Fysioterapeuten 5-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 48 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 Fysioterapeuters forståelser av overvekt i klinisk fysioterapipraksis: En intervjustudie © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Hensikt : Undersøke hvordan fysioterapeuter forstår og forholder seg til overvekt i klinisk fysioterapipraksis. Design, materiale og metode : Tematisk analyse av individuelle dybdeintervju med fire fysioterapeuter som arbeider i ulike typer klinisk praksis. Funn : Overvekt tematiseres på ulike måter i fysio- terapeutenes kliniske praksis. Fysioterapeutene forstår og forholder seg til overvekt som en del av en helhet som bidrar til og/eller er med på å opprettholde pasientens problem. Samtidig dreier helheten seg også om en større kompleksitet der overvektsforstå- elsen beveges i et spenn mellom fokus på endring og aksept av pasientens kropp. I sin kliniske praksis legger fysioterapeutene vekt på funksjonsforbedring fremfor vektreduksjon. Funnene viser at normative holdninger kommer til uttrykk i og påvirker møtene mellom pasient og fysioterapeut. Samtidig er fysioterapeutene opptatt av å ikke stigmatisere pasientene, men deres praksis mangler her en overordnet profesjonell diskurs. Konklusjon : Gitt nedslående resultater i dagens overvektsbehandling mener vi det er behov for å styrke fysioterapeuters profesjonelle praksis i arbeidet med overvektige pasienter. Dette kan gjøres gjennom et større fokus på aksept av pasientens kropp, fremfor endring. Vi argumenterer for at det overordnede målet med fysioterapi, om å hjelpe pasienter til å fungere best mulig med den kroppen man er og har, også gjel- der overvektige. Nøkkelord : overvekt, klinisk fysioterapipraksis, vekt- stigma. Eveline Benschop , BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet – storbyuniversitetet, turnuskandidat.  evelinebenschop@gmail.com. Martina Kaufmann , BA fysioterapi ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet, turnuskandidat.  martina.kaufmann@gmail.com. Tone Dahl-Michelsen , PhD., Førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Benschop og Kaufmann. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. april 2021. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Overvekt og fedme utgjør en av vår tids største helseut- fordringer, og globalt er omfanget av overvekt og fedme økende (1, 2). Også i Norge er vektøkningen i befolknin- gen (3), samt en tett kobling til sosioøkonomiske lavstatus- grupper, urovekkende (4, 5, 1). Medisinsk og helsefaglig forskning har lenge fokusert på hvordan vektreduksjon kan oppnås gjennom ulike intervensjoner; enten gjennom individuell tilpasset aktivitet og livsstilsendring, kirurgisk, eller som kombinasjon av disse (6, 7, 8). Som motivasjon for behandlingen fremheves blant annet økonomiske, in- dividuelle, samfunnsmessige, medisinske, psykiske og fy- siske gevinster (4, 9, 10). Når det gjelder møter med overvektige pasienter, viser forskning at overvektige personer føler seg stigmatisert. Flere studier viser at helseprofesjonsutøvere har negative holdninger til og manglende kunnskap om målgruppen (11, 12, 10, 13). Forskning viser også at overvektige per- soner assosieres med negative attributter som et uønsket utseende, der den store kroppen tillegges et kulturelt bud- skap av moralsk mislykkethet, latskap, eller manglende selvkontroll (14, 12, 7). Ved stigmatisering tildeles en per- son en merkelapp som reduserer dens sosiale verdi (13, 15). Hva eller hvem som er stigmatisert – og hvordan, er et produkt av sosiale, kulturelle og politiske omstendigheter (9). Begrepet vekt-stigma defineres som negative holdnin- ger til- og tanker om mennesker som oppfattes som over- vektige (11, 12). Negative holdninger overfor overvektige pasienter er som regel implisitte, noe som innebærer at holdningene er automatiserte og ofte ubevisste, i motset-