FYSIOTERAPEUTEN 4/25 13 – Jeg synes det var en veldig god opplevelse. På skrivekursene våre legger vi fra før opp til både vandrende dialog og alenetid i naturen, forteller Huatorpet. For henne er det å kunne bevege seg sakte i natur, uten et klart definert fysisk mål, essensielt. – Ved å gå langsomt i stillhet, åpner du opp for alle sanser. Etter hvert vil du oppleve en helt annen tilstedeværelse i skogen. Da kjenner du på mindre stress, skuldrene senker seg. Det gir økt velvære og overskudd, både kroppslig og mentalt, sier hun. Kan tilpasses alle Simone Grassini er professor i psykologi ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (UiB). Gjennom hele sin forskerkarriere har han søkt en dypere forståelse av hvorfor så mange mennesker, han selv inkludert, opplever det å oppholde seg i naturen som en meditativ eller terapeutisk. Grassini er forfatter av studien «A Systematic Review and Meta-Analysis of Nature Walk as an Intervention for Anxiety and Depression». Studien viser at turer i naturen effektivt forbedrer mental helse, og har en positiv innvirkning på depresjon og angst. – Jeg ønsket å utforske hvordan kontakt med naturen kan være en støttende strategi for personer som lever med disse tilstandene, sier han. Han mener det er flere gode grunner til å studere effekten av en gåtur i skogen. – Det er en lavintensiv og gjenoppbyggende aktivitet som verken krever spesialisert utstyr eller trening. Det er i tillegg et tiltak som kan tilpasses nesten alle, barn og eldre inkludert. I Norden er dessuten grønne områder rikelig integrert i lokalsamfunnene, noe som gjør denne aktivitetsformen både tilgjengelige og kostnadseffektiv, sier Grassini. Natur har særegne fordeler Når det gjelder psykisk helse, har ifølge Grassini en tur i naturen særegne fordeler sammenlignet med andre former for fysisk aktivitet. – I tillegg til de fysiologiske gevinstene ved å gå, tilbyr naturen ekstra terapeutiske elementer. Ofte har kontakt med natur en iboende rekreasjonell, sosial og fellesskapsbyggende dimensjon, noe som kanskje ikke er like fremtredende i mer strukturerte treningsmiljøer som for eksempel treningssentre, sier han. Grassini forteller at forskere har utviklet flere teorier om hvorfor naturen er så gunstig for vår psykiske helse. Noen av dem antyder at naturlige omgivelser reduserer den mentale innsatsen vi hele tiden legger ned, og at vi på den måten gir hjernen vår en pause fra hverdagens krav. En forklaring på dette, kan være menneskets evolusjon. Hjernen vår er rett og slett bedre tilpasset naturen vi kommer fra enn travle bymiljøer. Andre hevder at naturen har en sosial betydning for oss. Ofte forbinder vi natur med ferie og gode opplevelser, altså det motsatte av arbeid eller rutine. MEDITASJONSPOSTER En monorail er installert for å kunne ta mennesker med funksjonsnedsettelser opp til det øverste platået. Langs stien finnes det nok av steder man kan slå seg ned. Poenget er ikke å komme rakest fra A til Å, men å oppleve skogen med alle sanser.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy