FYSIOTERAPEUTEN 5/16
31
Bengt Karlsson (red.):
Det går for sakte…
…i arbeidet med psykisk helse og rus
Gyldendal Akademisk
261 sider
399 kroner
ISBN: 9788205491120
Bokens redaktør og medforfatter, Bengt Karls-
son, inviterte 14 personer med ulik erfaring fra
det psykiske helsefeltet til å skrive om psykisk
helse og rus. Noen av dem underviser på uni-
versiteter og høyskoler, mens andre arbeider
innen det psykiske helsefeltet. De har ulik
bakgrunn som blant annet psykiatrisk syke-
pleier, psykolog og psykiater. De 15 essayene
retter et kritisk blikk på hvordan helsevesenet
behandler personer med psykiske vansker.
Tittelen på boken, «det går for sakte»,
impliserer at forfatterne ønsker raskere end-
ringer på en rekke forhold innen det psykiske
helsefeltet. De er opptatt av at brukeren, med
psykiske lidelser, i større grad må få innflytelse
over behandlingssituasjonen. Ordet bruker
nyttes konsekvent i stedet for betegnelsen
pasient. Maktutøvelse fra helsevesenet svek-
ker personens autonomi.
«Recovery» som tilnærming anbefales
av bidragsyterne. Dette er forskningsbasert
kunnskap utviklet av personer med erfaring
fra psykiske helse- og/eller rusproblemer. Re-
covery skal hjelpe mennesker å bli rehabilitert
til en vanlig hverdag etter langvarig psykiske
problemer. Sentralt i Recovery er at personens
egen historie, språk og hverdag trekkes inn
i behandling. Brukerne får hjelp i hverdagen
med blant annet
å finne bolig,
kontakte lege og
offentlige konto-
rer, men at de på
sikt skal bli stadig
mer selvhjulpne.
Trond Aarre er
opptatt av hvor-
dan en, i mange
tilfeller unødig og
altfor omfattende,
standardisert
medisinsk undersøkelse av bruker innen
psykiatrien, kan hindre personen i å komme til
orde med sin beskrivelse av problemene han/
hun søker hjelp for. Brukeren kan i for stor grad
bli definert med sin medisinske diagnose og
behandlet etter en biomedisinsk tilnærming.
Samtidig blir personens egen forståelse av
problemet undertrykket. Et standardisert
behandlingsopplegg kan bli resultatet, og ikke
en nødvendig individuell tilnærming. Aarre
mener myndighetene taler med to tunger.
De vil oppmuntre til individuelle behandlin-
ger i samarbeid med brukerorganisasjonene,
men samtidig ønsker de flere standardiserte
behandlingsforløp. Disse ulike krav kan være
vanskelig å forene, hevder Aarre. Alle forfat-
terne er enige om at brukernes egen historie,
så langt det er mulig, må danne utgangspunkt
for hvordan den enkelte skal få hjelp. Sammen-
hengen mellom personens lidelse, forhisto-
rie og livssituasjon må trekkes aktivt inn i
behandlingene, og pasientene må gjennom
samtalen utvikle egne ord for hva som er pro-
blemet i livet. Flere av forfatterne er opptatt
av at bruken av psykofarmaka er for omfatten-
de og hindrer/passiviserer brukeren i å delta
i behandlingsprosessen. Kan evidensbasert
kunnskap tilpasses tilstrekkelig en individuell
tilnærming i rehabiliteringen. Dette er et annet
spørsmål som går igjen hos forfatterne.
Et viktig kapittel drøfter forholdet mellom
teori og praksis i treårige helseutdanninger.
Forfatteren, Trond Hatling, mener at teoretisk
kunnskap i for stor grad vektlegges på bekost-
ning av undervisning i praktisk profesjonsutø-
velse. Han stiller seg kritisk til at vitenskapelig
produksjon og teoretisk kompetanse gis
forrang fremfor relevant klinisk kompetanse
ved ansettelse av lærere. Noe av hans argu-
mentasjon er at praktisk opplæring i utøvelse
av yrket må være en viktig del av studiet.
Det trengs lærere med relevant erfaring fra
praksisfeltet for at studentene skal bli dyktige
praktikere.
Jeg har så vidt streifet noen av problemstil-
lingene i boken, og mange av essayene kunne
fortjent mer omtale. Noen navn er nevnt, men
det kunne like gjerne være trukket frem andre
bidragsytere. Dette er en rikholdig bok, som
kan anbefales alle fysioterapeuter. Forfat-
terne er opptatt av hvordan vi kommuniserer
med brukerne, hvordan vi bruker vår makt og
innflytelse og hvordan vi tar med brukerne på
beslutninger når det gjelder behandlingsopp-
legg. Svært aktuelle problemstillinger for alle
fysioterapeuter i deres hverdag.
Einar Hafsahl
, spesialist i psykomotorisk
fysioterapi
Kritisk blikk på den psykiske helsetjenesten
Fortellinger om doping og kroppskultur
Forfatter:
Bjørn Barland
Forlag:
Cappelen Damm Akademisk
ISBN:
978-82-02-38492-0
Mange forbinder doping med juks i idretten. Denne boka handler om
doping i fitness- og kroppsbyggermiljøet. Forfatteren viser hvordan
doping er knyttet til en prestasjonskultur og fungerer som et middel
i en moderne kroppskultur. For mange unge mennesker inngår do-
pingen i et «kroppsbyggerprosjekt» – eller kanskje i enda større grad
handler det om å bygge seg selv; en identitet. I mer enn 25 år har
forfatteren forsket på dopingbruk i noen treningsmiljøer. Gjennom
observasjoner, intervjuer og feltarbeid inviterer Bjørn Barland leserne
med inn i noen miljøer hvor trening og systematisk bruk av hormoner
er en sentral og meningsfull praksis i livene til en god del mennesker.
Barland er også opptatt av dopingens mange omkostninger og ser
på doping som en del av et rusproblem. Han problematiserer samfun-
nets bestrebelser på å løse dopingproblemet gjennom lovregulerin-
ger, og diskuterer blant annet sammenligningen mellom en tradisjo-
nell kamp mot narkotika og en gryende kamp mot doping. Barland
gir også et tilbakeblikk på forskningen gjennom ferske intervjuer av
informanter han intervjuet for mer en tjue år siden. Hva fant egentlig
forskningen ut, og hva har den vært opptatt av i denne perioden?