30 / 52
Omtalt av
Giske L
og
Dalsbø TK
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet
Personer med CFS /ME blir trolig mindre utmattet og opplever bedring i helse etter tilpasset trening sam-
menliknet med avspenning eller passive behandlingsformer. Fysisk funksjon og søvnkvalitet blir muligens
også bedret. Forskerne fant ingen påviselig forskjell i resultater når trening ble sammenliknet med annen aktiv
behandling som kognitiv terapi. Det viser en oppdatering av en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
En systematisk oversikt er en oversikt som bruker systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk
vurdere relevant forskning, samt hente ut, sammenstille, analysere og gradere data fra studiene som er inkludert i oversikten.
Kvaliteten på dokumentasjonen i en systematisk oversikt bedømmes blant annet ut fra studiedesign, risiko for systematiske
feil, om resultatene peker i samme retning og om studiene totalt har tilstrekkelig antall deltakere. Vi bruker Grades of Recom-
mendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) sitt system for å lage en profil over kvaliteten på dokumenta-
sjonen for hvert utfallsmål. Dokumentasjonen kan være av høy (
JJJJ
), middels (
JJJm
), lav (
JJmm
), eller svært lav kvalitet
(
Jmmm
). Jo høyere kvalitet, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått.
Tilpasset trening kan redusere utmattelsessymptomer hos
personer med kronisk utmattelsessyndrom, CFS /ME
Bakgrunn
Personer med kronisk utmattelsessyn-
dromCFS/ME har vedvarende symptomer
på utmattelse, i tillegg til andre symptomer
som smerter, hodepine, søvnforstyrrelser,
konsentrasjonssvikt og hukommelsespro-
blemer. Plagene hindrer dem i vanlige ak-
tiviteter og reduserer livskvaliteten. Det er
vanlig å benytte behandlingsformer som
individuelt tilpasset og lystbetont trening,
kognitiv atferdsterapi eller medikamentell
behandling.
Hva sier forskningen?
I denne systematiske oversikten har forfat-
terne vurdert effekt av trening for personer
med CFS/ME. Trening er her angitt som
individuelt tilpasset trening av fysiotera-
peut eller annet helsepersonell. Sammen-
likningsgruppene fikk 1) «passiv kontroll»
som for eksempel avspenning eller 2) an-
nen aktiv behandling som ulike kognitive
terapier, støttende samtale eller medika-
mentell behandling.
Sammenliknet med «passiv kontroll»
viste oversikten at:
• Trening reduserer trolig utmattelses-
symptomer (
JJJm
)
• Trening bedrer muligens fysisk funk-
sjon rett etter at behandlingen er avslut-
tet (
JJmm
)
• Trening bedrer muligens søvnkvalitet
(
JJmm
)
• Flere opplever trolig at helsa bedres
med trening (
JJJm
)
Sammenliknet med annen aktiv behand-
ling, som kognitiv terapi, viste oversikten at:
• Trening reduserer muligens ikke ut-
mattelsessymptomer mer enn annen
aktiv behandling (
JJmm
)
• Trening bedrer muligens ikke fysisk
funksjon eller søvnkvalitet mer enn an-
nen aktiv behandling (
JJmm
)
• Trening gir trolig ikke større bedring
i helse enn annen aktiv behandling
(
JJJm
)
For begge sammenlikninger:
• Det er uklart om trening påvirker de-
presjon (
Jmmm
)
• Trening utgjør trolig ingen forskjell
i antall som opplever bivirkninger
(
JJJm
)
• Ingen forskjell i «drop outs» mellom
gruppene
Forskere har vurdert kvaliteten på doku-
mentasjonen som lav og moderat blant an-
net på grunn av manglede blinding (som
ikke var mulig), selvrapporterte utfallsmål,
heterogenitet eller vide konfidensintervall.
Hva er denne informasjonen
basert på?
Forfatterne inkluderte åtte randomiserte
kontrollert studier med til sammen 1.518
deltakere i oversikten. Studiene hadde flere
sammenlikninger. Alle åtte hadde data for
sammenlikningen av trening versus pas-
siv kontroll, og fem hadde data for sam-
menlikningen av trening versus annen
aktiv behandling. Diagnosen CFS/ME ble
satt ved bruk av Center for Disease Con-
trol-kriteriene (tre studier) og Oxford-
kriteriene (fem studier). Det var relativt
mange deltakere som også hadde andre
plager, hovedsakelig depresjonssympto-
mer. Behandlingen varte fra 12 til 26 uker,
med varierende oppfølgingstid. Trening
omfattet gange, svømming, sykling eller
dansing. Én studie benyttet anaerob tre-
ning. Intensiteten varierte fra lav til ganske
høy. Utfallsmålene ble målt ved egenrap-
portering i spørreskjema. Tre ulike spørre-
skjema, Fatigue Scale (FS), ble benyttet ved
vurdering av utmattelse. Gjennomsnittlig
skår på FS (range 0-33) og FS (range 0-48)
var henholdsvis 2,82 poeng (95 % CI fra
1,57 til 4,07 lavere) og 6,80 poeng (95 %
CI fra 3,28 til 10,31 lavere) lavere (bedre)
i treningsgruppen enn i passiv kontroll
gruppen rett etter behandlingen var av-
sluttet. Endring i opplevd helse ble vurdert
med Global Impression Change Scale der
skåringene går fra 1 (veldig mye bedre)
til 7 (veldig mye verre). Nesten dobbelt så
mange i treningsgruppen (40 per 100) enn
i passiv kontrollgruppen (22 per 100) anga
bedring i helse (relativ risiko, RR: 1,83 (95
% CI fra 1,29 til 2,40).
Kilde
Larun L, Brurberg KG, Odgaard-Jensen J, Price JR. Exer-
cise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane
Database of Systematic Reviews 2016, Issue 2. Art. No.:
CD003200. DOI: 10.1002/14651858.CD003200.pub4.
Les hele oversikten i Cochrane Library:
http://onlineli- brary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003200. pub4/full30
FYSIOTERAPEUTEN 5/16