36 / 52
36
FYSIOTERAPEUTEN 5/16
til funksjon og restrukturering.
– Somatokognitiv fysioterapi er en av
få tilnærminger som er evidensbasert i be-
handlingen av pasienter med smerter i bek-
kenregionen. Ved å gjøre pasienten bevisst
på hvordan de står, går, sitter, ligger og koor-
dinerer bevegelsene sine, kan uheldige beve-
gelsesmønster unngås og mer gunstige beve-
gelser læres. Etter at jeg ble kjent med denne
behandlingsmetoden, bruker jeg blant annet
ganganalyse på en helt annen måte enn før,
sier Hjelleflat.
Må ha et mål
En stor del av pasientene utredes i løpet
av en dag. De får konsultasjon hos lege, og
deretter hos fysioterapeut og psykolog. Ofte
er dette tilstrekkelig, før teamet kommer
sammen med pasienten og sender et forslag
om tiltak til fastlegen. Det hender også at
pasienter kan få prøvebehandlinger og opp-
følging ved smerteavdelingen.
Det er viktig å få frem hva pasienten selv
tror er årsak til smertene. Ofte kan de ha
misforstått medisinske termer, noe som ska-
per usikkerhet og frykt.
– Pasientene er ferdig utredet når de kom-
mer til oss. De må lære å slå seg til ro med at
det ikke er noe alvorlig galt med kroppen, til
tross for smertene. Jeg foretar relevante un-
dersøkelser, og kommer med forslag til tiltak
som forhåpentligvis kan bedre smertesitua-
sjonen til den enkelte pasient, sier Hjelleflat.
Flere barn og unge
I løpet av 2015 ble det gjennomført ca. 9200
konsultasjoner ved smertepoliklinikken. En
pasientgruppe som øker i antall, er barn og
unge.
– De kommer ofte med magesmerter,
hodepine eller Komplekst regionalt smer-
tesyndrom (CRPS). Ved CRPS kan et enkelt
traume gå over til en unormal, vedvarende
smertereaksjon som setter barnet/ungdom-
men ut av funksjon over lengre tid. Vi prø-
ver å vurdere og behandle barnets smerte-
tilstand i samarbeid med foreldre og skole,
helsesøster, og andre instanser som er invol-
vert i barnet, forteller Hjelleflat.
Av og til avdekkes det som kan være un-
derliggende årsak til smertene.
– Vi hadde en ung jente som ble behand-
let for CRPS i foten. Hun hadde et gang- og
bevegelsesmønster som hos et eldre men-
neske. Da jeg spurte om hvilket forhold hun
hadde til bena og kroppen sin, kom det frem
at hun hadde hatt en skjult spiseforstyrrelse
fra tenårene av. Når vi avdekker annen al-
vorlig sykdom henviser vi pasienten videre. I
enkelte tilfeller avventer vi våre tiltak for å se
om behandlingen kan ha innvirkning også
på smertetilstanden, sier Hjelleflat.
Lærer stressmestring
En stor andel av pasientene på smerteav-
delingen er mennesker som er sykmeldte
og som står utenfor arbeidslivet. De kan ha
utfordringer med å opprettholde fritidsinte-
resser og kontakten med venner. Ofte har de
problemer med søvn. Livet stopper opp.
– Vi jobber mye med stressmestring.
Mange av pasientene tror at stress er noe
som kommer når det er travelt på jobb og i
livet forøvrig. Men det å leve med langvarige
smerter er også stressende for kroppen, sier
Hjelleflat.
En del av pasientene har gått til fysiotera-
pi kontinuerlig over flere år, og bruker som
regel mye tid, krefter og penger på å gå til
behandling hos flere helseinstanser.
– En pasient gråt av lettelse da jeg foreslo
at hun skulle slutte å gå til fysioterapeut for
en periode. Hun hadde vegret seg for selv
å foreslå dette, da hennes inntrykk var at
smertetilstanden da ville forverre seg. Dette
REPORTASJE
OND SIRKEL
– Pasientene våre har ofte kommet inn i en ond sirkel og trenger hjelp til å bryte mønste-
ret, forteller Reidun Hjelleflat, fysioterapeut ved Smerteklinikken, Oslo universitetssykehus, Ullevål.