33 / 52
FYSIOTERAPEUTEN 5/16
33
sementert til kroppen; hun kan verken nikke
eller vri på hodet, og derfor ikke lenger kjøre
bil.
– Den sjuende halsvirvelen brukte fem
år på å stivne. Smertene jeg hadde mens
dette pågikk, var enorme. Hver sjette uke
reiste jeg til Kongsvinger sykehus hvor en
anestesilege ga meg en sprøyte med kortison
direkte i hodet. Jeg gråt i bilen fra Elverum
og tilbake igjen. Smertene kan best beskrives
som hysteriske, sier Loraas.
De første 35-40 årene av sykdommen var
det den intense verkingen i leddene og ryg-
gen som var verst, i tillegg til smertene i nak-
ken. Nå som sykdommen er utbrent, er den
dype smerten i ryggen nesten borte. Det hun
sliter mest med i dag, er senskader i form av
stivhet. Hun bærer vekten av hodet, sju og
en halv kilo, i vinkel ut fra kroppen.
– Det er veldig tungt å holde hodet oppe
på denne måten. Det er som å ha et barn på
nakken som blir tyngre og tyngre utover da-
gen. Mens barnet forsøker å dytte hodet mitt
nedover, kjemper jeg imot for å få hodet opp
og blikket frem. Det er intenst strevsomt. Jeg
har en dragende smerte i nesebeinet og i ga-
nen, og hodebunnen er så øm at jeg ikke kan
ta på den, forteller Loraas.
– Treninga holder meg oppe
For å mestre hverdagen, er hun avhengig av
å trene. I snitt går og sykler hun femmil hver
uke. Hjemme trener hun på ergometersyk-
kel, benk og med slynge, i tillegg deltar hun
på gruppetreninger både i sal og basseng.
Dessuten klør det konstant i turfoten. Lor-
aas har faste runder av ulik lengde som hun
velger mellom etter vær- og føreforhold. 15
timer i uka går med til trening. I 2015 syklet
hun til sammen 270 mil. Hver eneste kilo-
meter hun tilbakelegger, blir ført i trenings-
dagboka.
– Trening gir meg endorfiner og psy-
kisk velvære, treninga holder meg oppe. Jeg
greier å gå fem kilometer, men da må jeg
ligge en times tid når jeg kommer hjem. Det
er herlig å gå for rygg, bein og hofter, men
det blir verre og verre for nakken. Jeg gle-
der meg over det som gjør godt, og tar den
vonde nakken med på kjøpet, sier Loraas.
På mandager trener hun aerobics i sal
sammen med 15 damer med ulike plager.
Onsdag er det stavgang i gruppe, og hver
tirsdag er det varmtvannstrening i Anker-
skogen svømmehall på Hamar.
– Bassengtreningen er ukas høydare!
Klassen blir ledet av en mannlig fysiotera-
peut, Torger, med halvlangt, krøllete hår
og pannebånd. Han har skjønt hva dette
dreier seg om. Alle øvelsene er ledsaget av
kul musikk som gamle damer liker. Jeg får
sånn kick! I vannet kan jeg hoppe og twiste.
Nakken er like vond og stiv, men kroppen –
LEVE MED SMERTER
– For meg har det alltid vært viktig å være Turid. Ikke Turid med Bekhterevs, sier Turid Loraas. Hun er mer aktiv enn sine friske
venninner, og har familie og venner rundt seg.