Fysioterapeuten 5-2019

FYSIOTERAPEUTEN 5/19 21 Hensikt Hensiktenmed fagprosedyren somer gjengitt her, er å gi retningslinjer for kunnskapsbasert behandling av personer med frossen skulder. Hoveddel Om frossen skulder Frossen skulder kalles også adhesiv kapsu- litt, adhesjonskapsulitt, skulderkapsulitt og frozen shoulder. Tilstanden gir smerter og stivhet i skulderleddet med begrenset aktiv og passiv bevegelighet. Typiske trekk er for- tykket leddkapsel med redusert elastisitet og redusert volum i leddet. Frossen skulder er en av de vanligste for- mene for skuldersmerter og 11-16 prosent av pasienter med skuldersmerter får denne diagnosen (5). Tilstanden er mest vanlig hos personer i 50 og 60 årene. De fleste får frossen skulder uten at man kan peke på en bakenforliggende årsak. Per- soner med diabetes eller stoffskifteforstyr- relser har økt sjanse for å få tilstanden (6,7). Flere andre mulige risikofaktorer er også beskrevet, som blant annet kirurgiske inn- grep, lengre tid med ubevegelig skulderledd (immobilisering), hjerneslag, traume og au- toimmune sykdommer (6,8-10). Forløpet til frossen skulder kan deles inn i to faser (11): 1. Smertefasen : Mer enn 90 prosent får smerter før stivhet (12). Smertene og stivheten kommer gradvis i den første fasen, hvor smertene er det mest fremtredende. På det verste har pasienten smerter både i hvile og ved bevegelser. Det er vondt å ligge på skulderen og vanskelig å sove om natten på grunn av smertene. Den aktive og passive bevegeligheten reduseres i alle plan og vanligvis mest for utrotasjon (11). 2. Stivhetsfasen : Etter hvert bedrer smertene seg og tilstan- den går over i en fase hvor stivheten er det mest fremtredende. I denne fasen kjenner pasienten mest smerter i ytterstillinger av skulderbevegelser (8). Stivheten og smer- tene blir gradvis bedre. En frossen skulder har stor sannsynlighet for å bli bra og varer vanligvis i minst ett år (13,14). For noen kan symptomene vare i flere år (15). I enkelte tilfeller blir bevegelig- heten i skulderen aldri helt som før. Utfallet er vanligvis godt, men det kan ta tid. Kort sagt For å hjelpe en frossen skulder å bli bedre bør pasienten: • Tilpasse daglige aktiviteter. Armen bør brukes så normalt som mulig. Det er ikke farlig å kjenne noe smerter, men skulde- ren bør ikke irriteres for mye. • Ta smertedempende medisiner om nødvendig. • Starte gradvis med øvelser. Treningen tilpasses etter hvert som skulderen blir mindre irritert for å trene opp bevegelig- het, styrke, utholdenhet og muskulær kontroll. Øvelser som ikke tar hensyn til smerter kan gi mer irritasjon i skulderen og anbefales derfor ikke. Foto: Dudarev Mikhails/ 123rf.com

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy