Fysioterapeuten 5-2021

FYSIOTERAPEUTEN 5/21 73 (14). På en side kan kroppslige uttrykk tolkes som noe negativt, som sykdom og plager som må medisineres. På den positive siden kan de gi rom for refleksjon, over hvem man er og hvilke behov og grenser man har (7). I klinisk sammenheng er det hvilken overordnet tenking og tilnær- ming man bruker, i møte med disse ungdommene som er av betydning. Fysioterapi – med kroppen som kunnskapsområde og innfallsvinkel «Fysioterapi omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, so- siale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket, og kjernen av kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgivelsene» (15). Felles for alle fy- sioterapeuter er at vi har kroppen som kunnskapsområde og oftest som innfallsvinkel. Hvilke tilnærminger som blir brukt i møte med pasienter, avhenger av hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn. Noen fysioterapeuter ser på kropp, bevegelse, funksjon og interaksjon med omgi- velsene, ut fra et fenomenologisk perspektiv. Det vil si at vår kunnskap og synspunkt om kroppen, stammer fra egne erfaringer med den levde kroppen vi har og er, i de omgi- velser vi befinner oss i. Den fenomenologiske kroppen kan derfor ses på som en kombinasjon av et objekt, den krop- pen man har, og et subjekt, den kroppen man er (16, 17). Som tidligere beskrevet, kanaliserer ofte ungdommen sin oppmerksomhet mot kroppen gjennom økende bruk av sosiale medier. Kroppen blir selve symbolet på helse, sunn- het og skjønnhetsideal. På denne måten blir kroppen de har objektivert, og kroppen de er neglisjert. Når ungdom- men opplever å ikke leve opp til de forventningene som er lagt på dem, resulterer det ofte i økt negativt stress over tid. For mange kommer dette til syne gjennom sammensatte kroppslige plager som nevnt tidligere. På denne måten er kroppen deres språkets utgangspunkt, og det er derfor vik- tig at noen med riktig kompetanse, overordnet tankesett og tilnærming er tilstede for å lytte (17). Med kroppen som innfallsvinkel kan vi fysioterapeuter hjelpe ungdommen til økt innsikt og kunnskap om egen kropp når de så sårt tren- ger det. Vi kan gjennom en fenomenologisk tilnærming og kroppen som innfallsvinkel, åpne for refleksjon over hvem ungdommen er, og hvilke behov og grenser de har. Gjen-