10 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 som kupler i gjennomsiktig plast. Selv i regnvær skal det være mulig å innta naturen rundt oss. – Men denne lukter helt annerledes, sier hun plutselig, og peker på et kusagi-tre med grønne, hjerteformede blader. Igjen gnir vi og lukter. «Kusagi» betyr «stinkende tre». Og det gjør det, duften er sterk, ubehagelig og kanskje mest av alt, uventet. Når Keiko spør om jeg ikke synes det lukter peanøttsmør, må jeg si meg enig. Urtete på termos To ganger i måneden inviteres lokale eldre med på skogsbad som egen gruppe. Eldre er det mange av i Okutama, mer enn halvparten av innbyggerne har passert 70 år. – Det sjeldent noe galt med denne delen av befolkningen. De bor i fjellene, er vant til å gå, og kommer først og fremst for en hyggelig dag sammen med vennene sine, sier Keiko. Vi har gått inn og satt oss i et hus i skogen. Rader av trebenker danner et amfi ned mot store vinduer og naturen utenfor. Her stanser skogsbaderne for litt mat og drikke på veien, kanskje et foredrag eller en meditativ stund. En vedovn holder huset varmt i vinterhalvåret. Keiko har med urtete på termos og to kjeks, hun gir meg begge. – Det er veldig vanskelig for en japaner å bare slappe av. Vi er vant til å jobbe hardt for å nå et mål. Men det skjer en forandring med dem som kommer hit. Etter hvert smiler og ler de oftere, sier Keiko. Selv flyttet hun fra sentrale Tokyo til Okutama for sju år siden. Hun ville at barna skulle få vokse opp tett på naturen. – I byen er det lett å føle at man alltid må skyndte seg. I skogen kan man oppholde seg i timevis uten å stresse. Frisk luft fra fjellene gjør hjernen din sterk og klar. Å være i naturen styrker oss både fysisk og mentalt, sier hun. – Få folk ut – Det er godt dokumentert at natur er bra både for fysisk og psykisk helse, og vi vet at skogen er den mest tilgjengelige form for natur folk kan bruke. Det sier fysioterapeut og professor i helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge, Steffen Torp, som har lest seg opp på skogsbad i forkant av intervjuet med Fysioterapeuten. – Først og fremst handler det om å få folk ut i naturen, med eller uten guide, sier han. Torp er medforfatter av artikkelen «How loss of nature through clear-cutting forestry affects well-being» (Nesbakken, Rønningen, Torp, 2024), der forskerne intervjuet personer som verdsatte skogøkosystemer, og som opplevde at nærskogen forsvant på grunn av flatehogst. Informantene i studien oppga blant annet at de brukte skogen til å stresse ned, eller som en type selvmedisinering når livet var vanskelig. Da nærskogen forsvant, opplevde de tap av sted, identitet og tilhørighet. DUFTENS VEI Keiko Iwasaki leder an på en av Okutamas fem skogsterapistier. Langs stien, som er den første i Japan som utelukkende ble laget for terapiformål, er sedertrær og bambus en del av den rike og tette vegetasjonen. – Når vi beveger oss sakte og oppmerksomt i skogen, blir kroppen og sinnet rolig, sier Keiko.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy