5.22 Årgang 89 www.fysioterapeuten.no Generasjonsskiftet Side 8
Støtter deg hele veien Produktfordeler • Virker smertelindrende • Gir kompresjon i tillegg til støtte • Holder leddet varmt • Puster og absorberer fukt • Ekstra bevegelighet i albukroker og knehaser Kjøpes på apotek og på nett Albuestøtte Knestøtte Håndleddsstøtte Ankelstøtte
Fysioterapi i nåtid – med forskjellig utgangspunkt John Henry Strupstad Ansvarlig redaktør FYSIOTERAPEUTEN 5/22 3 Når fortidmøter nåtid, tenker du kanskje, når du leser reportasjen i denne utgaven av Fysioterapeuten. «Hands on» versus aktivisering. Behandlingsstrategier i «gamle dager» oppmot dagens trenings- og øvelsesbaserte hverdag. Erfaring versus kunnskap. Men verden er ikke svart-hvit, er den vel? Når kollegaene Håkon og Haakon møter hverandre på Fysio3 i Elverum for en god prat, fototakning, penn og papir, er det med den store aldersforskjellen i bakhodet. Vi undrer oss over hva en nylig pensjonert fysioterapeut tenker? Hva tenker en ung fremadstormende fysioterapeut? Hvor er likhetstrekkene? Hva er forskjellene? Er tankesettet egentlig ganske likt? Les om generasjonsskiftet på side 6. Øyvind Kildalsen og Siri Moe har forfattet artikkelen «Ungdommers erfaringer med intensive treningsopphold ved institusjon». De har intervjuet ungdommer med funksjonsnedsettelser som har deltatt i institusjonsbasert aktivitet. Ungdommene snakker om fellesskap, mestring, erfaringer og forventninger som særdeles viktig for den enkelte. Og at disse faktorene muligens er viktigere enn fysisk aktivitet alene. Hva betyr dette for hvordan praksis bør organiseres? «Ungdommers erfaringer med å bli bedre av CFS/ME» er tittelen på en annen artikkel i denne utgaven av Fysioterapeuten. Intervju har også i denne artikkelen blitt brukt som metodikk, og forskerne søkte å utvide kunnskapsgrunnlaget med ungdommers erfaringer i bedringsprosessen. Stikkord er mestringserfaringer og håp. Artikkelen viser oss at fysioterapeuter kan spille en viktig rolle i denne typen prosesser. Forfattere: Mette Olaussen og Karen Synne Groven. Den tredje fagfellevurderte artikkelen du kan lese i denne utgivelsen, handler om pasienterfaringer med psykomotorisk fysioterapi. Irene Kristiansen og Kirsten Ekerholt har utforsket pasienter med sammensatte lidelser og deres erfaringer med denne grenen av fysioterapifaget. Artikkelen finner at meningsskapende behandling skaper gode forutsetninger for at denne pasientgruppen kan oppleve reduserte plager og en bedret evne til å ivareta seg selv. Viktig kunnskap i en kaotisk hverdag for de med denne typen plager. Og ikke minst for behandlere. Verdenskongressen i fysioterapi er stikkord for det neste året. Ikke bare fordi dette er en viktig hendelse for mange fysioterapeuter verden over. Men også fordi kongressen skal avholdes i Dubai. Dubai er gjenstand for debatt. Debatten tar gjerne utgangspunkt i menneskerettigheter. Skal Norsk Fysioterapeutforbund sende deltakere til kongressen? Skal man boikotte? Hvorfor? Eller hvorfor ikke? På de neste sidene kan du lese om to fysioterapeuter med tilknytning til Norge – og hvorfor de har valgt å takke ja til å holde innlegg på kongressen.
4 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 GENERASJONSSKIFTET 6 Refleksjoner fra klinikken Fysioterapeuten har snakket med Håkon Morten (67) og HaakonWestgård (24) ved Fysio3 i Elverum AKTUELT 16 Uenighet om fordeling i takstoppgjøret 18 Fysioterapeuter i Norge: Derfor drar vi til fysiokongressen i Dubai 20 Svakt bedre fysioterapidekning 22 Fysioterapeut hedret med smertepris: – Skikkelig stas 23 Minneord omAnn-Renate BorlaugVestbø 24 CFS/ME: – Vendepunktet oppsto i møte med en spesiell behandler F Resultatet i takstoppgjøret ble klart i sommer. NFF gikk fra forhandlingene i protest. Innhold F Fysioterapeutene Filip Maric (øverst) og Joost vanWijchen fra henholdsvis Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet forteller hvorfor de har valgt å delta på Verdenskongressen i fysioterapi i Dubai neste sommer. 16 Ansvarlig redaktør og fagredaktør Fysioterapeut John H. Strupstad tlf. 926 24 206 js@fysio.no Layout Kirsten Stiansen tlf. 413 18 188 ks@fysio.no FYSIOTERAPEUTENs FORMÅL Tidsskriftet skal gjennom en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling bidra til at fysioterapifaget utvikler seg i samsvar med samfunnets og befolkningens behov. Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige, fag- og organisasjonspolitiske, utdanningspolitiske og helse- og sosialpolitiske forhold. (Paragraf 29.2 i NFFs lover). Fysioterapeuten redigeres etter Vær varsomplakaten og Redaktørplakaten. Forsknings- journalist Fysioterapeut Lone Omholt Lossius tlf. 457 21 663 lossius@fysio.no 18
FAG 28 Vitenskapelig artikkel: Ungdommers erfaringmed intensive treningsopphold ved institusjon. En intervjustudie 34 Vitenskapelig artikkel: Ungdommers erfaringer med å bli bedre av CFS/ME. En intervjustudie 40 Vitenskapelig artikkel: Fra kaos til sammenheng og mening: Pasienterfaringer med norsk psykomotorisk fysioterapi FASTE SPALTER 26 Mening 46 Forbundslederen har ordet 48 Møter og kurs 50 Bransjeregisteret FYSIOTERAPEUTEN 5/22 5 ABONNEMENT Norge: 1.100 kroner. Utland: 1.150 kroner. Offentlige institusjoner: 950 kroner. For medlemmer av NFF inngår årsabonnement i medlemskontingenten. Oppsigelse skal være skriftlig. PRODUKTANNONSER HS Media: Kjetil Sagen, ks@hsmedia.no Tlf. +47 62 94 10 36 / mob. +47 92 42 26 44 ANNONSEMATERIELL Elektronisk. Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. PRISER, FRISTEROG FORMATER Se www.fysioterapeuten.no/Annonsere STILLINGSANNONSER kun på nett Kirsten Stiansen, ks@fysio.no Tlf. 413 18 188 OPPLAG 9.100 TRYKK Ålgård Offset AS Kirkegata 15, postboks 147 Sentrum, 0102 Oslo. Tlf. 22 93 30 50. www.fysioterapeuten.no E-post: fysioterapeuten@fysio.no UTGIVER Norsk Fysioterapeutforbund Fysioterapeuten nr. 5.2022/89 Redaksjonen avsluttet: 24. august 2022 ISSN 0016-3384 (trykt utgave) ISSN 0807-9277 (online) Forside: Bo Mathisen Foto uten byline: Colourbox.com F Institusjonene er en arena for åmøte andre i samme situasjon. Ungdommene lar seg best motivere til deltakelse gjennomandre de kjenner seg igjen i. 28 SVANEMERKET Trykksak 2041 0652 NO - 4660 40 F En god terapeutisk relasjon var avgjørende for meningsskapende terapeutiske prosesser.
6 FYSIOTERAPEUTEN 5/22
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 7 Generasjonsskiftet – refleksjoner fra klinikken (ELVERUM) Flere tiår med fysioterapipraksis er over for Håkon Morten (67). Samtidig har navnebror HaakonWestgårds (24) karriere akkurat skutt fart. På klinikken Fysio3 har det vært et generasjonsskifte.
8 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 – Vet du hvorfor vi landet på navnet Fysio i tredje potens? Spør Morten og ser forventningsfullt på oss. Westgård må tenke seg litt om. Om han kjenner til bakgrunnen for navnevalget får vi ikke greie på, for Morten er raskt ute med å gi oss fasiten. – Det er faktisk det tredje lokalet i klinikkens historie, og her har vi vært fra 2014. Selv har jeg vært en del av klinikken siden start, i nesten førti år, forteller han. Morten mener klinikken i dag bærer preg av ekspansjon og en positiv utvikling. – De store og moderne lokalene står i stil til en klinikk i utvikling og vekst. I flere år var vi kun fire, fem fysioterapeuter som drev klinikken sammen. I dag er vi langt flere og klinikken rommer et stort og flott eget treningssenter, forteller han. Drømmejobben Til sammen jobber de åtte fysioterapeuter på Fysio3. De fleste med driftstilskudd, men også noen helprivat. Westgård er av de nyeste tilskuddene til det voksende felleskapet. Han har rukket å få halvannet år på baken som fysioterapeut. Det er tydelig at klinikken har en høy stjerne, også hos ham. – Jeg har landet drømmejobben. Det er det liten tvil om. Fasilitetene er topp og miljøet inkluderende. Fra første dag har jeg blitt tatt svært godt imot, sier han. Det er en kald ettermiddag i april. På et lunt og lyst behandlingskontor på klinikken i Elverum sitter de to fagkollegene. De er i hver sin ende av yrkeskarrieren. For den ene er klinikken et tilbakelagt kapittel. For den andre en spennende start. TEKST Lone Omholt Lossius FOTO Bo Mathisen HåkonMorten (67) Yrkestittel: Pensjonist • Utdannet ved Statens Fysioterapiskole i Oslo, ferdig med turnustjenesten i 1983 • Fikk den første jobben han søkte på og fikk automatisk driftstilskudd i tråd med kommunehelsetjenesteloven • Bred erfaring fra flere pasientgrupper, men spesielt god på geriatriske problemstillinger
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 9 Westgård sitter fremoverlent i stolen. Blikket er våkent, og iveren lyser i øynene hans. Han forklarer hvorfor fysioterapi ble et naturlig yrkesvalg for han. – Jeg har alltid vært interessert i idrettsskader. Da jeg gikk på idrettslinjen på videregående, hadde vi en undervisningstime med Kenneth Martinsen, som nå er leder for NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin. Der og da bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle bli like god som ham, forteller Westgård. Fysioterapiutdannelsen tok han ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU). Han ville gå der hvor snittet var høyest. For ifølge han, måtte det bety at det var «den beste utdannelsen». Han innrømmer likevel at han, som mange andre, kjente på usikkerhet som nyutdannet fysioterapeut på arbeidsmarkedet. – Vi var litt stresset alle sammen, for at vi skulle bli gående uten å ha noe å gjøre. Det ville vært utrolig kjedelig, forteller han. Da Elverum herrehåndball søkte etter fysioterapeut, var Westgård raskt på ballen. – Jeg ble nødt til å legge inn en søknad. Det var egentlig bare med en forhåpning om at de ville huske navnet mitt, slik at jeg ble en mer attraktiv kandidat i bunken når den som endte opp med jobben, en gang sluttet igjen. Morten trekker på smilebåndet mens han lytter til kollegaens historie. Jeg tar meg i å lure på om hans inntreden i arbeidslivet var like målrettet og strategisk. Det viser seg at Westgård hadde all grunn til å være optimistisk med tanke på fremtiden. Noen uker senere fikk han beskjed om at drømmejobben var hans. Som en av tre fysioterapeuter for Elverum Herrehåndball er han viktig for elitelagets suksess. I morgen venter en viktig kamp i Paris. De to andre fysioterapeutene på laget var tilknyttet Fysio3, og parallelt med jobben med håndballaget, fikk Westergård muligheten til å ta imot pasienter som helprivat fysioterapeut ved klinikken. – Nylig fikk jeg også tilbud om å vikariere for en kollega med driftstilskudd, som er ute i permisjon. Nå har jeg det helt perfekt, sier han. – Unnskyld, men kan dere to bytte stol? Fotografen bryter inn i samtalen. Westgård spretter umiddelbart opp og gir fra seg sin kontorstol til sin noe eldre kollega, som har satt seg på en enkel krakk uten rygglene. Morten går noe skeptisk med på byttet. Fotografen smiler lurt, og viser til en bedre bildekomposisjon. – Ja, men det er klart, det må jo komme helt tydelig frem HaakonWestgård (24) Yrkestittel: Fysioterapeut • Utdannet ved NTNU • Ferdig med turnustjenesten i 2021 • Faglig interessert i skadeforebygging og idrettsfysioterapi • Jobber som fysioterapeut for Elverum Håndball • Mener selv han har landet drømmejobben
