Fysioterapeuten 5-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 54 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 «Fra sirkus til seier»: Erfaringer med fysisk aktivitet for brukere innen rus og psykiatri. En intervjustudie © Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://crea- tivecommons.org/licenses/by-nc/4.0/) . Published by Fysioterapeuten. Sammendrag Hensikt : Å undersøke hvilke erfaringer brukere med rus- og psykiatrilidelser (ROP-lidelser) har med fysisk aktivitet gjennom et gruppetilbud ledet av fysiotera- peut. Materiale og metode : Seks kvalitative dybdeinter- vjuer ble analysert gjennom systematisk tekstkonden- sering etter Kirsti Malteruds prinsipper (STC). Det ble tatt utgangspunkt i den biopsykososiale forståelsesmo- dellen (BPSS). Funn : Det ble analysert frem fire funn. 1) Å endre fokus var en hjelp til å bryte opp et endeløst og negativt tankekjør. Opplevelsen av å være sliten på nye måter ga større ro i hverdagen. 2) Å ha faste rutiner skapte forutsigbarhet og opplevelsen av å være ventet gjorde terskelen for å komme seg ut lavere. 3) Å være del av et felleskap skapte tilhørighetsfølelse, selv om de fortsatt kunne kjenne på utenforskap. 4) En opplevelse av seier som gjorde at de turte å tenke at det var mulig å fronte andre livsutfordringer. Konklusjon : Funnene viste at fysisk aktivitet spilte en viktig rolle i ROP-brukernes liv (biologisk, psykologisk og sosialt). Fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i tilbudet til en gruppe som trenger bedre oppfølging. Nøkkelord : ROP-lidelser, fysioterapi, trening og biopsy- kososial modell. Mari Finsen , MSc., fysioterapeut, Kongsvinger kommune. mari.finsen@gmail.com . Gro Killi Haugstad , PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Hedda Eik , PhD., fysioterapeut. Førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 14. mai 2021. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (referansenr. 54686/ 3/ OASR) og Personvernombudet for forskning (prosjektnr. 54686). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Å leve med rus- og psykiatrilidelser (ROP) innebærer en sårbar livssituasjon for den det gjelder. En ROP-lidelse be- tegner en samtidig rus- og psykisk lidelse (1), der den tota- le byrden er større enn lidelsene hver for seg (2). Personer med en ROP-lidelse opplever gjerne negative erfaringer som berører familieliv, jobb, økonomi og sosial deltakelse (3). ROP-lidelser er forbundet med sammensatte og kom- plekse helseproblemer. ROP-lidelser er økende, og blant de mest utbredte kroniske lidelsene i verden (4), og gjelder så mye som en sjettedel av den voksne befolkningen i Norge (1). Økende problem til tross – behandlingstilbudet til gruppen er mangelfull (5). I 2018 rettet «Verdens fysioterapidag» fokuset mot mennesker med ROP-lidelser. Hovedbudskapet var at fy- sisk aktivitet kan være helsefremmende for denne grup- pen, og i større grad bør inngå som en del av et behand- lingstilbud. Dette er i tråd med Stortingsmelding 30 (6), som understreker at fysisk aktivitet bedrer både somatisk og psykisk helse. Fysisk aktivitet kan være en arena til å etablere sosiale og rusfrie nettverk, som igjen kan bidra til økt selvfølelse og samfunnsdeltakelse (7). Fysioterapeuters kunnskap om langvarige somatiske- og psykiske utfor- dringer er verdifull der fysisk aktivitet kan være en virk- som del av behandlingen (8). Fysioterapeuter kan bidra til å gi brukere økt kroppsbevissthet, samt bedre deres fysiske og mentale helse. Fysioterapeuter kan altså være en viktig ressurs, og bør inngå som en del av et tverrfaglig team (9). Brukere med ROP-lidelser søker i økende grad hjelp hos helsevesenet (1). Retningslinjene for behandling vi- ser til en kombinasjon av medikamentelle og ikke-medi- kamentelle tilnærmingsmetoder (6), hvor samtaleterapi og andre psykologiske tiltak er av de mest anvendte ikke- medikamentelle tiltakene. Ifølge Andreassen et al. (9) bør fysisk aktivitet vurderes og innlemmes på linje med andre behandlingsformer, og forfatterne hevder at fysisk aktivitet