Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 19 Det viser nylig publisert forskning fra HOPP- prosjektet. Forskerne mener at det må gjøres tiltak blant de yngste i barneskolen for å etablere sunne vaner. TEKST Andreas Witzøe andreas.witzoe@fysio.no HELSEFREMMENDE oppvekst i Horten kommune (HOPP- prosjektet) er et samarbeidsprosjekt mellom Horten kommu- ne og Institutt for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania, samt flere samarbeidspartnere. Prosjektet har som hovedmål å evaluere aktivitet hos barn i barneskolen. Aktivitetsnivået hos norske barn faller allerede fra 6-7 års alderen og fortsetter gjennom hele barneskolen. Det viser ny- lig publiserte resultater fra HOPP-prosjektet. Forskerne me- ner resultatene viser at tiltak bør settes inn for å etablere sunne vaner og unngå risikofaktorer for livsstilssykdommer i voksen alder. I siste utgave av Scandinavian Journal of Public Health er det publisert elleve artikler med funn fra første års testing i HOPP-prosjektet. Disse tar for seg blant annet risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, fysisk aktivitetsnivå og livskva- litet hos barn. Forhøyet kolesterol I tillegg til at aktivitetsnivået er synkende, viser resultatene fra prosjektet at kolesterolnivået til norske barn nå er på nivå med barn i USA, med tanke på forhøyet kolesterol. Norske barn har også i gjennomsnitt bekymringsverdig større midjeom- krets og midje-til-høyde ratio nå enn tidligere. HOPP-prosjektet viser at vektøkningen hos barn har stag- nert, men at de som er overvektige, har en tendens til å øke enda mer i vekt enn sine jevnaldrende med lavere vekt. – Enkelte av disse funnene understreker behovet for å iverksette tiltak i skolen, for å nå barn i alle sosiale lag, sier prosjektleder og professor ved Høyskolen Kristiania, Per Mor- ten Fredriksen. Mange deltar I tillegg til syv barneskoler i Horten, er to barneskoler i Akers- hus også med i studien som kontrollskoler. Til sammen er del- tar 2.297 barn i studien. Første testrunde gjennomført våren 2015 på 6-12 år gamle barn. Denne testrunden danner grunnlaget for resultatene pu- blisert i Scandinavian Journal of Public Health. Du kan lese mer om HOPP-prosjektet i Fysioterapeutens utgave nummer 3. n Norske barns aktivitetsnivå faller fra 6-7 års alderen Filmet og observerte Forskeren observerte én veiledningstime der fysioterapeut, assistent og barn deltok. Deretter observerte forskeren assistenten og barnet gjennom en hel dag i barnehagen. Observasjonene ble dokumentert ved hjelp av video-kamera. Etter første observasjon ble fysioterapeu- tene intervjuet, etter andre observasjon ble assistentene intervjuet. Basert på videoopptak fra observasjonene av selve veiledningen og den påfølgende analysen, har Sørvoll konkludert med at fysiote- rapeuter anvender tre ulike fremgangsmåter i veiledning. Tilskuer, medhjelper eller aktiv Den første måten er å vise og fortelle mens assistenten ser på. Her er det fysioterapeuten som gjør all samhandling med barnet. Den andre måten er å invitere assistenten med inn i samhandlingen, som en slags hjelper for fysioterapeuten. Assistentens oppgave er da å underholde eller engasjere barnet i lek, mens fysioterapeuten gjør all terapeutisk håndtering. Fysioterapeuten kunne for eksempel si «Kan du holde den boken litt høyere opp? Kan du hente den leken?» Den tredje måten skiller seg fra de to foregående ved at assis- tenten har direkte kontakt med barnet. Også her inviterer fysiote- rapeuten assistenten inn i samhandlingen, men lar også assistenten håndtere situasjonen og barnet på egenhånd. Assistenten får både verbal tilbakemelding og kroppslig guiding fra fysioterapeuten. Et eksempel på kroppslig guiding kan være at fysioterapeuten legger sine egne hender oppå assistenten sine for å beskrive i hvilken ret- ning og hvor hardt assistenten skal presse for å fasilitere bevegelse hos barnet, som for eksempel hofte- eller knestrekk. Fysioterapeu- ten får også mer informasjon om hva assistenten trenger å lære mer om ved å se assistenten i samhandling med barnet. Fysioterapeuten kan da se om det er håndteringen som er problemet, eller forståelse av selve oppgaven. – Ved hjelp av den tredje fremgangsmåten gir fysioterapeuten mer kroppslig guiding. Da kan fysioterapeutens såkalte kroppslig- gjorte og tause kunnskap overføres til assistenten gjennom kropps- lige erfaringer, sier Sørvoll. Hun understreker at de tre ulike fremgangsmåtene ikke står i motsetning til hverandre, men at det kan være en fordel å være be- visst på hva slags fremgangsmåter man bruker fordi de generer ulik type kunnskap. – I kombinasjon kan de være et kraftfullt verktøy, sier Sørvoll. Integrert kompetanse Når man skal veilede andre, er det avgjørende at du selv har kom- petansen godt integrert. Det gjelder både å kunne se hvor assisten- ten kommer til kort, men også å kunne vite hvordan du kan dra assistenten videre. Det nytter å ikke si at barnet trenger mer strekk i overkroppen, hvis du ikke selv vet hvordan du kan stimulere til strekk, enten ved bruk av egne hender, tilrettelegging av behand- lingsoppgaven eller miljøet. Sørvoll mener fysioterapeuter lærer for lite om det å veilede an- dre: – Per i dag er det veldig lite fokus på veiledning i fysioterapiut- danningen, til tross for at veiledning er så utbredt som det er. Måten man samhandler på i veiledning, kan ha betydning for hva slags type kunnskap fysioterapeuter klarer å formidle. Dette er viktig kunn- skap for å kunne utvikle seg som kliniker. n