Fysioterapeuten 5-2021

42 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 Vil du skape debatt, fortelle om din hverdag som fysioterapeut eller har du lest noe i Fysiotera- peuten du ønsker å kommentere? Dine meninger, perspektiv, din kunnskap og erfaringer, og kan- skje kritiske spørsmål , kan vitali- sere og forbedre fysioterapien. Ta pennen fatt! Innlegg sendes til ansvarlig redaktør Irene Mårdalen: im@fysio.no Hovedinnlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto Kortinnlegg: 400-1500 tegn. MENINGER – Jeg synes det er overmodent å få på plass en ny ordning Jeg har fulgt debatten om driftstilskuddsord- ningen, og leser at flere argumenterer for å beholde den. Jeg er ikke enig, og jeg synes det er overmodent å få på plass en ny ordning. Ole Martin Stamland skrev om dette allerede i 2016, i et innlegg som er langt bedre enn jeg klarer å produsere her, så jeg anbefaler å lese dette. Men, here it goes; Er det ikke flere enn meg som ser et problem med at Konkurransetilsynet kritiserte driftstilskuddsordningen i 2009? Så vidt jeg vet er det ikke kommet endringer av ordningen som skal imøtekomme kritikken i rapporten, så kritikken står vel fremdeles. Er det ikke flere enn meg som mener at flere måneders ventelister er til direkte skade for pasienter og samfunn? Jeg hører stadig vekk pasienter fortelle om tre, fire og opp til sju måneders venteliste. Hva gjør det med risiko for å utvikle kroniske lidelser når man ikke får kompetent hjelp? Hva gjør det med sy- kemeldinger og den økonomiske belastningen på samfunnet når enkeltindivider ikke kommer tilbake i arbeid fordi de står på venteliste hos fysioterapeut? Er det ikke flere enn meg som reagerer på at tilskuddet ikke er behovsprøvd? At en enkeltstående fysioterapeut får 453.720 kroner i året for å dekke driftsutgifter kan forsvares, summen kan antagelig møte reelle driftsutgifter. Men at to eller tre fysioterapeu- ter som deler leie, strøm og en mengde andre kostnader skal få henholdsvis 907.440 kroner og 1.361.160kroner er vanskelig for meg å rettferdiggjøre. Det er nærliggende å tenke at overskuddet etter driftsutgiftene blir et direkte lønnstil- legg. Ut fra hva jeg selv har av driftsutgifter vil jeg anslå at et institutt som skal ha plass til tre terapeuter har maksimalt 500.000 kroner i utgifter før lønn. Det gjør at de sitter igjen med 861.160 kroner fordelt på tre allerede før de har hentet inn egenandeler og takster fra staten. Har de i tillegg private terapeuter som leier hos seg, blir utgiftene enda lavere – og lønnstillegget fra tilskuddet enda høyere. Det er, etter min mening, en udokumentert og dår- lig bruk av kommunens midler. Er det ikke flere enn meg som synes pro- sessen med utlysning av tilskudd begrenser konkurranse? Et eksempel fra min kommune: En terapeut som har hatt institutt i sitt eget hus pensjo- nerer seg. Hens tilskudd skal lyses ut i den bydelen hen har hørt til, som er samme bydel jeg driver helprivat klinikk i. Kommunen velger å flytte tilskuddet til en eksisterende praksis, der det allerede er flere terapeuter med tilskudd. Jeg er ikke en relevant kandidat for å søke tilskuddet da jeg mangler erfaring og vide- reutdannelse, men la oss leke med tanken at jeg var. Jeg har ikke anledning til å søke dette tilskuddet, fordi jeg allerede er forpliktet på eget institutt. Det utelukker meg i praksis fra søkeprosessen, og begrenser etter min mening den reelle konkurransen. Et tilskudd skal søkes på av et individ, og gis til et individ, og da fin- ner jeg det underlig at det samtidig knyttes til en klinikk. Det er jo individet, og ikke klinikken, som er kvalifisert til å få tilskuddet. Jeg mener at hver gang en terapeut pensjo- nerer seg, bør tilskuddet legges åpent ut for alle å søke på, kun tilhørende bydel og ikke en klinikk. Selvsagt det er gagnlig for terapeuten som gir seg og terapeutene som er igjen at tilskuddet blir på klinikken, men etter min me- ning er det skadelig for konkurranse. Jeg vet det er flere enn meg som har hørt fra pasienter som forteller om samlebåndsfy- sioterapi. Om varmeflaskebehandling, noen minutter på sykkel og ikke-veiledet trenings- øvelser som de ikke forstår hensikten med. Det har jeg hørt fortalt fra egne pasienter, og gjenfortalt av andre terapeuter. Jeg vet at «ikke alle» gjør det på denne måten, langt fra, men er det ikke uhensiktsmessig at vi har en Sonia Ibrahim Nilsen . Foto: privat.