Fysioterapeuten 5-2021

VITENSKAPELIG ARTIKKEL 58 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 livskvalitet og positiv effekt på å dempe abstinenssympto- mer (5). I denne studien erfarte brukerne en større grad av kroppslig ro og bedret søvnkvalitet. Dette opplevdes som en positiv type slitenhet, og skilte seg fra den slitenheten de ellers kjente på. Deltakerne ga rike beskrivelser av en hverdag preget av uro og et ustoppelig tankekjør kretsende rundt negative følelser om egen situasjon. Tilbudet om fysisk aktivitet ga en pause fra de kaotiske følelsene, og tilgang til nye og mer positive opplevelser som stolthet, økt tro på seg selv og bedre humør. Langaas et al. (10) viser hvordan gatefotball for rusmisbrukere representerer en «normal» og sosialt akseptabel aktivitet som knyttes til hvordan selvbilde og identitetsskaping blir påvirket av hvilke subjektposisjoner man inntar i en sosial sammenheng (10). Funnene i denne studien viser også at fysisk aktivitet som fysioterapitiltak kan gi tilgang til økt opplevelse av mestring og kan slik sett være en samhandlingsarena som gir mulighet til identitets- bygging. ROP-brukere kan ofte ha små sosiale nettverk på grunn sin avhengighet, og mange opplever både utenforskap og ensomhet (16). Betydningen av et gjøremål sammen med andre anses som sentralt for god helse (6). Funnene i denne studien viser at en fast avtale med fysioterapeuten ga en opplevelse av forpliktelse og struktur i hverdagen, og var et viktig steg ut av isolasjonen. Også andre studier viser at aktivitetstilbud for ROP-brukere kan bidra til meningsfulle dager i form av økt opplevelse av tilhørighet, kontinuitet og stabilitet i hverdagen (2). For deltakerne i denne studien ga aktivitetsgruppen dem en opplevelse av normalitet, av å være en del av samfunnet og en hjelp til å danne nye nett- verk (17). Likevel, funnene viste også at deltakerne fortsatt opplevde at de skilte seg ut fra de andre på treningssente- ret. Dette understreker viktigheten av å finne stabile are- naer som skaper trygghet og demper opplevelsen av stigma og utenforskap. Studien viser at fysioterapitiltak kan ha stor betydning for ROP-brukere hvor de psykologiske og sosiale aspektene kan være vel så betydningsfulle som det fysiske aspektet. Disse delene av hverdagslivet trekker Helsedirektoratet (1) frem som sentrale for å styrke enkeltmennesket som ak- tør i eget liv, og fremhever at aktivitet kan være en kilde til mestring og vekst. Som denne studien har vist kan li- vet som ROP-bruker være sammensatt, tidvis kaotisk og strevsomt. I perioder kan sykdomsforverring eller økt rus- misbruk ta stor plass i livet og behovet for helsepersonell, støtte og oppfølging øker. Dette fremhever viktigheten av at slike tilbud er fleksible, og tilgjengelige for brukerne. Fysioterapeuters kompetanse gir en særlig mulighet til å legge opp individuelle aktivitetstiltak for personer med ROP-lidelser. Levd liv setter ofte spor i kroppen, og fysio- terapeuten kan være medvandrer og guide i utforsking av det særegne samspillet mellom bevegelse, kroppslige erfaringer og emosjoner. Da er det viktig at fysioterapeu- ten utvikler en empatisk allianse med brukeren, slik at tre- ningen også rommer terapeutiske samtaler sammen med kroppslige tilnærminger (18). Å være tilstede for den en- kelte og skreddersy aktiviteten er viktige elementer, også i gruppeintervensjoner (19). En terapi med både kropps- lig- (10) og samtaletilnærming i både individuelle tilbud og i tverrfaglige team, har vist seg å være nyttig for brukere med ROP-lidelser (20). Sylliaas et al. (21) stiller spørsmål om hvordan fysiote- rapipraksis kan tilpasses sårbare brukergrupper, og hevder at fysioterapeuter trenger større profesjonsbevissthet rundt ROP-brukere. Fysioterapi har lange tradisjoner innenfor biomedisinen, og selv om mange fysioterapeuter i dag vil hevde at de har en biopsykososial tilnærming i møte med brukere, er det fortsatt slik at testing og utfallsmål ofte an- ses som den beste praksis (22). ROP-brukere vil ofte stå i prosesser som er komplekse, og som ikke alltid passer inn i hvordan fysioterapeuter tenker om bedring og behand- lingseffekt (23). Studier viser at fysioterapeuter kan opp- leve usikkerhet når de skal snakke med brukerne om for- hold som ikke handler om kropp og fysisk funksjon (24). Ifølge Engebretsen (25) behøver ikke usikkerhet være noe negativt, men heller inngå som en produktiv komponent i klinisk resonnering (25). Også Chowdhury og Bjorbækmo (26) hevder at fysioterapeuter trenger å bli betrygget i at møter kan mangle klare føringer eller terapeutiske model- ler, og heller anerkjenne at usikkerhet er en del av klinisk praksis. For å få til dette trengs økt sensitivitet og selver- kjennelse til å benytte brukermedvirkning og samvalg i dialog med kronisk syke brukere. Styrker og svakheter med studien Kvalitative studier er egnet når man skal få frem komplek- siteten rundt et fenomen (14). I denne studien hadde før- steforfatter god kjennskap til feltet, noe som kan være både en styrke og en svakhet. Svakheten handler først og fremst om evnen til å se det som er tatt for gitt, og samtidig ha et nødvendig kritisk blikk (14). Dette ble løst ved at alle tre forfatterne var involvert i analyseprosessen. Når det gjel- der overførbarhet er det viktig å påpeke at empirisk kunn- skap som denne ikke er gyldig til alle tider og alle steder, og feltet der kunnskapen innhentes vil være med å avgjøre kunnskapens rekkevidde (14). Deltakerne i denne studien deltok alle på aktivitetstilbudet i regi av samme rus- og psy- kisk helsetjeneste, og slik sett vil det være grunn til å anta at en større gruppes erfaringer kan variere. Likevel mener vi at funnene i denne studien kan ha overføringsverdi til flere marginaliserte brukergrupper. Informantens beskrivelser Aktivitet bidrar til å skape forutsigbarhet og faste rutiner i hverdagen, og inkluderer brukeren i et felles- skap med følelse av tilhørighet.