Fysioterapeuten 5-2020

FYSIOTERAPEUTEN 5/20 25 habilitering i spesialisthelsetjenesten bedrer funksjon, og øker muligheten for å komme hjem til egen bolig og gjenvinne selvsten- dighet i daglige gjøremål (4). Nasjonale retningslinjer anbefaler at rehabiliteringen starter så tidlig som mulig for å gjenvinne tapte funksjoner, da de første tre månedene har vist seg å være den mest sensitive perio- den for å påvirke hjernens plastisitet (5). Suksesskriteriene for tverrfaglig døgnre- habilitering er teamarbeid med høy grad av brukermedvirkning og koordinering, struk- turerte møter med pasient og pårørende, pasientopplæring og målsetningsarbeid (5, 6). I tillegg til tidlig mobilisering og fokus på målrettet oppgaverelatert trening og in- tensitet 30-60 minutter fem dager i uken, er tidlig kontakt og planlegging med samar- beidspartnere ved behandlingssted betyd- ningsfulle faktorer som trekkes fram i reha- biliteringsinnholdet (5, 7). Det er imidlertid få studier som har eva- luert tverrfaglig rehabilitering etter hjerne- slag i norske sykehus. En studie fra Rønning og Guldvog (1998) viste at pasienter med moderate eller alvorlige funksjonsutfall etter hjerneslag hadde best nytte av spesialisert døgnrehabilitering i sykehus, målt med grad av selvstendighet i daglige primære gjøremål med Barthel Index (8). For å kunne legge opp til individtilpasset rehabilitering etter hjerneslag, er det hen- siktsmessig å kartlegge pasientens moto- riske og kognitive funksjonsutfall med bruk av standardiserte måleredskaper. Rehabi- literingsavdelingen, Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HF, har siden 2010 systematisk kartlagt slagpasienter med kart- leggingsverktøyet Functional Independence Measure (FIM). Det er ikke tidligere publi- sert norske studier med bruk av FIM som funksjonsmål etter tverrfaglig døgnrehabili- tering i sykehus. Systematisk kartlegging av pasienter med hjerneslag sommottar døgnrehabilitering er nødvendig for å øke kunnskap om funksjon og funksjonsendringer hos den enkelte, og for å utvikle effektive behandlingsforløp (9, 10). Hensikten med denne studien var å be- skrive grad av selvstendighet i daglige pri- mære aktiviteter, målt med FIM, hos pasien- ter med hjerneslag, før og etter spesialisert rehabilitering i sykehus. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke faktorer som hadde størst betydning for funksjonsendringene, målt med FIM, ved utreise. Materiale og Metode Design Studien hadde et prospektivt kohortdesign basert på registrering av funksjon ved inn- komst og utreise hos pasienter med hjer- neslag ved tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus. Prosjektet ble vurdert som en kva- litetssikringsstudie hos Regional Etiske ko- mite (REK nr. 2013/2247), og godkjent hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD nr. 37859). Utvalg Totalt 294 pasienter med hjerneslag (infarkt eller blødning) mottok primærrehabilite- ring ved Sykehuset Levanger i perioden 2010-2014, og ble vurdert for inklusjon. FIM-skåring ved innkomst og utreise, samt opphold over fem dager var inklusjonskrite- rier. Av disse fylte 213 inklusjonskriteriene og ble inkludert i analysene (Figur 1). Følgende data ble hentet ut til studien ved retrospektiv journalgjennomgang: FIM-skå- ringer ved innkomst og utreise, informasjon om kjønn, alder, sivil status, lengde på opp- holdet, innleggelses- og utreisested ble sam- let inn og kategorisert; sivilstatus (gift/sam- boer, bor alene), lengde på oppholdet (antall dager) og innleggelses- og utreisested (egen bolig, sykehjem, kommunal-/annen opptre- ningsinstitusjon, annen sykehusavdeling). Pasientene var overflyttet til Rehabili- teringsavdelingen etter akutt behandling i egen slagenhet, fra andre sykehus i helsere- gionen, fra kommunale døgntilbud og fra eget hjem kort tid etter hjerneslaget. Denne studien viste at pasienter som ikke var selvstendige ved innkomst, oppnådde størst endring under oppholdet. Kort sagt • Pasienter med hjerneslag ble mer selv- stendig i motorisk og kognitiv funksjon etter tverrfaglig døgnrehabilitering i sykehus, vist med Functional Indepen- dence Measure (FIM) • Kvalitetssikringsprosjekter er nyttige for å undersøke dagens praksis og legge grunnlag for forbedringsarbeid. • RCT-studier er nødvendig for å gi mer kunnskap om rehabiliteringseffekten av dagens virksomhet på tvers av tjenes- tenivåene. Totalt antall pasienter innlagt med hjerneslag i Rehabiliteringsavde- lingen 2010-2014 N=415 Primærrehabilitering n=294 Utvalg i denne studien: Pasienter med hjerneslag innlagt til primærrehabilitering 2010-2014 N=213 Vurderingsopphold Kontrollopphold n=121 Missing data FIM n=79 Mindre enn fem dagers opphold i primærrehabilitering n=2 FIGUR 1 Flytskjema.