Fysioterapeuten 5-2018

INFORMASJON FRA NFF 42 FYSIOTERAPEUTEN 5/18 NFFs forhandlingsseksjon informerer om arbeidslivsspørsmål som berører medlemmene. Jus og arbeidsliv Hva skjer når arbeidsgiver har betalt ut for mye lønn? Susanne Gallala , advokatfullmektig, juridisk rådgiver i NFFs forhandlingsseksjon Fra tid til annen kan en arbeidstaker oppleve å få betalt ut for mye i lønn. Det oppleves kanskje gledelig med en gang å ha fått ekstra mye på lønnskontoen, men det kan gi problemer dersom du bruker opp pengene. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om arbeidsgiveren har rett til å korrigere lønnsutbetalingen, og hvordan det kan gjøres. En slik korrigering kan gjøres på flere måter. Det kan skje ved at arbeidsgiver trekker arbeidstakeren i lønn, ved at arbeidstakeren tilbakebetaler det feilutbetalte beløpet, ved en kombinasjon av trekk og tilbakebetaling, eller ved at arbeidstaker jobber inn igjen hele eller deler av beløpet. Trekk i lønn Det rettslige utgangspunktet er at trekk i lønn og feriepenger ikke skal skje, jf. arbeidsmiljølo- ven § 14-15. Loven oppstiller imidlertid visse unntak i § 14-15, annet ledd. De mest aktuelle tilfellene hvor arbeidsgiver har anledning til å trekke arbeidstaker i lønn eller feriepenger er: • når det er hjemlet i lov (bokstav a). • når pengene går til definerte tjenestepen- sjonsordninger (bokstav b). • når det er skriftlig avtalt på forhånd (bok- stav c). • når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skrift- lig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, • eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling. Av lovens forarbeider følger det at reglene om begrensning i trekkadgangen er gitt for å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i en situasjon der det kan være tvist om arbeidstakers tilbakebetalingsplikt. Generelt tilsier dette at det vises forsiktighet ved å trekke i lønn og å kreve tilbakebetaling. Det som er viktig for deg som arbeidstaker å vite, er at arbeidsgiver ikke har rett til å trekke deg i lønn uten at det er avtalt med deg, eller at lovens øvrige krav er oppfylt. Krav om tilbakebetaling Dersom det ikke er hjemlet adgang til å trekke arbeidstakeren i lønn, må arbeidsgiver rette et krav om tilbakebetaling av det feilutbetalte be- løpet. Loven sier ingenting om hvordan en slik tilbakebetaling skal skje. Et alternativ er at ar- beidsgiver sender brev med krav om tilbakebe- taling med faktura, eller at partene møtes for å diskutere hvor mye som skal tilbakebetales, og hvordan tilbakebetaling kan skje. I noen tilfeller ønsker arbeidsgiver at det lages et gjeldsbrev som arbeidstaker må underskrive for å godta avtale om tilbakebetaling over flere måneder. Tilbakebetalingskravet må vurderes i lys av den ulovfestede læren om condictio indebiti. Læren er utviklet gjennom rettspraksis, og hjemler et rettslig grunnlag for et tilbakebeta- lingskrav av et beløp som betaleren (arbeidsgi- ver) ikke var forpliktet til å betale. Den såkalte «Birgo-dommen» (Rt. 1985 s. 290) regnes som den grunnleggende dommen innenfor læren om condictio indebiti. Her uttalte førstvote- rende dommer at «[d]et er et trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet». Hvilke momenter som tillegges vekt, vil derfor kunne variere ut ifra den enkelte sak. Condictio indebiti – Momentene i den juri- diske vurderingen For det første vil det være av betydning å se på hvor lang tid det har gått siden utbeta- lingen fant sted. Har det gått lang tid siden utbetalingen, er det et moment som taler for at utbetalingen bør anses for å være endelig, og at arbeidsgiver ikke kan kreve pengene tilbakebe- talt. I den forbindelse er det et sentralt moment at arbeidstakeren, dersom det har gått lang tid fra lønnen ble utbetalt, trolig har innrettet seg på at utbetalingen var riktig. Har det gått tre år eller lengre tid siden kravet om tilbakebetalingen oppstod, vil som regel kravet uansett anses for å være foreldet etter de alminnelige reglene om foreldelse, jf. foreldelsesloven § 2. Et annet moment er hvem av partene som kan bebreides for at feilen oppstod i utgangs- punktet. Den parten som er mest å bebreide, vil normalt være nærmere til å bære ansvaret for at feilen oppstod. Det er også av interesse å vurdere partenes profesjonalitet. Det er arbeidsgiveren som foretar utbetalingene, og som har oversikt over hva arbeidstakeren skal ha utbetalt. Dette kan tilsi at arbeidsgiver må ta ansvaret dersom det har skjedd en feil. I utgangspunktet er arbeidsgiveren å regne som den profesjonelle part, men det kan tenkes at dette oppveies noe dersom arbeidstakeren også er erfaren, eller har et særlig ansvar. Det feilutbetalte beløpets størrelse vil også være et moment av betydning. Dersom det er tale om et mindre beløp som ikke har medført noen unormal berikelse for arbeidstaker, og som dermed har inngått i den alminnelige husholdningen til arbeidstaker, vil dette være et moment som taler for at utbetalingen bør anses for å være endelig. I tillegg vil det være av betydning at mindre beløp er vanskeligere å