Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 25 Eventuelt kan jeg melde det til Annes lege, noe som vil utløse legens meldeplikt til Arbeidstilsynet. For meg som fysioterapeut står altså Annes samtykke sentralt. Forhold som gjelder sykmelding Når jeg skal veilede Anne om forhold som gjelder sykmelding eller fravær fra jobb må jeg, i tillegg til Arbeidsmiljøloven og arbeidsre- glementet, også ta hensyn til Lov om folketrygd som styrer dette feltet. Det er NAV som fører tilsyn med Lov om folketrygd, ikke Arbeidstilsynet. Annes strategi i sin vanskelige situasjon, har vært «å sykmelde seg». Ifølge Lov om folketrygd skal det ligge sykdom eller skade til grunn for en sykmelding. Man kan ikke være sykmeldt på bak- grunn av en konflikt. 5 Konflikt er ingen sykdom. Konflikt er heller ikke nevnt som brudd på Arbeidsmiljøloven. Konflikt er dermed en påregnelig belastning. Dersom konflikten viser seg å være av en slik karakter at den bidrar til brudd på kravene til fullt forsvarlig ar- beidsmiljø, inntrer kravene til medvirkning fra arbeidstaker til kon- struktivt å bidra til full forsvarlighet, noe som igjen utløser leders handlingsplikt. Men dersom pasientens utfordringer ligger på arbeidsplassen, da er vel en sykmelding på sin plass? Igjen må jeg henvise Anne til spil- lereglene: Som ansatt på en norsk arbeidsplass, har hun den nevnte medvirkningsplikten for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. 6 Denne plikten pålegger henne å medvirke aktivt i de tiltak lederen har satt i verk i arbeidsmiljøet, å bidra aktivt gjennom å varsle eller klage på forhold som ikke er fullt forsvarlige, medvirke i møter og til gjen- nomføring av planer, osv. Anne har ikke anledning til å melde seg ut av problemene på jobben. Anne synes å mene at en sykmelding er en rettighet, noe hun har krav på å få når hun trenger det. Dette er ikke riktig. En sykmelding er et råd fra en helseinstans som har rett til å gi et slikt råd (lege, manuellterapeut, tannlege, kiropraktor). Å følge dette rådet, altså å være fraværende fra arbeid, er et valg pasienten tar, på bakgrunn av rådet. Anne har et selvstendig ansvar for å velge om hun vil være borte eller ikke. Jeg bidrar som dialogpartner med Anne både før valgene tas, og i refleksjonene i etterkant. Avsluttende kommentarer På samme måte som mine råd til Anne bør basere seg på gyldig kunnskap om lovverket, må de også bygge på oppdatert kunnskap om hva som fører til helse i dagens arbeidsliv. I tillegg til dette tren- ger jeg en bevisstgjøring av min egen rolle, mine oppdrag, og mitt ansvar på de ulike arenaene. Uten denne tverrfaglige kompetansen kan jeg komme til å gi råd som øker konfliktnivået, som kan lede til misforståelser og i verste fall til uhelse for pasienten. Når pasienter går i psykomotorisk fysioterapi, har behandlingen gjerne som målsetting at de skal komme i kontakt med egen kropp. De skal lære seg å kjenne etter, å bli oppmerksomme på sine følelser og behov. Noen må øve seg på et internt perspektiv. Mange pasienter som kommer til oss er såkalt «ytrestyrte», og har fjernet seg fra egne følelser, emosjoner og behov. En endring for Anne vil innebære at hun klarer å sette den ønskede omstillingen inn i hverdagens sam- menhenger. Dette kan for eksempel være å gå på jobben. I så fall kan det komme fram forskjellige behov: Kanskje trenger hun å koble av i løpet av arbeidsdagen, eller litt andre arbeidstider ville hjulpet godt på. Kanskje anbefaler jeg små «lirkepauser», eller en strekk på en sofa. Er dette mulig å få til i dagens arbeidsliv? Ja, mulighetene ligger blant annet i det vi har lært om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt – «så langt det er mulig». 7 Forutsetningen er at den ansatte tar opp hva hun trenger med lederen sin. De fleste arbeidsgivere vil være innstilt på å følge råd og anbefalinger om tilrettelegging fra meg som fysiote- rapeut, og strekke seg langt for å imøtekomme Annes behov. Som nevnt framgår det av Lov om helsepersonell §4, at helseper- sonell skal drive forsvarlig virksomhet. «Forsvarlighet» er en rettslig standard som endrer innhold i tråd med faglig utvikling, ny kunn- skap – og i tråd med endret lovgivning. Råd fra oss fysioterapeuter er et grunnlag for NAV sine vurderinger og konklusjoner. Arbeids- giver vil også vanligvis følge våre faglige råd og premisser, men nep- pe dersom disse går på tvers av andre spilleregler – som for eksempel Arbeidsmiljøloven eller arbeidsgivers styringsrett. Fysioterapeuten skal bistå og hjelpe pasienten. Det er vårt opp- drag i samsvar med Lov om helsepersonell. Men våre råd og vår hjelp må være i tråd med gjeldende lovgivning forøvrig. Dersom de ikke er det, kan våre anbefalinger føre til urealistiske forventninger, eller til indre eller ytre konflikter. Andre ganger kan ukvalifisert veiled- ning og rådgivning – eller mangel på rolleavklaringer fra min side – føre til konflikt eller kamp med arbeidsgiver. Jeg må som fysiotera- peut kjenne feltet, eller hente inn kvalifisert bistand fra for eksempel bedriftshelsepersonell som har kompetanse på arbeidslivets regler. Anne og jeg må arbeide på samme lag, til beste for Annes tilfrisk- ning. I de refleksjoner som angår hennes arbeidsforhold, må jeg få belyst de aktuelle forholdene godt nok til at Anne kan ta opplyste valg. Da kan det hende at jeg i min rolle må balansere, på den ene siden empati og støtte, på den andre siden kunnskap og en viss emo- sjonell distanse. Sluttnoter 1 Helsepersonelloven Kapittel 2 . Krav til helsepersonells yrkesutøvelse, § 4, Forsvarlighet 2 Arbeidsmiljøloven § 4-1 og 4-3 . 3 Arbeidsmiljøloven § 2-3 4 Arbeidsmiljøloven § 4-6 5 Lov om folketrygd, § 8-4 , om Arbeidsuførhet. 6 Arbeidsmiljøloven § 2-3 (1): Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid- Arbeids- taker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. De videre punkter a-h under (2) konkretiserer denne medvirkningsplikten. 7 Arbeidsmiljøloven § 4-6 Særlig om tilrettelegging for arbeidstaker med redusert arbeidsevne. Vet du va? Vi har inga smärt receptorer! Köp boken på www.holteninstitute.com En röd tråd genom smärta En rød tråd jennom smerten MEDISINSK TRENINGSTERAPI thorakale og lumbale ryggsmerter Gjennom teoretiske forelesninger kombinert med praktisk trening vil du få kunnskap om hvordan du kan velge og dosere øvelser for å behandle pasienter med ryggsmerter. Du vil få presentert den seneste kunnskapen om bruk av dosert trening som smertemodulering, som anti allodyni behandling, som desensitisering og anti nociceptiv behandling. LILLESTRØM 29-30 sept Vet du hva? Vi har ingen smerte re c eptorer! Les mer om kurset og om MTT på www.holteninstitute.no Du kan også melde deg på til Tom A Torstensen, tlf 0046707344102, eller til: info@holteninstitute.com