Fysioterapeuten 5-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 52 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 lingen (22, 23). De aktuelle studiene viser samlet at over- vektsbehandling er kompleks, og at det er behov for en mer systematisert og tverrfaglig tilnærming. Det forutsettes at behandlingen bygger på en helhetlig forståelse av individ, helse og sykdom, som blant annet inkluderer sosioøko- nomiske, kulturelle og biopsykososiale aspekter, samt en forankring i pasientens perspektiv (24). Fysioterapeutene i denne studien plasserer seg inn i en slik forståelse, men sammenlignet med resultater fra tidligere studier gir de i større grad uttrykk for en ambivalens knyttet til det å ha et faglig fokus på vektnedgang. Fysioterapeutene påpeker at overvekt ikke er en sykdom i seg selv, og heller ikke trenger å bety dårlig helse. Likevel er de opptatt av at vektreduksjon kan være viktig med henblikk på å unngå alvorlig sykdom. De føler et profesjonelt ansvar for å motivere pasientene til vektreduksjon. Samtidig gir de uttrykk for at pasientene selv er mer opptatt av funksjon – noe som gir god gjen- klang i deres egen faglige fysioterapeutidentitet. Mellom aksept og endring Fysioterapeutene i vår studie initierer og forsterker pasi- entenes ønske om funksjonsforbedring fremfor ren vek- treduksjon, noe vi ser som en profesjonell praksis som potensielt bidrar til å redusere vektstigmatisering. Med an- dre ord ser vi en klinisk praksis der fokuset er å akseptere pasientenes kropp som den er. Samtidig er fysioterapeu- tene del av en større helsefaglig diskurs der vektreduksjon, livsstilsendring og forholdet mellom energiratio knyttes til overvekt. Når fysioterapeutene snakker om å redusere kaloriinntaket og øke aktivitetsnivået, uttrykker de eksem- pelvis en forventning om livsstilsendring. Den overvektige kroppen kan i biomedisinsk forstand tolkes som en tilstand som kan endres gjennom kalori- eller aktivitetsregulering. Koblet til livsstilsbegrepet innebærer overvekt et personlig ansvar. Denne forståelsen kan medføre en forsterket følelse av skam, der man blir minnet på at man ikke lykkes målt opp mot den kulturelle normen for kosthold, trening og utseende. Samtidig kan sosiale ulikheter i helse forsterkes ytterligere (5). Forståelsene av kropp og overvekt handler i fysioterapifaglig sammenheng om profesjonalitet, og in- kluderer både fagkunnskap og verdigrunnlag (25). Dette speiles i fysioterapeutenes kliniske praksis, blant annet når deltakerne søker å unngå stigmatisering av den enkelte overvektige pasienten. De ønsker å øke positive kropps- erfaringer og mestring gjennom fysioterapibehandling. Et slikt faglig fokus kommer til uttrykk i denne studiens funn, selv om praksisen er innrammet i ambivalens og et fokus på både endring og aksept. Fysioterapeuter har gjennom sin tilnærming, væremåte og behandling makt og mulighet til å påvirke relasjonen som pasientene har til sin egen kropp (26). Funnene våre viser hvordan fysioterapeutene implisitt ser ut til å kjenne på en slik makt og mulighet, og ikke minst det profesjonel- le ansvaret som følger med. Gjennom å vise til at det over- ordnede målet med fysioterapi er å fungere godt med den kroppen man faktisk har og er, og hjelpe pasienten med å forbedre egen funksjon, bidrar de til å øke pasientens aksept av egen kropp. Å hjelpe pasienten med å forbedre egen funksjon kan oppnås gjennom fokus på aksept frem- for endring gjennom vektnedgang. For å støtte pasientene i denne prosessen peker fysioterapeutene på viktigheten av en pasient-terapeut-relasjon, der gjensidig tillit tilstre- bes (27) og profesjonell helsefaglig kommunikasjon er es- sensielt (28). For noen pasienter vil vektnedgang være et viktig og ønskelig mål. Derfor kan det likevel være viktig å jobbe med endring fremfor aksept, for å ivareta pasientens målsettinger og motivasjon. Gjennom individuell tilpasset behandling og kommunikasjon om overvekten kan pasien- tenes ønsker og motivasjon ivaretas. På denne måten kan man få et bedre utgangspunkt for å lykkes med behand- lingen. For å skape en tillitsbasert pasient-terapeut relasjon trengs det bevissthet om egne holdninger overfor pasiente- ne, samt bevissthet om den stigmatisering som pasientene kan oppleve. Våre funn indikerer at fysioterapeutene ikke har et refleksivt forhold til denne form for stigmatisering. Dette er i tråd med tidligere forskning, som fremhever at fysioterapeuter ofte mangler en bevissthet om at overvekti- ge personer kan grue seg til å komme til behandling grun- net dårlig tilrettelegging av behandling og omgivelser, eller fordi de skammer seg over sin kroppsstørrelse (9). Gitt nedslående resultater i dagens overvektbehandling, økende forekomst av overvekt og økt opplevelse av vekt- stigma, ser vi et behov for å styrke fysioterapeuters pro- fesjonelle praksis på dette feltet. Flere studier anbefaler at helsepersonell bør bli mer bevisstgjort underliggende arsaker til – og virkninger av – vektstigmatisering (7, 9). Gjennom et større fokus på profesjonell praksis med sår- bare grupper kan kunnskap om overvekt som et komplekst fenomen integreres i både klinisk undersøkelse av og be- handlingstilnærminger til overvektige personer (29, 30). Metoderefleksjon Kvalitative studier egner seg til å komme i dybden på det fenomenet som undersøkes (17), og følgelig vil antall del- takere som inkluderes i studien ofte være lite, noe som er tilfelle for vår studie. Rekrutteringen skjedde basert på et strategisk utvalg. Det betyr at vi valgte å snakke med fire fysioterapeuter som møter pasienter med overvekt i sitt fysioterapeutiske arbeid, men der overvekten ikke er den primære årsaken til oppsøkt behandling. Dette var et vik- tig inklusjonskriterium for deltakelse i studien, mens en direkte tilknytning til klinikker med vektreduksjon som hovedformål ble definert som eksklusjonskriterium. Ut- valget er også strategisk i den forstand at vi valgte ut fy- sioterapeutene med tanke på at de skulle representere en variasjon. Vi ønsket å inkludere både kvinner og menn, og vi ønsket spredning i arbeidsarenaer, alder og erfaring. På denne måten sikret vi at fysioterapeutene representerte en bredde av erfaringer. Siden studien er kvalitativ, kan vi imidlertid ikke generalisere våre funn i statistisk forstand. I tråd med Kvale og Brinkmann sitt begrep om analytisk generalisering (17), der vurderingen av om funn fra en stu- die kan brukes for å forstå det som skjer i en annen situa- sjon er basert på en analyse av likhetene og forskjellene i de to situasjonene, mener vi at våre funn kan overføres til fysioterapeutisk arbeid i lignende kulturelle kontekster. En slik overføring er som sagt ikke en generalisering i statis- tisk forstand. Styrken i studien er at den er eksplorerende og bidrar til å åpne et nytt felt hvor det er behov for mer forskning.