Fysioterapeuten 5-2021

68 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 PERSONLIG ERFARING Klatring har noen idrettsspesifikke krav som skiller seg fra andre idretter. Enkelte spesifikke skader er ikke kjent for helsepersonell fra tidligere. Klatrere er gjerne skeptiske til bruk av helsepersonell, da de ofte ikke føler at de får den hjelpen de trenger grunnet manglende kunnskap i helse- vesenet (1). Vi ønsker med denne kasuistikken å belyse en diagnose som lett kan bli oversett. En 15-årig mannlig konkurranseklatrer presenterte en tre til fire måneder lang sykehistorie med økende smerter og hevelse i PIP-ledd 3. finger bilateralt. Han opplevde økende smerter ved klatring på små tak (krimping) (illustrasjon 1). Ingen vesentlig pal- pasjonsømhet, fast hevelse uten fluktuasjon. Lokal fysiote- rapeut ble kontaktet, som selv utførte ultralyddiagnostikk (UL). I fysioterapeutens dokumentasjon står: «UL indike- rer hevelse rundt flexor og extensor tendon ved PIP, mest høyre side. Forenlig med tenosynovitt i 3. MCP i PIP-leddet (uklar terminologi, forfatters anm.) Det er ingen gapping av sene ved dynamisk testing. Mistenker ikke pulleyskade. Ingen hevelse/væske i kapsel.» Fysioterapeuten finner altså ikke holdepunkter for en annen vanlig klatreskade; pulley- ruptur («climbers finger»), men skjelettstrukturer beskri- ves ikke. Far kontaktet en av forfatterne for en second opinion. På bakgrunn av kliniske opplysninger og tilsendte fotografier (Illustrasjon 2) ble det i første omgang anbefalt konvensjo- nell røntgen på mistanke om epifysiolyse. Ved røntgen ble mistanken bekreftet ved at det ble påvist en Salter Harris III epifysiolyse. Det ble fra tidspunktet far tok kontakt med forfatteren anbefalt å avstå fra klatring og annen fingerintensiv trening. Etter røntgen som bekreftet mistanken om epifysiolyse ble konservativ behandling med restriksjoner opprettholdt i åtte uker. Deretter ble det forsøkt lett klatring på store grep uten smerteprovokasjon. Seks måneder etter smertedebut ble forsiktig tilbakeføring til vanlig trening startet, dog be- grenset til to dager i uken og uten tung belastning i krimp og campustrening (Illustrasjon 3). Bruddet viste tegn til langsom tilheling etter åtte uker med konservativ behand- ling (illustrasjon 4). På tross av manglende tilheling høyre side valgte utøver i samråd med far og trener å starte tilba- keføring til vanlig trening for å delta i konkurranseklatring. Etter ytterligere seks til åtte uker var utøveren tilbake i til- nærmet full trening. Med økende rekruttering til klatring som konkurranse- idrett de siste to tiår ses også et økende antall unge, høyt presterende utøvere som utvikler smerter i fingre etter tidlig oppstart av klatrespesifikk trening. Det finnes flere mulige differensialdiagnoser ved smerter og hevelse i fin- gerledd, men i dette tilfellet dreide det seg om en uvan- lig tilstand som kun sees hos yngre utøvere. Kunnskap om denne diagnosen er viktig for både utøvere, trenere og behandlere for å sikre tidlig diagnostisering og interven- sjon, og ikke minst for å forebygge tilstanden blant unge konkurranseutøvere. Denne kasuistikken beskriver en relativt sjelden årsak til hevelse og smerter i fingerledd hos klatrere. Med utvik- lingen i klatresporten i retning tidlig rekruttering til kon- kurranseklatring bør utøvere, trenere og behandlere være klar over risikoen for stressfrakturer som involverer fysene Smerter og hevelse i PIP-ledd hos ung klatrer Gudmund Grønhaug , fysioterapeut og Dr.philos. Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Institutt for idrett, fysisk aktivitet og kosthold. groenhaug@gmail.com. Kirsten Marie Larsen Grønhaug , overlege ved Sykehuset Østfold Kalnes, ortopedisk avdeling. Artikkelen publiseres som personlig erfaring. Artikler under denne kategorien vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. Skriftlig samtykke til publisering av sykehistorie og bilder er innhentet fra foresatte og pasient.  ILLUSTRASJON 1 Røntgen av 3. finger i krimpeposisjon. Foto: forfatternes eget arkiv.