30 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL Pasienter med traumatiserende livserfaringer: en spørreundersøkelse av psykomotoriske fysioterapeuters behandlingsbidrag Sammendrag Hensikt: Denne studien har til hensikt å få mer kunnskap om i hvilken grad psykomotoriske fysioterapeuter arbeider med pasienter som har traumatiserende livserfaringer, hvordan de tilrettelegger behandlingen og hvilke rammevilkår de opplever å ha. Metode: Et web-basert spørreskjema, med lukkede og åpne spørsmål, ble utviklet og særlig tilpasset psykomotoriske fysioterapeuter med arbeid i primærhelsetjenesten. De som arbeider i spesialisthelsetjenesten, ble bare bedt om å beskrive i hvilken grad de er involvert i behandling av pasienter med slike livserfaringer. Spørreundersøkelsen ble sendt på e-post via Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi i Norsk Fysioterapeutforbund til i alt 445 medlemmer. De lukkede og åpne spørsmålene ble analysert hver for seg. Resultater: 120 fysioterapeuter, 91 (n) fra primærhelsetjenesten og 29 (n) fra spesialisthelsetjenesten, besvarte spørreskjemaet. Resultatene tyder på at psykomotoriske fysioterapeuter i stor grad arbeider med pasienter som har traumatiserende livserfaringer, inkludert flyktningbakgrunn. De som arbeider i primærhelsetjenesten beskriver hvordan de, med denne kroppslige tilnærmingen, legger stor vekt på å skape trygghet i relasjonen. De føler seg ofte alene med ansvar for pasienter med komplekse tilstander og høyt symptomtrykk, og etterlyser bedre tverrfaglig samarbeid, mer veiledning og kompetanse og flere ressurser. Konklusjon: Psykomotoriske fysioterapeuter spiller en rolle i behandlingen av pasienter med traumatiserende livserfaring. Studien tyder på at mer forskning og målrettet kompetanseheving på dette feltet, samt bedre tverrfaglig samarbeid kan styrke helsetjenestene for traumatiserte pasienter og forbedre arbeidsforholdene for fysioterapeuter. Nøkkelord: Psykomotorisk fysioterapi, traumatiserende livserfaring. Randi Sviland, PhD, førsteamanuensis, Institutt for helse og funksjon, HVL, Campus Bergen. randi.sviland@hvl.no. Tove Dragesund, PhD, professor emerita, Institutt for helse og funksjon, HVL, Campus Bergen. tove.dragesund@hvl.no. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Sviland og Dragesund. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 20. mars 2025. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Ifølge Verdens helseorganisasjons rapport (1) er psykisk helse en integrert del av generell helse og velvære, og en grunnleggende menneskerettighet. God psykisk helse gir bedre funksjon og livskvalitet. De fleste mennesker er motstandsdyktige, men å bli utsatt for ugunstige livshendelser som vold og traumer medfører høyere risiko for å oppleve psykiske helseproblemer. En fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at omfanget av vold og overgrep (2) er et alvorlig og økende samfunnsproblem i Norge. Forskning viser også klar sammenheng mellom traumatiserende livserfaringer og ulike helsebelastninger og sykdom (3-7). Traumatiserende livserfaringer medfører ofte sammensatte og komplekse helseproblemer, de gir store belastninger for den enkelte og behovet for tilpassede og tverrfaglige helsetjenester er utfordrende for helsevesenet. Flere sittende regjeringer i Norge har proklamert psykisk helse som satsningsområde. Først kom opptrappingsplanen (8). Siden kom den gylne regel som slo fast at budsjettene til rus- og psykiatribehandling skulle øke mer enn til behandling av somatiske helseplager. Samtidig økte allikevel budsjettene til somatisk behandling med 10 prosent, og kun med 2 prosent til rus- og psykiatribehandling (2013-2017) (9). Planer og tiltak til tross, helsetjenestene er fortsatt utilfredsstillende, og regjeringen har sett behov for en ny opptrappingsplan for at flere skal oppleve god psykisk helse og
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy