjonalt rehabiliteringssenter i Ukraina som ble etablert i Lviv etter krigsutbruddet i 2022. Senere har de åpnet avdelinger i Dnipro og Odessa. Senteret tilbyr gratis medisinske tjenester til både soldater og sivile som har blitt skadet som følge av krigen. Hovedområder og tjenester: • Proteser: Tilpasning og produksjon av avanserte proteser, inkludert bioniske og 3D-printede modeller for både armer og ben. • Rekonstruktiv kirurgi: Ansikts- og lem-rekonstruksjon for pasienter med alvorlige skader. • Rehabilitering: Fysisk og psykisk rehabilitering for å hjelpe pasienter tilbake til et aktivt liv. • Psykologisk støtte: Terapi og mentalt helsearbeid for å håndtere traumer. • Hørselrestaurering: Behandling av pasienter med hørselstap etter eksplosjoner eller skader. • 400 ansatte • 150 pasienter • 1 500+ proteser produsert og installert • 1 200+ operasjoner utført • 85 høreapparater levert • Utenlandske ambassadører: Richard Branson, Sting, Bear Grylls
26 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 pelamputerte, og det kan ta opptil seks måneder å rehabilitere dem. Før Allerdigs for syv år siden utdannet seg innen fysioterapi jobbet han som idrettsmassør. Han forteller at pasientene bruker ulike idretter som en del av rehabiliteringen, de ivrigste deltar også i konkurranser som Invictus Games, https://invictusgamesfoundation.org/, et internasjonalt idrettsstevne for rehabiliterte soldater. Superhumans Center tilbyr sine ansatte etterutdanning og spesialisering. Det kan for eksempel være analyse av hvordan pasientene går eller problemer knyttet til fantomsmerter. Kompetansen på huset er høy. Hårete mål – Målet er at våre Superhumans skal vokse til noe enda større enn de var før de ble skadd. Derfor bruker vi også en del tid på å motivere dem til å delta i de mange aktivitetene SC tilbyr utover selve rehabiliteringen, avslutter han. En annen arena som brukes flittig i rehabiliteringsarbeidet er svømmebassenget. Her treffer vi fysioterapeuten Nestor Babskyi. Han kom i kontakt med SC da han studerte fysioterapi på universitetet i Lviv. – Jeg hadde praksisen min her, og likte det veldig godt. Etter endt utdannelse fikk jeg jobb her, sier 25-åringen. Babskyi sier det er både utfordrende og meningsfylt å hjelpe dem å ta livet sitt tilbake. – Pasientenes fysiske form før de ble skadd er med på å bestemme hva slags oppfølging de får av oss fysioterapeuter. Noen trenger mye styrketrening, andre er stive i muskulaturen. Mange har smerter som henger sammen med skadene de har, fortsetter den ferske fysioterapeuten. Rett fra skolebenken Babskyi er en god vannpolo-spiller, derfor tilbringer han mye av arbeidstiden sin i bassenget. Han bekrefter at bassenget er populært blant pasientene, og han tror han vet årsaken. – Gravitasjon er utfordrende for de som har mistet en POPULÆRT – De aller fleste pasientene setter stor pris på å trene i bassenget, forteller fysioterapeut Nestor Babskyi.
FYSIOTERAPEUTEN 4/25 27 LYKKETALL Nazar har i motsetning til mange andre 13 som lykketall. – Jeg ble skadd 13. april, lykken var at jeg ikke døde. eller flere lemmer. I bassenget lar oppdriften dem kjenne litt på hvordan livet var før de ble skadd, sier han. Fysioterapeuten, som er født og oppvokst i Lviv, er imponert over kampviljen blant pasientene som er på huset. – De har egentlig all grunn til å bli deprimerte og gi opp, men sånn er det ikke her. De ser andre pasienter med lignende skader som får til ting og lar seg motivere av det, sier Babskyi. En annen som også er fra Lviv er Nazar Yurystovskyy. Før fullskalakrigen jobbet han som prosjektleder for et IT-firma som jobbet med utenlandske klienter. Men nå crawler han frem og tilbake i bassenget, han behersker svømmeteknikken bedre enn undertegnende noen gang har gjort. Dette til tross for at han mangler høyre hånd og høyre ben fra midt på låret. Redd for krigen – I midten av oktober 2024 fikk jeg beskjed fra myndighetene om å møte på mobiliseringskontoret, forteller han etter at svømmeøkten er over. Han innrømmer at han var redd for å ende opp som soldat, noe han tok opp med den lokale militærlederen. Han slapp da å møte, men nå var det hans tur. – Fordi jeg har IT-kompetanse endte jeg opp i en droneavdeling, noe jeg glad for, sier 29-åringen. 21. desember ankom den ferske soldaten divisjonen han skulle tjenestegjøre i. Der feiret han jul og spiste julemat soldatmødrene hadde sendt. Etter hvert ble hans tropp sendt til Sumy-regionen, rett vest for Kyiv. Droneopplæringen ble intensivert, og han fikk sitt første skarpe møte med fienden i slutten av januar. – Det var interessant å kjenne på en følelse av forventing fremfor frykt. Jeg var helt rolig. Han skulle ikke vært på vakt den dagen han ble skadd, men soldaten som var på vakt hadde kuttet seg i fingrene og måtte bli erstattet. Yurostovskyy hoppet inn bak i bilen for å bli kjørt ut til posisjonen. Der satt han omgitt av dronebatterier og tenkte at dersom de blir truffet vil dette ek-
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy