Fysioterapeuten 5-2018

FYSIOTERAPEUTEN 5/18 9 Vet du va? Vi har inga smärt receptorer! Köp boken på www.holteninstitute.com En röd tråd genom smärta Vet du hva? Vi har ingen smerte re c eptorer! Les mer om kursene og om KRT på www.holteninstitute.no Du kan også melde deg på til Tom A Torstensen, tlf 0046707344102, eller til: info@holteninstitute.com En rød tråd jennom smerten KURSIKOMMUNIKA SJ ONOMSM E RT E Gjennom bilder, postere, animeringer og storyboards får du nye hjelpemidler for selv å bedre forstå hva smerte er og bedre kommunisere med dine pasienter om hvordan tanker og følelser kan øke eller minske en smerteopplevelse. KRISTIANSUND 22-23 sept LILLESTRØM 27-28 sept Takstene for grupper og veiledet trening er tema i det siste nyhetsbrevet fra Helfo. – Fysioterapeutenes be- vissthet om bruken av disse takstene kunne vært bedre, ifølge Helfo. TEKST Dagrun Lindvåg dl@fysio.no BAKGRUNNEN for temavalget er ifølge Helfo at det er satt i gang ulike tiltak for å øke fysioterapeutenes kunnskap om bruk av grup- petakstene (C33 og C34) og taksten for veiledet trening A10. – Gjennom nyhetsbrev og elektroniske veiledere ønsker vi å øke bevisstheten og kunnskapen blant fysioterapeutene om de ulike takstene. Hensikten er å sikre at takstbruken blir mest mulig kor- rekt. Bakgrunnen for dette arbeidet er at vår kontakt med fysiotera- peuter gjennom brukerundersøkelser, har gitt oss holdepunkter for at fysioterapeutenes bevissthet om bruken av disse takstene kunne vært bedre, skriver seksjonssjef Ingvar Nes i en e-post til Fysiote- rapeuten. Helfo peker blant annet på følgende når det gjelder bruken av disse takstene: Veiledet trening «Du kan bruke A10 når pasienten i løpet av behandlingsperioden trener på instituttet etter et individuelt tilpasset treningsprogram. Pasienten må ha vært til individuell undersøkelse og være i et pågå- ende behandlingsopplegg. Du må ha gjort en vurdering, og kom- met til at egentrening ikke vil gi et tilfredsstillende resultat for pa- sienten. Ved veiledet trening må du være tilgjengelig for pasienten. Det betyr at du kan utføre andre oppgaver mens treningen pågår, men pasienten som er på veiledet trening må kunne nå deg. Du kan bruke taksten inntil fem ganger mellom to behandlinger, og du kan bruke den på egne dager eller på samme dag som det gis individuell behandling.» Gruppebehandling «Pasientene må ha vært til individuell undersøkelse og/eller be- handling før du kan kreve akstene C33 og C34 for gruppebehand- ling. Du må være til stede i gruppen i hele behandlingstiden, og føl- ge opp hver enkelt person i gruppen. Behandling av pasient utenfor gruppa kan ikke utføres samtidig. Du kan maksimalt ha ti pasienter i en gruppebehandling. Dette gjelder uavhengig av om du tar betalt for disse pasientene eller ikke.» «Har du gruppebehandling med grupper som består av to til fire personer, kan du kreve en ekstra takst for små grupper, takst C34h. Denne taksten kommer da i tillegg til de vanlige gruppetakstene.» Du finner mer om bruken av disse takstene på helfo.no. n – Bevisstheten om disse takstene kunne vært bedre Kommuniserer ved å skade seg selv n Unge mennesker bruker selvskading til å uttrykke og dele vanskelige følelser, som de ikke klarer å uttrykke med ord, ifølge en ny studie fra Universitetet i Oslo (UiO). Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke har gjennomført en kunnskapsoppsummering om ungdommers opplevelse av selvska- ding. I tillegg har hun gjort egne intervjuer med 20 ungdommer i Norge. – Det at selvskade kan være en måte å kommunisere på, er kjent fra studier på voksne. Våre funn viser at ungdommene også opplever at selvskading uttrykker følelser som de føler de må holde skjult. Å skade seg blir en måte å dele noe vanskelig på, som ikke kan deles med ord, sier Stänicke til forskning.no . Ungdommer er ofte i 12–13-årsalderen når de begynner med selvskading, en periode med store endringer i kropp, følelser og sosiale relasjoner. Ifølge Stänicke kan det være viktig å se selv- skadingen i sammenheng med disse omveltningene. – I intervjuene utforsker jeg ungdommers opplevelse av veien inn og ut av selvskade. Hva gjorde at de startet og hva bidro til at de sluttet? Vi samler også inn data om diagnose, metoder og frekvens for selvskade, samt mentaliseringsevne. I tillegg er vi opptatt av å se etter viktige individuelle forskjeller i utvikling av personlighet og selvbilde, sier Stänicke. Hun mener at denne kunnskapen kan bidra til å gruppere ung- dommene, slik at behandlingen kan tilpasses den enkeltes behov på en bedre måte.