Fysioterapeuten 5-2020

FYSIOTERAPEUTEN 5/20 9 rekke andre oppgaver å ta hånd om. Da er det risiko for at aktivitetsnivået samlet blir for høyt. Flere går på en smell, gjerne flere ganger, sier Hagenes. Skvisen med ventelister – Avtalefysioterapeuter har ofte lange vente- lister. Hva bør de gjøre når pasienten er over den perioden med størst forbedringspoten- siale? – Jeg har prøvd alle varianter; å ta ved- likeholdsperioder to ganger i året, til å be- handle fortløpende, til å si at jeg må avslutte og at de må sørge for egentrening eller an- net. Men jeg ser at om jeg avslutter noen, reduseres funksjonsnivået deres som regel. Det er veldig demotiverende etter alt ar- beidet begge parter har lagt i det. Kommer ikke pasienten tilbake før etter to til tre år, må jeg nesten begynne på nytt. Noen er blitt spastiske, og sliter dermed med balansen. Det er sjelden slagpasientene klarer egentre- ning resten av livet. Derfor har jeg landet på at jeg må fortsette å ta ansvaret for de som har vært hos meg, med mindre jeg har noe annet å henvise dem til. Jeg tenker at vi bør tviholde på det; at rehabiliteringen skal hol- des på et akseptabelt nivå, sier han. Siden flertallet av slagpasienter er eldre, kan fysioterapeuten lett tenke at de får funk- sjonsfall på grunn av alderen. Men jeg ser det samme hos yngre pasienter, understre- ker Hagenes. Ønsker pasienten å drive egentrening en stund, eller avtalefysioterapeuten ønsker dette, anbefaler Hagenes å være obs på å velge bort øvelser der pasienten kan trene seg inn i kompensasjon. For å få god kvali- tet, bør du maks gi tre øvelser, men ofte bare én, mener han. Bør ta kurs – Hva bør avtalefysioterapeuter som ikke har spesialisert seg innen nevrologi, gjøre? -Noen tenker at nevrologi er komplekst, og at alt det de har lært på fysioterapistu- diet nærmest ikke gjelder. Men det stem- mer ikke. Det er ikke bare snakk om å se på spesifikke, nevrologiske utfordringer – du må se helhet, på styrke, kondisjon og andre generelle elementer som fysioterapeuter kan mye om. Jeg anbefaler ellers å ta kurs for å fylle på den nevrologiske kompetansen. Det er nå gått tre år siden slaget. Johanne Marie Hemnes har trent seg sterkere og ster- kere, kondisen har økt betydelig og balan- sen er en helt annen enn da hun ble trillet inn på Oppsalklinikken i rullestol. Nå klarer 21-åringen å gå rundt hele Østensjøvannet i Oslo, en tur på 5 kilometer. Men hun må fortsatt ha noen som går ved siden av og støtter henne lett. – Det er jo litt ulendt terreng, så om det plutselig er en rot der, kan jeg miste balan- sen og falle. Da kommer jeg meg ikke opp igjen på egenhånd, sier hun. Må løsrive seg Hagenes sier at nå handler mye om selvsten- dighet hos Hemnes, og at hun må løsrive seg mer og mer fra fysioterapeuten. I mel- lomtiden har Hemnes nådd flere mål. Hun klarte nylig å fullføre videregående skole. Planen til 21-åringen er å begynne å studere til høsten. – Det blir ikke fysioterapistudiet, jeg har fortsatt utfordringer med venstre hånd og arm. Men jeg har søkt på logopedi, forteller den blide 21-åringen. n GREP – Et godt grep er viktig for å kunne utføre øvelsen korrekt, understreker Morten Hagenes. Da øker også sjansene for at Johanne Marie lettere kan bruke dette grepet i dagligdagse funksjoner. Hun begyn- ner å bli veldig sterk i både armer og bein, sier fysioterapeuten.