FYSIOTERAPEUTEN 4/25 41 lertid ikke sjelden at symptomene på forstyrret pustemønster forveksles med astma, og astmamedisiner har da liten effekt (16,59). Dette understreker viktigheten av grundig anamnese, undersøkelse og vurdering for å sikre riktig diagnose og behandling. Tidlig og adekvat behandling har vist seg å gi rask bedring hos personer som har forstyrret pustemønster (10). Astma og samtidig forstyrret pustemønster er også assosiert med høye nivå av angst og depresjon (60). Det er imidlertid uklart hvordan slike psykologiske symptomer er målt, ettersom skjemaer som «Nijmegen Questionnaire», som er utviklet for å identifisere angstrelaterte pusteforstyrrelser, ikke alltid skiller mellom hva som kan regnes som normale bekymringer og klinisk angst. Avslutning Denne artikkelen belyser kjennetegn ved forstyrret pustemønster i hvile og under fysisk aktivitet. Den diskuterer mekanismene som kan føre til, opprettholde eller resultere i endringer i pustemønsteret, inkludert muskelskjelettsystemet, biomekaniske og psykologiske faktorer, samt stress. Forstyrret pustemønster har en pustemønsterkomponent, som inkluderer torakalt pustemønster og tilbakeholdt pust, og en øvre luftveiskomponent, hvor E-ILO inngår. Forskning og klinisk praksis viser at et torakalt pustemønster ofte er til stede ved forstyrret pustemønster hos unge idrettsutøvere, både når pustemønster- og øvre luftveiskomponenten er mest fremtredende. Torakalt pustemønster kjennetegnes av redusert bevegelse i diafragma, overaktivering av respirasjonsmuskulatur og holdningsavvik. Dette er endringer som over tid kan påvirke pusten generelt, funksjonen i øvre luftveier og gjøre pustearbeidet mer krevende. Det er derfor viktig å adressere de biomekaniske og muskulære prosessene knyttet til torakalt pustemønster i behandling. Dersom det er pustemønsteret som er hovedproblemet, vil det også gi symptomer i hvile, men symptomene forsterkes som regel ved fysisk aktivitet. Forstyrret pustemønster hos tenåringer og unge voksne kan være knyttet til psykologiske faktorer og stress. Bekymringer og stress kan både trigge og forsterke pusteproblemene. Forstyrret pustemønster kan også forveksles med eller eksistere samtidig med astma. Derfor er en grundig anamnese, undersøkelse og vurdering avgjørende for å sikre riktig diagnose og behandling. Forstyrrelser i pustemønsteret hos ellers friske idrettsutøvere (og andre) er et komplisert felt, og symptombildet kan variere fra person til person. Det er behov for mer kunnskap om de biomekaniske, muskulære og fysiologiske prosessene som påvirker pustemønsteret. Det er også viktig å diskutere hvordan endringer i pustemønsteret hos ellers friske personer skal forstås, samt hvordan fysisk og psykisk stress over tid kan påvirke pusten negativt. I tillegg bør det avklares hvilke begreper om endringer i pustemønster hos ellers friske personer som skal benyttes. Referanser 1 Barker, N., Thevasagayam, R., Ugonna, K. & Kirkby, J. Pediatric Dysfunctional Breathing: Proposed Components, Mechanisms, Diagnosis, and Management. Front Pediatr 8, Article 379 (2020). https://doi.org/10.3389/fped.2020.00379 2 Wells, C., Makariou, I., Barker, N., Thevasagayam, R. & Sonnappa, S. Exercise induced laryngeal obstruction (EILO) in children and young people: Approaches to assessment and management. Paediatric Respiratory Reviews 46, 37-48 (2023). https://doi.org/10.1016/j.prrv.2023.04.003 3 Kolnes, L.-J., Stensrud, T. & Andersen, O. K. A multidimensional strategy to managing dysfunctional breathing and exercise-induced laryngeal obstruction in adolescent athletes. BMC Sports Science, Medicine and Rehabilitation 16, 1-11 (2024). https://doi.org/https://doi.org/10.1186/s13102-023-00804-2 4 Karkouli, G. et al. Dysfunctional breathing in children: A literature review. Children 11 (2024). https://doi.org/doi.org/10.3390/children11050556 5 Pedersen, E. S. L. et al. Diagnosis in children with exercise-induced respiratory symptoms: A multi-center study. Pediatr Pulmonol. 56, 217-225 (2021). https:// doi.org/10.1002/ppul.25126 6 Abu-Hasan, M., Tannous, B. & Weinberger, M. Exercise -induced dyspnea in children and adolescents: if not asthma then what? Annals of allergy, asthma & immunology 94, 366-371 (2005). https://doi.org///doi.org/10.1016/S10811206(10) 7 Johansson, H. et al. Exercise-induced dyspnea is a problem among the general adolescent population. Respiratory Medicine 108, 852-858 (2014). https://doi. org/https://dx.doi.org/10.1016/j.rmed.2014.03.010 8 Vickery, R. The Effect of Breathing Pattern Retraining on Performance in Competitive Cyclists, (2007). https://hdl.handle.net/10292/83 9 Ludlow, S. et al. Multidisciplinary management of inducible laryngeal obstruction and breathing pattern disorder. Breathe 19 (2023). https://doi. org/10.1183/20734735.0088-2023. 