32 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 VITENSKAPELIG ARTIKKEL fysioterapeuter med pasienter som har traumatiserende livserfaringer, hvordan tilrettelegger de behandlingen og hvilke rammevilkår opplever de å ha? Metode og materiale Spørreskjema Forfatterne utarbeidet et web-basert spørreskjema våren 2023. Skjemaet hadde en innledende del med spørsmål om bakgrunnsdata som kjønn, alder, kompetanse i PMF, driftstilskudd fra kommunen, og om de praktiserte i by eller landkommune. Deretter var spørreskjemaet todelt for å tilpasse undersøkelsen til fysioterapeuter med arbeid i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Spørreskjemaet tilpasset fysioterapeuter primærhelsetjenesten hadde 4 hovedspørsmål, samt 3 åpne spørsmål. Hovedspørsmålene omhandlet; I) Totalt antall pasienter, II) Pasienter med traumatiserende livshendelser, III) Flyktninger IV) Samarbeid. De åpne spørsmålene etterspurte hva fysioterapeutene vektla for å gi en god behandling, samt hvilke barrierer de opplevde og andre forhold av betydning for behandlingsforløpet. Spørreundersøkelsen ble pilottestet av 3 driftsavtalefysioterapeuter med varierende profesjonell bakgrunn og alder. Fysioterapeuter som arbeidet i spesialisthelsetjenesten fikk bare ett åpent spørsmål: I hvilken grad er du involvert i behandling av pasienter som har vært utsatt for traumatiserende livserfaringer? Materiale Alle medlemmer i faggruppen for PMF i NFF, i alt 445, ble invitert til å delta i studien. Leder i faggruppen sendte en e-post med lenke til spørreundersøkelsen den 20.06.2023. Besvarelsen var anonym. Det ble foretatt to purringer 01.07.23 og 18.08.2023, samt en purring på faggruppens Facebook-side 25.09.2023. I det utsendte spørreskjemaet er det lagt inn en erklæring der det kommer frem at deltakerne gir informert samtykke til å delta i studien ved å besvare det. I samråd med SIKT er studien ikke vurdert til å trenge deres godkjenning fordi spørreskjemaet er anonymt og forskerne har ikke hatt tilgang til eller behandlet persondata. Godkjenning fra Regional Etisk Komite er heller ikke relevant fordi studien ikke er å betrakte som medisinsk forskning. Analyse Materialet fra de lukkede og åpne spørsmålene ble analysert hver for seg. De lukkede spørsmålene ble analysert ved deskriptiv statistikk og prosentvis andel av svarkategoriene. Analysen av svarene på de åpne spørsmålene ble gjennomført av begge forfatterne, vekslende mellom å arbeide hver for seg og å diskutere. Beskrivelsene ble analysert etter Clarke and Braun (23). 1) Først gjorde vi oss kjent med svarene for å få et overblikk. 2) Deretter kodet vi teksten og sorterte disse i forhold til foreløpige benevnelser. 3) To tema ble frembrakt; omsorg for pasienten og arbeidsbelastninger. 4) Deretter ble dataene gjennomgått for å sikre at disse temaene passet. I denne prosessen ble også noe av materialet flyttet mellom temaene. 5) Temaenes navn ble så utviklet 6) Til slutt ble teksten bearbeidet til en sammenhengende tekst. Resultater Først beskrives utvalget i sin helhet. Dernest presenteres resultater fra primærhelsetjenesten, først fra kvantitativt materiale og så resultater fra den kvalitative analysen. Til slutt presenteres kort resultater fra fysioterapeutene i spesialisthelsetjenesten. Beskrivelse av utvalget I alt 120 fysioterapeuter (27 %) har helt eller delvis besvarte spørreskjemaet, 91 (n) fra primærhelsetjenesten og 29 (n) fra spesialisthelsetjenesten. Det var flest kvinnelige fysioterapeuter (87 %) som svarte, og 44 % var i alderen 41-50 år. 54 % hadde mer enn 10 års kompetanse i PMF. Av de som svarte arbeidet 76% i bykommuner og 40% var bosatt på Østlandet. De fleste som arbeidet i primærhelsetjenesten hadde driftsavtale, og hadde kompetanse til å heve A9takst (93 %). Mer enn halvparten hadde masterutdanning (se tabell 1). Nesten halvparten rapporterte at de arbeider mer enn driftstilskuddet tilsier. For resultatene fra primærhelsetjenesten presenteres svarene på de lukkede spørsmålene før de åpne spørsmålene. Resultatet fra det åpne spørsmålet til fysioterapeutene i spesialisthelsetjenesten presenteres til slutt. Resultater fra primærhelsetjenesten 93 % har svart at de har hatt pasienter med traumatiserende livserfaringer de siste 6 månedene, og at dette utgjør mer enn halvparten av pasientene (67%). De fleste av disse pasientene er kvinner i alderen 20-70 år, og har vært utsatt for komplekse traumer, omsorgssvikt, overgrep og vold, og eller mobbing. 63% av fysioterapeutene svarer at de har behandlet pasienter med flyktningbakgrunn de siste 6 månedene. Fysioterapeutene har i snitt 4 pasienter med flyktningbakgrunn. De fleste pasientene er kvinner, få av dem er under 18 år, og de kommer i hovedsak fra Asia inkludert Tyrkia. Få pasienter kommer fra Ukraina. Det kommer frem at mennesker som har vært utsatt for tortur i svært liten grad mottar dette behandlingstilbudet. 81 % har svart nei på om de har kjennskap til at noen av pasientene har vært utsatt for tortur. De pasientene som har fortalt om tortur kommer fra Syria, Somalia, Iran og Afghanistan. Mange av fysioterapeutene (93%) beskriver at de primært samarbeider med fastlege og psykolog, men noen nevner også psykiater, psykiatrisk sykepleier, andre fysioterapeuter, pårørende og NAV. Tabell 1 Utvalget. Bakgrunnsvariabler % Kjønn: kvinner/menn 87/13 Alder: <40/>40/>50/<60/>70 20/44/ 18/17/2 Landsdel: N-Norge/ M-Norge/V-Norge/ Ø-Norge/S-Norge 10/14/31/ 40/5 Kompetanse: A9 ja/nei 93/7 Masterutdanning: ja/nei 55/45 Primærhelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten 76/24
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy