Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 11 Fysioprim har som mål å skape bedre samhandling mellom forsk- ning og klinisk praksis, og mellom helsepersonell i primærhelsetjenes- ten. Flere av forskningsprosjektene spilles inn fra fagfolk i feltet, og et av disse er «Vondt å vente». TEKST og FOTO Kai Hovden kh@fysio.no PÅ Ullevål sykehus treffer vi professor Nina K. Vøllestad, leder for Fysioprim og instituttleder ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Hun fortel- ler at Fysioprim ble etablert i 2009 på ini- tiativ fra styret i Fond til etter- og videre- utdanning av fysioterapeuter. Fondsstyret ønsket en større satsing på fysioterapi i primærhelsetjenesten. – Målsettingen var, og er fortsatt, å sikre at fysioterapien i primærhelsetjenesten er forskningsbasert. Og – at man ikke bare forsker på primærhelsetjenesten og fy- sioterapitjenesten der, men like mye med tjenesten, for tjenesten og i tjenesten, sier Vøllestad. Fysioprim oppfattet fondsstyrets ønske som todelt: Å fremme kunnskapsutvikling og i tillegg rigge til samarbeidsarenaer og samarbeidsformer i tjenesten. – På en måte var man i forkant av Sam- handlingsreformen, av primærhelsetje- nestemeldingen – som beskriver behovet for kunnskap og samhandlingsarenaer, og av HelseOmsorg 21-strategien. Man kan spøkefullt si at fondsstyret la noen gode føringer for politikken som skulle komme i årene etterpå, påpeker Vøllestad. Fysioprim forsøkte å svare på bestil- lingen fra Fondet gjennom forsknings- prosjekter som skulle generere kunnskap. Samtidig ble det jobbet med samarbeids- utvikling og med å skape arenaer for god interaksjon. I tillegg har Fysioprim utviklet verktøy som gjør det lettere å følge sin egen praksis, altså en praksisutvikling som er forskningsbasert. Kunnskapsbasert praksis Ifølge Vøllestad er forskningsbasert praksis noe mer enn at du har gått på et kurs og lært noe bestemt. – Mangfoldet er mye større. Det er ikke slik at en observasjon eller en tilstand all- tid genererer et automatisk svar om hva du skal gjøre som fysioterapeut, minner hun om. Fysioprim har derfor satt ord på hva som menes med kunnskapsbasert praksis. – Til forskjell fra for eksempel medi- sinsk behandling, spesielt medikamentell behandling og kirurgi hvor man står på den samme pillen i lang tid, er det ikke slik i fysioterapi at man de neste tre månedene i forløpet gjør det samme. Det er en utvik- ling og en sekvens som det egentlig ikke finnes så mye forskningsbasis for, påpeker professoren. Det avgjørende spørsmålet – Så hvordan kobler man sammen at man vet noe virker med når det virker, og på hvil- ken måte man får det til å virke? – Det er litt av hva vi har utviklet, kan- skje nettopp på bakgrunn av samarbeidet med klinikerne som har vært tett på arbei- det helt siden 2009. De har stilt spørsmål inn til oss, og vi har forsøkt å ta opp dette, stilt spørsmål tilbake og slik sett utviklet både vår og deres forståelse. Hvordan kan forskning være av betydning for dem, hvordan kan de nyttegjøre seg av den, og hvordan kan vi benytte deres kompetanse til å skape mer, og ikke minst relevant, forskning. Slike spørsmål har stått sentralt, forklarer Vøllestad. – Da vi valgte disse klinikerne hadde vi ett viktig spørsmål til dem. Kanskje vi ville finne at en del av det fysioterapeuter gjør ikke er forskningsbasert, og derfor ikke bør gjøres. Kunne de tåle det? Svaret var unisont: «Det må vi tåle, det er derfor vi er her». Det sier litt om de klinikerne som ble med, understreker Vøllestad. Hun legger til at klinikerne hadde tro på det de gjorde i praksis, og ikke var så be- kymret for hva forskningen ville vise. – Det var viktig at klinikerne ikke var tilfeldig valgt. De måtte kunne si til meg eller andre at «dette forstår jeg ikke», eller «dette er ikke relevant». Åpenhet og tillit til seg selv og eget ståsted var viktig. I mange sammenhenger opplever man nok et kom- petansehierarki fra forskning til klinikk. Vi har prøvd å se dem som likeverdige, og da måtte vi ha med folk som kan håndtere en slik rolle, påpeker Vøllestad. n Forskning for praksis godt fornøyd med oppslutningen, deltakel- sen og bidragene fra avtalefysioterapeutene. Også i Lørenskog gikk det greit å få med institutter. – Ventelisteproblematikken har vært en stor utfordring for avtalefysioterapeutene, og noe de selv har ønsket å se nærmere på, sier Ørnes. 1. januar i år trådte ordningen med di- rekte tilgang til fysioterapeut i kraft. Kom- munene har også fått en ny forskrift som skal gi bedre styring og kontroll med avtale- fysioterapeutene. I tillegg er diagnoselisten fjernet, og fra flere hold rapporteres det om at ventelistene så å si er borte. Disse forut- FYSIOPRIM Nina K. Vøllestad, leder i Fysioprim, sier målet er å sikre at fysioterapitjenesten er forskningsbasert.