Fysioterapeuten 5-2021

72 FYSIOTERAPEUTEN 5/21 KRONIKK Fysioterapi er viktig på videregående skole Jeanine King , fysioterapeut for barn og unge, virksomhet forebyggende helse, avdeling helsestasjon, Moss kommune. Jeanine.king@ moss.kommune.no. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt. I 2020 uttrykte leder av Norsk Fysioterapeutforbund, Gerty Lund, sin klare og tydelige mening; «Få skolefysioterapeu- ter inn på videregående skoler, som en lovpålagt del av sko- lehelsetjenesten!» (1). Ungdom på videregående skole har behov for skole- fysioterapi, nå mer enn noensinne. Med endringer i til- skuddsordningen fra 2021 (2), har vi fysioterapeuter en gyllen mulighet til å argumentere oss inn som en større del av tjenesten! Økt sårbarhet i en utfordrende tid Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole (VGS) stiller store krav til ungdommens omstillings- og tilpasningsevner (3). Frem til VGS har de fleste fulgt hver- andre fra barnehagealder og videre gjennom grunnskole- forløpet (4). Mange har dannet sterke vennskapsrelasjoner med sine jevnaldrende på skolen. Skolen er en arena for faglig læring, men også en viktig sosial arena, hvor det å ta del i et fellesskap står sentralt (5). Ved overgangen fra ungdomskolen til VGS er det ingen selvfølge at det samme fellesskapet og de nære relasjonene består. De fleste ung- dommer har gode evner til å omstille og tilpasse seg i slike tilfeller. For noen kan overgangen likevel være en psykisk påkjenning, da den rører ved det grunnleggende behovet alle mennesker har for å opprettholde stabile og nære rela- sjoner til andre (3, 6). På grunn av koronapandemien, innførte myndighetene den 12. mars 2020, de strengeste sosiale begrensningene Norge har hatt i fredstid. Store deler av samfunnet stengte, blant annet alle skoler. Strenge regler om sosial distanse- ring, har siden denne datoen gått på bekostning av det grunnleggende behovet som nevnt ovenfor. Mange fø- ler seg ensomme og isolerte fra sin sosiale omgangskrets. Ungdommen er spesielt sårbare, da de går igjennom en utviklingsperiode hvor sosialisering, nærhet, intimitet og fortrolighet spiller en viktig rolle (6). I tillegg er kroppene deres i endring, noe som kan oppleves som uvant og kan- skje vanskelig å håndtere på egen hånd (7). Det er vanlig at ungdommen sammenlikner seg med sine venner og medelever i denne utviklingsperioden. Slik har det alltid vært, men sammenlikningsgrunnlaget har økt betydelig det siste tiåret med innpass av sosiale medier og en konstant tilgjengelig nettkultur (8). Gjennom sosiale medier kommer samfunnets forventinger til helse, sunnhet og skjønnhetsideal tydelig frem, og kroppen står i søkely- set. For mange, spesielt ungdommen, resulterer dette i økt negativt stress og press på å imøtekomme disse forventnin- gene (7). Det er naturlig å tenke at bruken av sosiale medier har økt under koronapandemien som en kompenserings- strategi for den sosiale distanseringen. Kanskje dette har bidratt til å motvirke effekten av den sosiale distanserin- gen, med mindre ensomhet og økt digital sosialisering. Likevel blir høy bruk av sosiale medier assosiert med flere depressive symptomer. De kroppslige og psykologiske end- ringene ungdommen opplever gjør dem mer sårbare for både psykiske og fysiske helseplager, og mange psykiske lidelser debuterer i ungdomsalderen (6, 9). Helseplager hos ungdom på VGS Helseplager i ungdomsårene er vanlige og ofte en del av hverdagen til de unge, som hos voksne. Minst en tredjedel av ungdommen ved norske VGS rapporterer om gjenta- gende helseplager som kan tilskrives deres psykiske eller fysiske helse. Kroppslige uttrykk som hodepine, søvnpro- blemer, anspent pust, svimmelhet, nakke-, skulder- og ryggsmerter er blant de vanligste (7, 10). Det er negativt stress og psykiske plager som er ungdom- mens største helseutfordringer i dag (7). Kroppslige plager, som nevnt ovenfor, kan gi en indikasjon på at ungdommen har hatt et forhøyet stressnivå over tid. Dessverre blir ikke alltid stressrelaterte symptomer hos ungdommen fanget opp på et tidlig stadium. Hos flere utvikles deres kropps- lige plager til sykdom, og man ser en stigende trend i bruk av medisiner mot angst og depresjon hos ungdommen (7). Forskning viser at jenter er mer disponible for både fysiske og psykiske helseplager i denne sårbare perioden av livet, og at bruken av antidepressiva hos jenter har økt betydelig de siste årene (7, 10). Gjentakende helseplager og den totale opplevde symp- tombyrden kan være utslagsgivende for ungdommens fremtid. Det er dokumentert at dette og negativ selvopp- fattet helse i ungdomsårene knyttes til både frafall fra VGS, lavere utdanningsnivå og mottakere av NAV-ytelser i voksen alder (9-11). I denne forbindelse er det er verdt å merke seg at den eldre ungdommen spesielt, opplevde økt bekymringsnivå til egen helse når skolene stengte i for- bindelse med koronapandemien våren 2020 (12). «Mange av de som var sårbare fra før, har blitt mer sårbare» (13). Spesielt etter at skolehelsetjenesten ble redusert på grunn av smittevernstiltak og omdisponering av personell til prø- vetaking og vaksinering for Covid-19 (13). Det er likevel viktig å ikke sykeliggjøre ungdommen

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy