40 FYSIOTERAPEUTEN 4/25 FAGARTIKKEL Det kan her nevnes at i terapier som jobber med sang og sangpedagogikk er betydningen av gode kroppsakser for optimalisering av stemmekvalitet godt etablert (41,42). I klassisk sang, der fungerende øvre luftveier og stemmebånd er avgjørende, fremheves også viktigheten av en nøytral stilling i nakke for optimalisering av luftstrømmen i larynks (36,43). Forstyrret pustemønster ved psykologiske faktorer, stress og astma Forstyrret pustemønster kan forekomme sammen med ulike tilstander som astma, gastroøsofageal refluks (GERD) og kronisk nesetetthet (rhinitt). Det kan også påvirkes av psykologiske faktorer og stress. I dette avsnittet ser vi nærmere på hvordan astma, psykologiske faktorer og stress og kan være forbundet med forstyrret pustemønster, ettersom nevnte faktorer kan ha særlig relevans for fysisk aktive tenåringer og unge voksne som har respiratoriske symptomer (1,2,10). Psykologiske faktorer Det har lenge vært antatt at krevende livserfaringer og psykiske belastninger kan påvirke pusten via det autonome nervesystemet. Psykologiske tilstander som angst, depresjon og traumer kan føre til forstyrrelser i pustemønsteret ved at respirasjonsrate og -dybde påvirkes, og pusten kan bli tilbakeholdt hos personer i alle aldre (4,13,44-46). En studie som inkluderte 106 barn og unge mellom 4 og 18 år, fant høyere verdier for angst og depresjon blant pasienter med respiratoriske symptomer (som torakalt pustemønster, dype sukk, dyspne og hyperventilasjon) sammenlignet med kontrollene (47). En retrospektiv undersøkelse av helseopplysninger til 18 pasienter i alderen 11 til 16 år som var diagnostisert med forstyrret pustemønster viste også indikasjoner på angst (10). De fleste hadde symptomer i øvre luftveier som ble trigget av trening og konkurranseidrett. Symptomer på angst ble identifisert hos fjorten pasienter, mens elleve hadde stressrelaterte symptomer. Blant symptomer som inngikk i betegnelsen «angst» var dårlige søvnmønstre, unngåelsesatferd, panikkanfall, tendenser til tankekjør og økte muskelspenninger i nakke, skulder og kjeve, mens mobbing og utfordringer knyttet til venner, inngikk i «stressrelaterte symptomer» (10). I en norsk intervensjonsstudie med 18 idrettsaktive tenåringer som hadde forstyrret pustemønster (inkludert symptomer i øvre luftveier forenlige med EILO), rapporterte deltakerne at følelsen av å ikke få inn nok luft kunne gjøre dem svært engstelige (3). Mens deltakerne rapporterte psykisk stress som viktigste trigger for pusteproblemene, viste studien at ingen koblet problemene til faktorer som ekstrem varme eller kulde, røykos eller spesielle lukter. Etter en fem måneders intervensjon, der fokus var på diafragmatisk pust og justeringer av holdningsavvik, rapporterte deltakerne at pusten fungerte bedre og at de var mindre bekymret. Resultatene tyder på at det primære stressmomentet for utøverne var usikkerhet rundt pusteproblemene og den lange tiden det tok å få behandling. Stress Flere studier peker på at psykisk stress og høye forventninger kan trigge forstyrrelser i pustemønsteret hos unge idrettsutøvere (10,11). Tenåringstiden kan generelt være en krevende periode med betydelige psykologiske og utviklingsmessige endringer og utfordringer, og idrettsutøvere kan i tillegg oppleve ekstra press i forbindelse krav og forventninger om å prestere på trening og i konkurranser (48). Forskning viser at frykt for å gjøre feil og ikke innfri forventninger kan assosieres med negative følelser og selvvurderinger, samt høy grad av bekymring og engstelse hos idrettsutøvere i tenårene (49). Frykt for skader, eller for ikke å bli rehabilitert etter skader, kan også være kilder til stress, særlig hos de som har en sterk identitet som idrettsutøver (50). Å drive med konkurranseidrett innebærer i seg selv eksponering for mye usikkerhet, noe som kan trigge stress (51). Overgangsfasen fra å drive med idrett i barnealder til tenåringsnivå innebærer ofte en markant økning i spesialisering, treningsmengde og -intensitet. Overgangen kan være krevende og det kan være store forskjeller i treningsbakgrunn og fysisk kapasitet i denne aldersgruppen, noe som kan øke det fysiske og psykiske stressnivået (52). Mange unge kan ha en tendens til å presse kroppen utover eget treningsgrunnlag og fysiske kapasitet, noe som kan påvirke pustemønsteret negativt (6,15). Evnen til å takle stress avhenger av hva som erfares som stressende, individuelle mestringsressurser, tidligere erfaringer og livshistorie (53). En fornuftig balanse mellom krav, forventninger og utøverens mestringsressurser er nødvendig for at overgangen skal bli god (54). Nevrovitenskapelig forskning viser at vedvarende fysisk og psykisk stress kan påvirke pusten gjennom det autonome nervesystemet (ANS). Når ANS trigges av stress, finner det sted en rekke fysiologiske responser, inkludert rask og overfladisk pust (55). Endringer i pustemønsteret skjer gjerne ubevisst og kan over tid utvikle seg til å bli et vanemønster som manifesteres i hvile og forsterkes ved fysisk anstrengelse (11). I klinisk praksis observeres ofte endringer i pustemønsteret hos pasienter som lever med ulike grader av stress over tid: De kan holde pusten, sukke dypt, ha en kort ekspirasjonsfase, og/eller et torakalt pustemønster. Ved forkortet ekspirasjonsfase, vil den autonome styringen av pusten påvirkes slik at pusten ikke kommer ned i basale deler av lungene hvor mye av oksygenutvekslingen ideelt skjer. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom hvordan angst, bekymringer og stress kan virke inn på pustemønsteret hos unge idrettsutøvere, ettersom faktorene er nært forbundet med hverandre. Det er heller ikke så viktig å differensiere mellom nevnte faktorer i denne sammenheng, ettersom holdt og torakal pust kan observeres både ved angst, bekymringer og stress. Ved alvorligere bekymringer og angst, bør det imidlertid alltid vurderes om psykologisk kompetanse skal kobles inn. Astma Forstyrret pustemønster og astma kan eksistere samtidig (13,56). Forekomsten av dette er anslått å være mellom 5% og 18% blant barn og unge (5). Denne samtidigheten kan være en viktig og medvirkende årsak til at astma kan være vanskelig å behandle (57,58). Ved anstrengelsesutløst astma brukes ofte inhalasjon av antikolinergika og beta2-agonister for å redusere bronkospasmer. Det skjer imid-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy