Fysioterapeuten 5-2018

6 FYSIOTERAPEUTEN 5/18 AKTUELT har vi gjennom flere år trent ganske hardt med denne gruppen pasienter, og de ser ut til å ha god effekt av en mer intensiv trening enn det fysioterapeuter tradisjonelt kanskje har tilbudt dem. Hans interesse for temaet ble for alvor vekket da han tok mastergraden i trenings- fysiologi ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU. Det var i perioden 2007–2009. – Da undersøkte jeg høyintensiv inter- valltrening etter hjerneslag, altså samme trening som vi nå gjennomfører i multisen- terstudien i doktorgradsarbeidet, forteller Gjellesvik. Det var en liten studie som viste svært god effekt på de som deltok umiddelbart et- ter treningen. Studien viste også at effekten holdt seg ved testing 12 måneder senere. Han hadde da maks O 2 -opptak som pri- mært utkomme. Masterstudien ble publi- sert i Topics in Stroke Rehabilitation i 2012. – Da jeg skulle begynne på doktorgraden, ble det naturlig å undersøke dette videre. I arbeidet med mastergraden erfarte jeg at personer som har hatt hjerneslag ofte har større ressurser, når det gjelder å øke styrke og utholdenhet, enn vi tror. Og jeg fikk lyst til å se om disse resultatene ville komme frem også i en større studie, sier Gjellesvik. Store forskjeller i oppfølging På Lian har man ifølge Gjellesvik hatt mye fokus på funksjonell trening for slagpasien- ter, med intensiv utholdenhets- og styrke- trening: – Vi har gode erfaringer med denne tre- ningsmåten, også for inneliggende pasienter. Men pasientene skal tilbake til hjemkom- munen etter endt opphold, og da varierer oppfølgingen en del. – Når vi treffer dem igjen på kontrollopp- hold eller vurderingsopphold erfarer vi at treningen de mottar lokalt ofte har lav be- lastning/intensitet og liten progresjon, kon- staterer fysioterapeuten. – Mange følges opp av fysioterapeut og andre fagpersoner, men det er store forskjel- ler i hva som blir gjort. Andre har liten eller ingen oppfølging en tid etter hjerneslaget, sier Gjellesvik. Han slår fast at akuttbehandlingen er svært god, men tror det kan være et forbe- dringspotensial i den opptreningen pasien- tene får på lengre sikt. – Men er det så lett å trene intensiv uthol- denhetstrening på tredemølle for pasienter med utfall i underekstremitetene? – Erfaringen min er at det er fullt mulig. Er balansen dårlig, og om de har halvsidige lammelser, kan de holde seg fast i rekkverket på tredemølla. Det er klart at man ikke kan få alle til å løpe. Men man kan øke intensite- ten ved å regulere stigningen, slik at de må gå i motbakke. Og man må naturligvis være nær og støtte, sier Gjellesvik. I klinikken har han ikke merket noe til at slagpasientene har fått mer problemer enn andre, i for eksempel knær eller hofter, av denne type trening. – Og vi har ikke hatt uhell med deltaker- ne som er med i studien. Brukte mye O 2 -kapasitet Prosjektet er godt forankret i klinikken, og flere av deltakerne i studien er pasienter som Gjellesvik arbeider med til daglig. Tre syke- hus er involvert i studien: Ålesund sjukehus, Sunnaas sykehus og St. Olavs hospital. Doktorgraden består av to studier, som til sammen skal resultere i tre artikler. Den før- ste, som er fra studie 1, er allerede skrevet. – Den ble publisert høsten 2017 i PLOS One, og er basert på data vi har fått frem gjennom testing av deltakere fra St. Olavs hospital. I studien gjennomførte 31 deltake- re en test av maksimalt O 2 -opptak, etterfulgt av målinger av oksygenopptaket i utførelse av daglige aktiviteter. Her ønsket vi å finne ut om et bestemt måleapparat, nemlig Me- taMax II bærbart oksygenopptaksutstyr, er pålitelig (reliabelt) for å undersøke O 2 -for- bruket, forklarer Gjellesvik. Deltakerne gjennomførte en testløype som besto av gange på flatt underlag, over hindringer, med skifte av retning og trap- pegange. I tillegg fikk de en oppgave der de sto og løftet gjenstander fra en høyde til en annen. – Vi fant at utstyret er reliabelt og kan be- nyttes i videre forskningsprosjekter. I tillegg fant vi at våre deltakere benyttet mer enn 60 prosent av sin aerobe kapasitet i utførelse av disse oppgavene, fra maksimal tredemølle- test. Dette er svært høyt. Og det viser klart at det er på sin plass å også tenke på kondi- sjonstrening for disse pasientene, slår Gjel- lesvik fast. Presset seg selv fysisk Studie 2 hadde 36 deltakere fra St. Olavs hospital, 12 fra Ålesund og 22 fra Sunnaas. – Halvparten ble randomisert til «stan- dard» oppfølging, uten noen treningsopp- legg fra oss, de andre til intervensjonsgrup- pen. Der hadde deltakerne 24 treningsøkter på tredemølle etter intervallprinsippet, med høy intensitet i arbeidsperiodene. – Vi kjørte 4x4 intervalltrening med in- tensitet på rundt 90–95 prosent av høyest målte puls fra tredemølletesten, forklarer Gjellesvik. Opplegget varte i åtte uker, der delta- kerne trente intensivt tre ganger i uka. Etter åtte uker ble de testet igjen, også med spør- reskjema, funksjonstester, blodtrykksmå- linger og blodprøver. Samme testbatteri ble gjennomført 12 måneder etter inklusjon. Underveis ble Gjellesvik imponert av en- kelte: – Det artigste har vært når vi har fått inn deltakere som har kommet sammen med pårørende, og som ganske raskt hadde sig- Tor Ivar Gjellesvik • Forsker på effekten av høyintensiv intervalltrening på oksygenopptak og risikofaktorer for gjentatte hjerne- slag. • Stipendiatstilling ved fagenheten GeMS (Geriatri, bevegelse og slag), Institutt for nevromedisin og beve- gelsesvitenskap, NTNU. • Hovedprosjektet i ph.d.-stillingen er en randomisert multisenterstudie hvor man skal undersøke hjerneslag- pasienters respons på høyintensiv intervalltrening (4x4) på oksygen- opptak, funksjon og om treningen reduserer risikoen for gjentatte hjerneslag. • St. Olavs hospital, Ålesund sjuke- hus og Sunnaas sykehus deltar i prosjektet. • Prosjektet er finansiert av Sam- arbeidsorganet for Helse-Midt og NTNU. • Hovedveileder er professor Torunn Askim, NTNU. Biveiledere er professor Bent Indredavik, NTNU, forsker Arnt Erik Tjønna, NTNU og klinikkoverlege Frank Becker, Sunnaas sykehus.