Fysioterapeuten 5-2020

20 FYSIOTERAPEUTEN 5/20 PORTRETTET TEKST Irene Mårdalen im@fysio.no FOTO Jan Torkel Torstensen SOLEN skinner over idrettsanlegget Føyka i Asker. På friidrettsbanen løper unge og voksne runde på runde. På kunstgressbanen har de yngste tatt opp igjen fotballtrenin- gen etter koronastengning, og opp en av de bratte bakkene går en eldre kvinne stavgang. Det er her han vil møtes. I hans egen le- kegrind bare noen kilometer fra der han bor. Her tilbringer Stian Rugsveen Engen mye av fritiden sammen med sine to barn – Eirik på 11 år og Guro på sju. Og hadde det vært is på banen, tror vi den nye generalsekretæren hadde lekt seg med kølle og puck. Men nå har den tidli- gere elitespilleren i ishockey byttet ut hock- eyskøyter med fotball. – Jovisst tar jeg med meg erfaringer fra toppidretten til lederjobben i NFF. Spesielt erfaringene med å spille på et lag, gjøre hver- andre gode, sørge for at alle har det bra, samt forsikre meg om at det er stor enighet om veien til målet, sier Rugsveen Engen. Til tross for at han vokste opp i tjuk- keste Sarpsborg, er det ikke et snev igjen av Østfold-dialekten. Han vet ikke helt når den forsvant. Kanskje allerede da han meldte overgang fra Sparta til Lørenskog som elite- spiller i ishockey. Eller da han ble profesjo- nell i danske Odense. Vil gjør sitt ytterste – og forventer det samme tilbake På ishockeybanen var han back. Som gene- ralsekretær blir han nå den som leder laget. Den nye generalsekretæren vil gjøre sitt ytterste for at laget skal fungere. Samtidig forventer han det samme av medspillerne. Også de – eller vi – må regne med krav. – Hver enkelt i ledergruppen – og i orga- nisasjonen – har ansvar for sin jobb. Jeg for- venter at du gir beskjed, hvis noe ikke fun- gerer. Og jeg forventer at alle gjør sitt beste. Stian Rugsveen Engen lener seg fremover på det blå tribunesetet ved friidrettsbanen og myser mot solen. Han er en av få fysio- terapeuter, sies det, som har tatt lederroller. Dog startet karrieren som fysioterapeut langt fra lederstolen. Den startet som ar- beidsledig. Rett før han, noen venner og nåværende kone Lene dro på en tre måneder lang rund- reise til Sør-Amerika, slengte han inn en søknad til Friskvernklinikken. Og på veien hjem fikk han svar. Han kunne få jobbe noen timer i uken med rehabilitering og tilbud for overvektige. Rugsveen Engen gikk på med stort mot, og fant ut at rehabilitering var superspen- nende. Selv om han egentlig hadde tenkt han skulle jobbe med toppidrettsutøvere. Ble leder i nabokommunen Etter hvert ble han teamleder, og i 2013 fikk han sin første lederjobb i Bærum kommune. For ett år siden ble han plukket ut som en- hetssjef for helseinformatikk og velferdstek- nologi i samme kommune. Så fikk han en telefon fra NFF. – Ja, det er riktig. Jeg ble oppfordret til å søke. Jeg tvilte ikke. Jeg har alltid vært med- lem av NFF, og synes organisasjonen er viktig og gjør en formidabel jobb. Det vil jeg være en del av, og for meg passer det bedre å være byråkrat enn politiker, sier Rugsveen Engen. Etter noen runder med hodejegerselska- pet var jobben hans. I juli skal han ha ferie, og 1. august stiller han frisk og opplagt til å ta fatt på oppgaven med å lede fysiotera- peutenes egen hule. Episenteret for takster, forhandlinger, avtaler, kurs og konferanser. Jeg gleder meg enormt til å begynne. Jeg vet at det er solid kompetanse i veggene i de ulike seksjonene, og jeg vet jeg skal lede fire sterke kvinner i lederteamet. Jeg vil lytte til fagkompetansen og bygge laget. Slik vil han styrke NFF Det er nærmest som han hopper i stolen av forventning og glede. Det skinner lang vei at Stian Rugsveen Engen – 43 år gammel – gle- der seg til sin nye jobb. Han lover å være en tydelig leder. En som setter retningen for hvor vi skal, og er tyde- lig på hva vi skal levere. Under ansettelses- prosessen lovet han å jobbe hardt og intenst for å sørge for at vi er et godt og samlet lag som får flere medlemmer, blir mer synlige og sterkere. – Jeg tror på ingen måte det blir en lett jobb. Men jeg er sikker på at det blir en spen- nende og utfordrende jobb. En jeg vil trives meget godt i, sier Rugsveen Engen. En av oppgavene blir å sørge for at NFF styrker sin posisjon ytterligere. I dag er det tre organisasjoner som organiserer fysiote- rapeuter. – Jeg håper at det at vi har tre organisa- sjoner for fysioterapeuter har gått ut på dato. Det fornuftige er at vi er samlet under én pa- raply, og jeg tror det kan skje. Men skal vi få det til, må vi kjenne historien og ta hensyn til den, sier han. Han ønsker også å bidra til at flere – ge- nerelt – organiserer seg. Selv har han vært medlem av NFF siden han ble fysioterapeut i 2003, og vet hvor viktig det er med gode fagorganisasjoner. Han har også klokkertro på det norske trepartssamarbeidet, hvor fagorganisasjo- nene spiller en sentral og viktig rolle, blant annet for å få slagkraft inn mot myndigheter, legge til rette for utviklingen, samt utjevne sosiale ulikheter. – Vi kan ikke legge skylden på NFF for den lave organisasjonsprosenten. Men vi kan gjøre mer, og vi kan synes bedre. Vi må få frem hvor viktig det er å organisere seg, og at det har ulik betydning i forhold til hvor du er i livet, sier Rugsveen Engen. Broren døde av ALS Stian mangler en i livet. Hans mellomste ››› Stian Rugsveen Engen Alder : 43 Karriere : Har utdannelse fra Norges Idrettshøgskole samt fysioterapistu- dier fra OsloMet. Ferdig fysioterapeut i 2003. Har hatt ulike lederroller, blant annet i Bærum kommune. Privat : Oppvokst i Sarpsborg som attpåklatt. Har to eldre brødre – Geir og Lars. Geir døde etter to års sykdom i 2019. Stian er nå bosatt i Asker, gift med Lene og har sønnen Eirik (11) og datteren Guro (7). Idrett : Har spilt ishockey i eliteserien i seks år og vært proff i Odense i Danmark i ett år. Har også spilt aktivt fotball. Favorittlag: Liverpool.