10 Newson, T. P. & Elias, A. Breathing pattern disorders (dysfunctional breathing) characteristics and outcomes of children and young people attending a secondary care respiratory clinic Pediatr Pulmonol. 55, 1736-1744 (2019). https://doi. org/10.1002/ppul.24791 11 Depiazzi, J. & Everard, M. L. Dysfunctional breathing and reaching one’s physiological limit as causes of exercise-induced dyspnoea. Breathe 12, 120-129 (2016). https://doi.org/10.1183/20734735.007216. 12 Fujiki, R. B. & Fujiki, A. E. Clinical case study: Pediatric exercise-induced laryngeal obstruction. Perspectives of the ASHA, 1-10 (2024). https://doi.org/doi. org/10.1044/2024_PERSP-24-00150 13 Connett, G. J. & Thomas, M. Dysfunctional Breathing in Children and Adults With Asthma. Front Pediatr. 6 (2018). https://doi.org/10.3389/fped.2018.00406 14 CliftonSmith, T. & Rowley, J. Breathing pattern disorders and physiotherapy: Inspiration for our profession. Physical Therapy Reviews 16, 75-86. (2011). https:// doi.org/10.1179/1743288X10Y.0000000025 15 Weinberger, M. Evaluation and management of exercise-induced dyspnea in otherwise healthy adolescents and young adults: A critical review. Pediatric respiratory reviews (2024). https://doi.org/doi.org/10.1016/j.prrv.2024.02.005 16 Trompenaars, A. M. P., Van Roest, A. P. J. & Vaessen-Verberne, A., A.P.H. Dysfunctional breathing in children. Journal of pulmonology and respiratory research 4, 001-005 (2020). https://doi.org/10.29328/journal.jprr.1001013 17 Bradley, H. & Esformes, J. Breathing pattern disorders and functional movement. The international journal of sports physical therapy 9, 28-39 (2014). https:// pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3924606/ 18 Chaitow, L., Bradley, D. & Gilbert, C. The structure and function of breathing. In Recognizing and treating breathing disorders Vol. Second edition (ed D Bradley L Chaitow, C Gilbert) Ch. 2.2., 23-43 (Churchill Livingstone Elsevier, 2014). ISBN: 978-0-7020-4980-4 19 Courtney, R. The functions of breathing and its dysfunctions and its relationship to breathing therapy. International Journal of Osteopathic Medicine 12, 78-85 (2009). https://doi.org/10.1016/j.ijosm.2009.04.002 20 Thornquist, E. Lungefysioterapi - funksjonsvurderinger og klinisk arbeid. (Gyldendal Norsk Forlag AS, 2003). ISBN/EAN: 9788205311169 21 Lowell, S. Y., Kelley, R. T., Colton, R. H., Smith, P. B. & Portnoy, J. E. Position of the hyoid and larynx in people with muscle tension dysphonia. Laryngoscope. (2012). https://doi.org/http://dx.doi.org/10.1002/lary.22482 22 Iwarsson, J. Effects of Inhalatory Abdominal Wall Movement on Vertical Laryngeal Position During Phonation. Journal of Voice 15, 384-394 (2001). https://doi. org/http://doi.org/10.1016/S0892-1997(01)00040-6 23 Hodges, P. W., Gurfinkel, V. S., Brumagne, S., Smith, T. C. & Cordo, P. C. Coexistence of stability and mobility in postural control: evidence from postural compensation for respiration. Exp Brain Res 144, 293-302 (2002). https://doi. org/10.1007/s00221-002-1040-x 24 Kolar, P. et al. Stabilizing function of the diaphragm: dynamic MRI and synchronized spirometric assessment Appl Physiol. 109, 1064-1071 (2010). https://doi. org/doi: 10.1152/japplphysiol.01216.2009. 25 Greiwe, J., Gruenke, J. & Zeiger, J. S. The impact of mental toughness and postural abnormalities on dysfunctional breathing in athletes Journal of Asthma 59, 730-738 (2021). https://doi.org/10.1080/02770903.2021.1871739 26 Jones, A. Y. M., Dean, E. & Chow, C. C. S. Comparison of the Oxygen Cost of Breathing Exercises and Spontaneous Breathing in Patients With Stable Chronic Obstructive Pulmonary Disease. Physical therapy 83, 424-431 (2003). https://doi. org/10.1093/ptj/83.5.424 27 Coccia, C. B. I., Palkowski, G. H., Schweitzer, B., Motsohi, T. & Ntusi, N. A. B. Dyspnoea: Pathophysiology and a clinical approach. S Afr med J 106, 32-36 (2016). https://doi.org/10.7196/SAMJ.2016.v106il.10324 28 Boulding, R., Stacey, R., Niven, R. & Fowler, S. J. Dysfunctional breathing: a review of the literature and proposal for classification. Eur respir rev 141, 287-294 (2016). https://doi.org/doi: 10.1183/16000617.0088-2015. 29 Barker, N., Ugonna, K., Thevasagayam, R. & Kirby, J. Practical guide to the management of dysfunctional breathing. Peadiatr child health 28, 149-151 (2018). https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.paed.2018.01.003
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy