Fysioterapeuten 5-2018

24 FYSIOTERAPEUTEN 5/18 FAG ESSAY såkalt nøytral. I en og samme behandlings- time kan jeg skifte mellom ulik utøvelse av min behandlerrolle. Vi sier gjerne at vi «spil- ler» eller «inntar» roller. Innenfor kravene som er nedfelt i Lov om helsepersonell, er det mange muligheter for frihet i rolleutø- velsen: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.» 1 Men hva ligger i «omsorgsfull hjelp» og «faglig for- svarlighet»? Det er uten tvil flere forsvarlige måter å være både omsorgsfull og faglig på. Lov om helsepersonell er ikke det enes- te som ligger til grunn når vi gir råd som dreier seg om pasientenes arbeidssituasjon. I tillegg forholder vi oss til krav og regler i Arbeidsmiljøloven, til arbeidsstedets ar- beidsreglement, arbeidsgivers styringsrett, Lov om folketrygd og andre styrende doku- menter. Mange psykomotoriske fysioterapeuter har selv aldri vært ansatt noe sted, aldri hatt en arbeidsgiver å forholde seg til. Mange av oss har lenge vært selvstendig nærings- drivende og derfor vært fritatt fra mange av arbeidslivets spilleregler. Det er ikke en gang sikkert at fysioterapeuten har erfaring eller oppdatert kunnskap om disse reglene. Det kan da være fort gjort å gi anbefalinger og forslag ut fra normative tanker og ideelle krav om hvordan arbeidslivet burde være, hvordan den enkeltes behov for fleksibilitet og slakk burde imøtekommes. Hvis jeg ikke selv er klar og tydelig på hvilke roller eller mandat jeg har overfor pasienten, kan jeg ikke vente at pasienten holder styr på disse. Og bevisstheten om hvilken rolle jeg inntar og hvilket lovverk som eventuelt styrer denne rollen til enhver tid, er ferskvare. Jeg må til stadighet minne meg selv på dette. Hvis jeg for eksempel skal uttale meg som sakkyndig i en sak som gjel- der pasienten, er jeg i en annen rolle, med helt andre krav, enn om jeg er i rollen som pasientens behandler. Plikten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Viktigheten av rolleforståelse og dens betyd- ning for effektiv og omsorgsfull hjelp til våre pasienter, blir tydelig når vi ser nærmere på arbeidslivets spilleregler og på Arbeidsmil- jøloven. I lys av disse ser vi at Annes utta- lelse om at lederen hennes ikke har noe med hvordan hun har det, er direkte feil. Plikten til å sørge for at ansatte i norske virksomheter har et fullt forsvarlig arbeids- miljø, er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Ifølge loven skal arbeidsgiver sørge for et sikkert og trygt arbeidsmiljø, som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeids- situasjon, og med fritak for fysiske og psy- kiske skadevirkninger. Dersom skade likevel har skjedd, ligger det i plikten til full forsvarlighet at arbeids- giver gjenoppretter den skadelige tilstanden eller situasjonen på en slik måte at det igjen er trygge arbeidsforhold. Den norske arbeidsmiljøloven er streng. Den er i tillegg balansert, i betydning av å fordele ansvar og plikter i samsvar med rol- lene. Annes arbeidsgiver må ivareta kravet om full forsvarlighet. Hvis han ikke blir in- formert om hvordan hun har det for tiden, er han ute av stand til å oppfylle dette kravet. Arbeidsgivers styringsrett Styringsretten står sterkt i Norge. Dette er retten arbeidsgiver i sin rolle har til å lede, fordele, organisere og kontrollere arbeidet. Styringsretten innebærer retten til å dispo- nere Annes tid innenfor rammene av ar- beidstiden – og å bestemme hvem som skal gjøre hva, når og hvordan. Den setter gren- ser for Annes individuelle frihet når hun er på arbeid. Styringsretten har også begrensninger: den skal utøves innenfor de arbeidsavtalene som er inngått. Den stiller krav til saklighet fra arbeidsgivers side, og den begrenses av omsorgsplikten. Arbeidsgivers omsorgsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers omsorgsplikt er nedfelt i Ar- beidsmiljøloven. Den innebærer at arbeids- giver har krav på seg til å ivareta ansattes helse og verdighet. Norsk arbeidsmiljølov- givning beskytter oss mot å oppleve uheldig psykisk belastning, krenkelse av integritet og verdighet, utilbørlig adferd, mobbing og trakassering. 2 Arbeidsgiver plikter å under- søke en klage eller et varsel om brudd på disse kravene, på en rettferdig måte. Forut- setningen for at arbeidsgiver kan gjøre dette, er at han eller hun blir gjort oppmerksom på slike forhold. Men også Anne som arbeidstaker er underlagt krav, nemlig kravet til medvirk- ning fra arbeidstaker. Enkelt sagt innebærer dette Annes ansvar for å si fra hvis noe er galt. Medvirkningsplikten er også hjemlet i Arbeidsmiljøloven. 3 Anne skal medvirke til at hennes leder kan sørge for et fullt for- svarlig arbeidsmiljø. Hun skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Hun skal medvirke i de tiltakene som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Hun skal straks melde fra dersom hun merker at forhold på jobben kan gå ut over helsa. Hvis Anne ikke sier fra, bryter hun medvirkningsplikten sin. Det ligger til min behandlerrolle å gjøre Anne bevisst på at hun må si ifra til leder om de faktiske forhold som hun her snakker med behandleren sin om. Og når Anne gjør lederen sin oppmerksom på at hun føler seg ekskludert eller dårlig behandlet, utløses le- ders handlingsplikt. For det Anne opplever kan stride mot kravene til full forsvarlighet. Dersom undersøkelsen konkluderer med at kravene til et godt nok arbeidsmiljø for Anne er brutt, må leder straks begynne ar- beidet med å bringe de uheldige forholdene innenfor lovens rammer igjen. Hvis Annes leder derimot konkluderer med at det Anne klager over, er noe man kan forvente at en ansatt aksepterer eller bør tåle, må hun i ut- gangspunktet avfinne seg med det. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med redusert funksjonsevne Hvis det viser seg at Annes arbeidsevne er redusert, og hun av helsemessige årsaker ikke lenger kan innfri de kravene til ytelse som arbeidsavtalen forutsetter eller arbeids- giver i kraft av sin styringsrett kan forvente, skal arbeidsgiver komme henne i møte med nødvendige tiltak sånn at hun kan beholde eller få passende arbeid, slik Annes situa- sjon i øyeblikket er. 4 Denne plikten gjelder «så langt råd er», altså innenfor arbeidsgi- vers muligheter. Tilrettelegging kan bestå i at man justerer arbeidsmengden, endrer arbeidstid eller skaffer til veie hjelpemidler som gjør at Anne kan fortsette i arbeid, slik at hun på sikt kan bli i stand til å yte fullt igjen. Fysioterapeutens melderett Fysioterapeuter har melderett til Arbeids- tilsynet, mens leger har meldeplikt. Dette betyr at hvis jeg får kjennskap til at Anne er blitt syk på grunn av eksponering eller påvirkning på jobb, kan jeg benytte meg av melderetten og varsle Arbeidstilsynet, der- som Anne samtykker til at jeg gjør dette.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy