Fysioterapeuten 5-2019

6 FYSIOTERAPEUTEN 5/19 AKTUELT Noe negativt Etikklederen lurer også på om utvalget for- bindes med noe negativt – at det er der du havner om du har gjort et eller annet galt. – Vi ønsker å bli mer brukt, for eksempel som sparringpartner – «er dette greit eller ikke?». Vi mener at etiske spørsmål burde inn som tema på personalmøter og på møter i NFF, sier Fløisand. Han ber flere ta kontakt over epost eller telefon for å få råd i etiske spørsmål og di- lemmaer, og understreker at det er mulig å henvende seg uten at det blir registrert. Le- deren ønsker å ufarliggjøre det å kontakte utvalget. Ikke nok kjent Et annet poeng Fløisand og utvalget disku- terer, er om utvalget ikke er nok kjent blant medlemmene. De ønsker å jobbe for å bli mer synlige. – Vi fysioterapeuter jobber med mennes- ker, og da er det viktig at etikken er med i arbeidet. Fysioterapeuter kan stadig komme opp i etiske dilemmaer. Vi frykter at om vi får få saker, kan det bli lavere fokus på etiske refleksjoner i organisasjonsapparatet. Vi ønsker ikke å bli et utvalg til pynt, sier han bestemt. Melder feil saker I tillegg til sakene som havner på utvalgets bord, er det noen saker de må avvise fordi de er utenfor mandatet utvalget har. Noen pasienter ringer og vil klage på det de me- ner er feilbehandling hos fysioterapeuten de bruker. Går ikke disse klagene på de yrkes- etiske retningslinjene, må de ta saken inn for Helsetilsynet eller Norsk Pasientskade- erstatning. Er det saker som er på vei inn i rettsap- paratet eller er meldt til offentlige instanser som Helsetilsynet, kan ikke utvalget ta sa- ken. – Stanses folk av lang saksbehandlingstid? – Det går ganske kort tid fra klagen mot- tas, til jeg som leder ser om saken ligger innenfor vårt mandat. Saken sendes deret- ter til den personen som er klaget inn, slik at han eller hun kan gi sin versjon av saken, med frist på 14 dager. Deretter behandler ut- valget saken i første møtet. Det går altså ikke kjempelang tid, sier Fløisand. Ønsker å jobbe bredere Etisk utvalg har nå startet en prosess for å se på mandatet de har og måten de jobber på, om det er noe som bør gjøres annerledes. De ønsker seg et bredere mandat. – Utvalget kan i dag bare behandle sa- ker innenfor de yrkesetiske retningslinjene og kollegiale saker, og bare om den som det klages på er medlem i NFF. I dag fremstår vi mer som et klageorgan. Vi ser for oss at vi kan fungere også som et rådgivende organ som kan ta bredere initiativ i organisasjo- nen, forklarer Fløisand. Han nevner saken som det nylig ble stor oppmerksomhet rundt. Etisk utvalg tok et tydelig standpunkt mot valget av Dubai som vertsby til WCPTs verdenskongress i 2021. De uttalte at NFF ikke bør reise dit, blant annet på grunn av rapporter om brudd på Rådet for sykepleieetikk får til sammenligning inn over 100 saker i året. De viser til at de er et uav- hengig, rådgivende organ innen Norsk sykepleierforbund. RÅDET for sykepleieetikk besøkte møtet til NFFs etiske utvalg i april for å diskutere hvordan de to jobber likt og ulikt. Leder Elisabeth Sveen Kjølsrud i Rådet for syke- pleieetikk sier at de fleste sakene deres går på faglig forsvarlighet, sett opp mot pro- fesjonsetikken. Samtidig har de også et samfunnsmandat, og tar jevnlig på eget initiativ opp saker de fanger opp gjennom media. – Vi behandler ikke klagesaker på en- keltmedlemmer. Rådet for sykepleieetikk kan innhente kontradiksjon i krevende saker, slik at den andre parten kan ta til motmæle, men i denne perioden har vi ikke benyttet oss av dette. Vi behandler saken mer som et etisk dilemma basert på informasjonen vi har fått fra den ene parten. Dermed blir det bare leder og sek- retær som vet navnet på den som sender inn saken, forteller hun. Kjølsrud understreker at deres uttalel- ser dermed blir mer å anse som rådgiven- de, enn at de er et klageorgan. Hun stiller seg undrende til at de får nesten alle sakene fra kommunene, og knapt noen fra sykehusene. Kjølsrud tror ikke forklaringen bare kan skyldes at sy- kehusene har egne etiske komitéer. De fleste sakene som meldes inn, kom- mer fra kolleger og studenter. Et tema de ikke har fått inn noen saker på, er flykt- ningers helse. Lederen i Rådet for sykepleieetikk har følgende tanker om hvorfor de får inn så mange saker: de er synlige, har 1,5 stilling, samarbeider med de andre nordiske lan- denes råd, og de tar noen ganger saker på eget initiativ. n Får 100 saker i året RÅDGIVENDE Leder Elisabeth Sveen Kjølsrud i Rådet for sykepleieetikk (til høyre) sliter ikke med å få inn saker, og fortalte Etisk utvalgs leder Stig Fløisand om hvordan de jobber.