Fysioterapeuten 5-2021

FYSIOTERAPEUTEN 5/21 11 ger vi noen som jobber for det. Da må jeg gi mitt bidrag. Jeg kan ikke forvente høyere lønn og gode arbeidsvilkår, hvis jeg ikke selv er med og betaler regningen. Olsen ser på medlemskapet som en investering for fremtiden. Hun er med for å gjøre fysioterapi til et enda bedre yrke. I tillegg vil hun kunne se seg i speilet når hun stiller krav. Olsen har valgt å gå lenger enn å være vanlig medlem. For litt over ett år siden ble hun hovedtillitsvalgt. Med kun noen få frikjøpte timer hver måned, tar hun fritiden til hjelp for å sikre gode arbeidsvilkår for seg og sine kolleger. Da det sto på som verst før, under og etter streiken tid- ligere i år, var hun glad for å ha en regionleder og en admi- nistrasjon å støtte seg til. – Ikke bare da. NFF stiller opp når som helst. Jeg har fått usedvanlig mye rask og effektiv hjelp både fra regionle- der og forhandlingsseksjonen i administrasjonen. Men det kommer ikke gratis. Vi kan ikke ha et slikt støtteapparat uten å betale for det. Olsen vil ikke kalle fysioterapikolleger som ikke organi- serer seg usolidariske. I hvert fall ville hun ikke gjort det før streiken. Nå ser hun annerledes på det. – Jeg vet ikke hvorfor noen ikke organiserer seg, og jeg vil nødig betegne noen som usolidariske. Samtidig mener jeg at alt vi får igjen som fagorganiserte, veier opp for ut- giftene. Hun er redd at tre organisasjoner for fysioterapeuter i Norge er to for mye, og tenker at det hadde vært bedre om alle står sammen. Norske fysioterapeuter kan velge mellom å organisere seg i Norsk Fysioterapeutforbund, Privatprak- tiserende Fysioterapeuters Forbund og Norsk Manuellte- rapeutforening. Organiserer seg ikke Som student valgte Hans Olav Tanche-Nilssen å bli med- lem i Norsk Fysioterapeutforbund, mest fordi han fikk en gratis t-skjorte. Da studietiden var over, og regningen på fullt medlemskap kom, takket han nei og meldte seg ut. Nå – ni år senere – jobber han på Fysioterapi og Helsekli- nikken på Råholt og mener at han klarer seg bra uten en fagforening i ryggen. – Du spør hvorfor jeg ikke er medlem av en fagfore- ning? Jeg spør; hvorfor skal jeg være medlem? De må ha noe å tilby som er attraktivt for meg og som gjør at jeg er villig til å betale det det koster for å være med. Tanche-Nilssen er 32 år og har jobbet som helprivat si- den han fikk autorisasjon i 2012. Han har tatt ulike kurs og blitt spesialist i muskel- og skjelettfysioterapi gjennom en kursrekke i regi av Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. – Selv om tittelen ikke gir rettigheter på høyere takster, så opplever jeg økt pasienttilgang etter videreutdanningen, sier han. På spørsmålet om hva som skal til for å friste ham til å bli medlem i den ene, andre eller tredje fagforeningen for fysioterapeuter, svarer han: – At det ikke er tre organisasjoner som konkurrerer om meg, men at det hadde vært én som samlet alle fysiotera- peuter uansett om vi jobber helprivat, har driftstilskudd el- ler er ansatt i kommune eller stat. Da kunne vi sørget for gode diskusjoner i eget hus og stått samlet utad. Tanche-Nilssen har flere ønsker; – Jeg hadde blitt medlem på dagen hvis et av forbun- dene hadde hatt kvantumsrabatt på IT-løsninger som jour- nalsystemer, betalingsløsninger, Helsenett og økonomiske programmer. Disse tjenestene koster mye for meg som dri- ver selvstendig, og på egenhånd har jeg lite pondus i møte med leverandørene, sier han. Hvis han skulle ha valgt, tror han valget hadde falt på PFF. Det fordi de har ultralydkurs og OMI-utdannelsen (ortopedisk medisin). Hvis han en dag får driftstilskudd, velger han Norsk Fysioterapeutforbund. IKKE ORGANISERT Hans Olav Tanche-Nilssen mener han klarer seg bra uten en fagforening i ryggen. Foto: privat. Hvis vi skal ha gode rettigheter, trenger vi noen som jobber for det. Da må jeg gi mitt bidrag.