Fysioterapeuten 5-2018

debatt Sitat 20 FYSIOTERAPEUTEN 5/18 Behovet for kommunale helsetje- nester er økende. Dette legger press på tilbudet om fysioterapi, og – ikke minst – det stiller krav til effektiv organisering av offent- lige helsetjenester. Jeg mener at fysioterapeuter er en viktig og avgjørende ressurs, og skulle gjerne sett flere fysioterapiårs- verk i den offentlige helsetje- nesten. Innenfor visse områder er det imidlertid utfordrende å fordele oppgaver uavhengig av hva slags arbeidsforhold eller avtale man har med kommunen. En konsekvens av dette er at flere kommuner velger å omgjøre avtalehjemler til faste stillinger. Hvorfor er det slik? En selvstendig næringsdriv- ende fysioterapeut som har inngått avtale med kommunen, er pliktig til å tilby fysioterapi uten- for egen klinikk når det er behov for det. Det er nok mer effektivt å behandle pasienter i egen klinikk, og det er diskusjoner om hvorvidt takstene er lagt til rette for å motivere en selvstendig næringsdrivende til et slikt tilbud. Tverrfaglig samarbeid er en viktig faktor i rehabilitering, og slike prosesser er ikke alltid like lett å tilpasse en taksplakat. Dermed er det i mange tilfeller en enklere løsning at dette håndteres av fast ansatte fysioterapeuter. Takster og refusjon En større del av rehabilitering, som tidligere ble gjort i spesia- listhelsetjenesten, skal nå gjøres i kommunene. Avtalen med Helfo er slik at en selvstendig næringsdrivende fysioterapeut ikke kan kreve refusjon for å utøve fysioterapi på en kommu- nal institusjon. Et økt behov for fysioterapi i institusjon må derfor gis i oppdrag til fast ansatte fysioterapeuter, slik avtalene er regulert i dag. Forebygging av fremtid- ige helseutfordringer er også viktige kommunale oppgaver. Lærings- og mestringstilbud og frisklivssentraler er gode tilbud. Forebyggende helsetjenester i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene er udiskutabelt viktige satsingsområder. Men det er trøblete å finne takst for fore- byggende helsetjenester som kan brukes av selvstendig næringsdri- vende fysioterapeuter. Jeg mener det er avgjørende med et godt fysioterapitilbud på disse områdene. Dersom kom- munene ikke får en styrket øko- nomi til å bruke mer ressurser på fysioterapi, så må man prioritere. Etter mitt syn er det behov for økt satsing på fysioterapi, både fast ansatte og avtalehjemler. Fysioterapeuter er for eksempel viktige aktører innen diagnosti- sering av muskel- og skjelettlidel- ser, og kan med sin kompetanse avlaste pressede fastleger. De kan bistå allmennpraktikere innen et område der fysioterapeuter har spesialkompetanse. Det er ikke utenkelig at en slik satsing kan forebygge både sykefravær og kirurgiske inngrep. Et annet viktig tilbud i kom- munehelsetjenesten er psykomo- torisk fysioterapi, og spesialom- råder som lymfedrenasje, som ivaretas godt på ulike institutter. Det er liten tvil om at selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med avtale er en bærebjelke i kommunale fysioterapitjenester. MEN jeg tenker også at vi må finne frem macheten og rydde litt i jungelen av tilbud som finnes. Jeg opplever at det hersker litt forvirring blant folk flest. Hvem går jeg til om jeg trenger fysiote- rapi, og hva slags tilbud kan jeg forvente å få? Tre dører til fysioterapi i kommunen: • Tilbud av fast ansatte fysiote- rapeuter – ofte iverksatt av et kommunalt tjenestekontor. • Tilbud av selvstendig nærings- drivende fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. • Helprivate tjenester. Det er relativt enkelt å skille mellom det tilbudet som gis av fast ansatte fysioterapeuter og det som ansees som helprivat. Utfordringen blir større når man skal skille mellom selvstendig næringsdrivende med avtale og selvstendig næringsdrivende uten avtale. Mange institutter og enkelte fysioterapeuter tilbyr begge deler. Min oppfordring er at det må komme klart frem hva som er hva, og at kommunen har en oversikt over klinikker og fysioterapeuter med avtale på sine hjemmesider. Ideelt sett burde man separert et offentlig tilbud og et helprivat tilbud innen samme klinikk, med både ulik uniform og separat inngangsdør. Jeg forstår at det er fristende å behandle førtiåringers overtrente muskler slik at man oppnår en ideell tid på Birken eller Norseman, men det blir trø- blete for meg når dette blandes sammen med det som skal være offentlige helsetjenester. Sterke markedskrefter Jeg mener det er feil prioritering av våre skattepenger dersom de går til å optimalisere løpesteget til en førtiåring i krise. På samme måte syns jeg det er trøblete at man blander inn alternative be- handlingsformer og produktsalg. Dette bør ikke framstå som en del av den offentlige helsetjenesten, verken i et behandlingsforløp eller i samme lokaler som der man tilbyr tjenester i offentlig regi. Vi kan si at markedskreftene innen helse går på steroider og river og drar i en offentlig helse- tjeneste. Jeg er redd dette vanner ut faget vårt og ikke minst skaper en misforståelse av hva fysio- terapi faktisk er, hva som er et offentlig ansvar og hva det er opp til markedet å bestemme. Offentlige helsetjenester skal styres og finansieres av det offentlige. Det sikrer gode og likeverdige tjenester for alle. Fysioterapi i kommunene – en jungel av tilbud Flere kommuner velger å omgjøre avtalehjemler til faste stillinger. Hvorfor er det slik? skriver Ole Martin Stamland. I dette debattinnlegget setter han fokus på fysioterapi i kommunehelsetjenesten, og det han kaller «en jungel av tilbud». Innlegget er tidligere publisert som blogg på fysioterapeuten.no.