Fysioterapeuten 5-2021

FYSIOTERAPEUTEN 5/21 59 av fysisk aktivitet som fysioterapitiltak er viktig for utvik- lingen av fysioterapibehandlingen. I neste omgang kan det være nyttig å se funnenes kompleksitet med en tverrfaglig tilnærming, da fysioterapi kan ha begrenset effekt alene. Likevel ser vi her at fysioterapitiltak er nyttig og viktig for brukere med denne sammensatte problematikken. Konklusjon Studien viser at fysisk aktivitet gir brukere med samtidig belastning av rus- og psykiske lidelser et endret fokus – fra negativt tankekjør til større indre ro. Aktivitet bidrar til å skape forutsigbarhet og faste rutiner i hverdagen, og inklu- derer brukeren i et fellesskap med følelse av tilhørighet. Dette gir brukeren en mestringsopplevelse av stor verdi, og en følelse av normalitet. Studien gir et bidrag til å forstå nytten av fysisk aktivitet innen ROP-omsorgen, og viser at dette tilbudet er en viktig del av et helhetlig behandlings- tilbud for gruppen. Studien åpner opp for videre forskning innen dette viktige feltet. Referanser 1. Helsedirektoratet. Sammen om mestring- En veileder i lokalt psykisk helse- arbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelse- tjenesten. (IS-2076), 2014. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/410/ Sammen-om-mestring-Veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid- for-voksne-IS-2076.pdf.pdf 2. Martinsen, EW. Kropp og sinn- fysisk aktivitet, psykisk helse og kognitiv terapi. Bergen: Fagbokforlaget, 2011. 3. Hasin DS, Stinson FS, Ogburn E, et al. Prevalence, correlates, disability, and comorbidity of DSM-IV alcohol abuse and dependence in the United States. Arch. Gen. Psychiatry 2007; 64: 83. DOI: https://doi.org/10.1001/ archpsyc.64.7.830 . 4. Kessler RC, Angermeyer M, Anthony JC, et al. Lifetime prevalence and age- of-onset distributions of mental disorders in the world health organization’s world mental health survey initiative. World Psychiatry 2007; 6: 168–176. 5. Flemmen M, Jarness V, Rosenlund L. Social space and cultural class divisions: the forms of capital and contemporary lifestyle differentia- tion. The British Journal of Sociology 2016; 69: 124-153. DOI: https://doi. org/10.1111/1468-4446.12295. 6. Det kongelige helse- og omsorgsdepartementet. Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping. (Meld. St. Nr. 39), 2012. htt- ps://www.regjeringen.no/contentassets/bba17f176efc40269984ef- 0de3dc48e5/no/pdfs/stm201120120030000dddpdfs.pdf 7. Hallgren M, Vancampfort D, Giesen, ES, et al. Exercise as treatment for alcohol use disorders: systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine 2017; 51(14): 1058- 1064. DOI: https://doi.org/10.1136/ bjsports-2016-096814. 8. Helsedirektoratet. Begrepsdefinisjon “rehabilitering”, 2020. https://www. helsedirektoratet.no/tema/beredskap-og-krisehandtering/koronavirus/ prioriteringsnotat-prioritering-av-helsehjelp-i-norge-under-covid- 19-pandemien/spesialisthelsetjeneste/rehabilitering-habilitering 9. Andreassen Ø, Brønnick K, Nja AL, et al. The Effect of High-Intensity Inter- val/Circuit Training on Cognitive Functioning and Quality of Life During Re- covery From Substance Abuse Disorder. A Study Protocol, 2019. DOI: https:// doi.org/10.3389/fpsyg.2019.02564. 10. Langaas AG, Grape H, Sylliaas H, et al. Om å bli venn med hverdagen- erfa- ringer fra å delta i gatefotball. Fysioterapeuten, 2016. 11. Engel LG. The need for a new medical model: a challenge for biomedicine. American Association for the Advancement of Science: Science, New Series 1977; 8(196): 129-136. DOI: https://doi.org/10.1126/science.847460. 12. Simonsen T. Rusmiddelavhengighet - Lærebok for helse- og sosialfag. Bergen: Fagbokforlaget, 2016. 13. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk forskning: en innfø- ring. 3.utgave. Oslo: Universitetsforlaget, 2011. 14. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. 15. Thagaard T. Systematikk og innlevelse- en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget, 2013. 16. Folkehelseinstituttet. Årsrapport, 2019. https://www.fhi.no/contentas- sets/dce2a37e1dd341e189b1c3b95a077ff1/folkehelseinstituttet- arsrapport-2019.pdf 17. Ness O, Borg M, Karlsson B. «Å delta med det du kan»: Betydningen av meningsfulle aktiviteter i recoveryprosesser. Tidsskrift for psykisk helsear- beid 2013; (10):03. 18. Sellereite, I, Haga, M, Lorås, H. Fysisk aktivitet som verktøy i det helse- fremmende arbeidet opp mot rus og psykisk helse: en brukerundersøkelse i FIRE- Stiftelsen- Ett skritt videre 2019. DOI: https://doi.org/10.18261/ issn.1504-3010-2019-01-05. 19. Nerdrum P, Geirdal, AØ. Arbeidsallianse og brukermedvirkning i psykisk helsearbeid- relasjoner i psykisk helsearbeid. Oslo: Universitets forlaget, 2017. 20. Danielsen GK, Dahl-Michelsen T, Håkonsen E, et al. Recovering from provoked vestibulodynia: Experiences from encounters with somatocognitive therapy 2018; 219-228. DOI: https://doi.org/10.1080/09593985.2018.1 442540. 21. Sylliaas H, Svendsen TS, Langaas AG, et al. Hvordan tilpasse fysioterapi- praksis til sårbare brukergrupper? Fysioterapitilnærminger belyst gjennom teorier om tilfriskning og sosial bevisstgjøring. Fysioterapeuten 2020; 11. 22. Penzenstadler L, Soares C, Anci E, et al. Effect of Assertive Commu- nity Treatment for patients with substance use disorder: A systematic review. https://doi.org/10.1159/000496742. 23. Eik H, Kirkevold M, Solbrække KN, et al. Rebuilding a tolerable life: nar- ratives of women recovered from fibromyalgia. Physiotherapy Theory and Practice 2020. DOI: https://doi.org/10.1080/09593985.2020.1830454 24. Lindvåg, K. Terapeutiske tilnærminger i rusbehandling- «behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet». Helsedirektoratet, 2017. 25. Engebretsen E, Heggen K, Wieringa S, et al. Uncertainty and objec- tivity in clinical decision making: a clinical case in emergency medicine. Medicine, health care, and philosophy 2016;19(4):595-603. DOI: https://doi. org/10.1007/s11019-016-9714-5. 26. Chowdhury A, Bjorbækmo WS. Clinical reasoning—embodied meaning- making in physiotherapy 2017; 550-559. DOI: https://doi.org/10.1080/095 93985.2017.1323360.  Abstract «From circus to victory»: Experiences with physi- cal activity from people with co-occurring mental health and substance use disorders. An interview study. Purpose : To investigate the experiences the target group had with physical activity as a physiotherapy intervention. Design, material and method : Six qualitative inter- views were analyzed by Kirsti Malteruds´ principles of systematic text condensation (STC). This study was based on the biopsychosocial model of understanding (BPSS). Findings : Four categories described what the training group led to. 1) To change focus contributed to stop negative thoughts. The experience of being tired in a new way resulted in a calmer everyday life. 2) To have continuous routines created predictability, and the experience of being expected made attending mana- geable. 3) To be a part of a community gave a feeling of affiliation, even though exclusion was felt occasionally. 4) An experience of victory created a belief in facing, and managing other challenges in life. Conclusion : The findings gave an understanding of physical activity as an important impact in the patients’ lives (biologically, psychologically and socially). Physio- therapists can be an important part in the process of further developing the treatment for a group in need of a closer follow-up offer. Keywords : co-occurring mental health and substance use disorders, physiotherapy, exercise and the biopsy- chosocial model.