10 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 på bildene, hvem av oss som er pensjonisten med behov for en god stol, humrer Morten. Med omsorg som drivkraft På bordet fremfor oss ligger en konfekteske, og Morten har for lengst tilbudt både fotografen og meg en kaffekopp. Også Morten har i sin tid jobbet som fysioterapeut for byens store stolthet, herrehåndballaget. Det er likevel ikke pasienter med idrettsskader han har hatt flest av på sitt kontor opp gjennom årene, og han anser sitt faglige interessefelt for å være ganske bredt. – Jeg har fått mye erfaring i geriatriske problemstillinger. Det henger nok også sammen med at jeg har fått følge pasientene mine over tid, og at de, som meg, har blitt eldre med årene. Noen pasienter har jeg fulgt gjennom både en og to hofteoperasjoner. Mortens valg av utdannelsesretning viser seg å ha vært noe mer tilfeldig kollegaens. Likevel tuftet på oppdagelser han gjorde rundt sin egen personlighet og evner som ung. – Jeg tok først utdanning innen natur og miljø. Men hadde samtidig et ønske om å arbeide med mennesker og fremme helse i samfunnet. Gjennom stillingen som «søsterhjelp» på hjerteavdelingen på Lovisenberg ble ønsket sterkere og jeg forsto at jeg burde utdanne meg innen et omsorgsfag, forteller han. Fysioterapifaget har blitt en stor del av Mortens identitet. Evnen til å lytte og å være en støtte for andre mener han alltid har vært en av hans sterkeste sider. Han har hatt god nytte av evnen i jobben som fysioterapeut. – Omsorgen for andre er en del av meg som kommer tydelig til uttrykk i det daglige. Derfor føler jeg også at en stor del av yrkesidentiteten fremdeles er sterk, selv om jeg nå har sluttet å jobbe som fysioterapeut. Folk møter jeg jo uansett, sier han.
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 11 Forskjellige og felles forutsetninger Morten tok sin utdannelse på Statens Fysioterapiskole på Carl Berners Plass i Oslo. Som nyutdannet fysioterapeut fikk han den første jobben han søkte på etter endt turnustjeneste i 1982. Nesten samtidig trådte en ny kommunehelsetjenestelov i kraft. Den skulle sikre nødvendig helsetjenester til kommunens innbyggere. – Det var nok et gunstig tidspunkt å starte en yrkeskarriere som fysioterapeut på. Med den nye loven fulgte det at alle som jobbet på et institutt, automatisk fikk tildelt et driftstilskudd, forteller han. I dag er det flere klinikker i Elverum, og en del av byens fysioterapeuter jobber privat. Det finnes ikke driftstilskudd nok til alle, og kampen om avtalene kan være tøff her, som de fleste andre steder. – Da vi i vinter skulle finne en arvtaker til avtalen jeg har jobbet under, var alle de aktuelle kandidatene svært erfarne og hadde høy formell kompetanse, forteller Morten. Westgård, som selv har måttet jobbe privat en kortere periode, mener det ikke burde være umulig å få det til å fungere også privat, uten en avtale med kommunen. – Jeg har opplevd at det har fungert, og jeg tror jungeltelegrafen er viktig for fysioterapeuten. Gjør vi et godt stykke arbeid, vil ryktet spre seg, og pasientene vil finne veien hit, sier han. Morten nikker anerkjennende til kollegaens refleksjoner. Han mener fysioterapeuter som utdannes i dag, muligvis stiller sterkere med andre forutsetninger for å lykkes i et tøft marked, sammenlignet med hans egen generasjon. – Mitt inntrykk er at man i dag kommer ut med en «tyngre» utdannelse og med en helt annen opplæring enn den vi fikk. Den viktigste forskjellen er kanskje evnen til å søke ny kunnskap og holde seg faglig oppdatert til enhver tid. I min tid hadde vi ikke engang internett. Man kan nok si FØROGNÅ Varmebehandling var vanlig da Håkon Morten (t. v) startet som fysioterapeut. For Haakon Westgård har det aldri vært en del av behandlingsrepertoaret. Begge sverger i dag til enmer aktiv pasientbehandling.
12 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 at utdannelsen har gått fra en mester-svenn-metode til å i større grad være preget av systematisk innhenting av evidensbasert kunnskap, sier han. Westgård kjenner seg igjen i beskrivelsen. – Ja, dette med å søke informasjon er noe vi ble gode på. I tillegg er de tre årene svært innholdsrike, og det er mye vi skal nå gjennom. Vi får en bred kompetanse, sier han. Og fortsetter: – Vi får i hvert fall ikke mer inn i utdannelsen innenfor de rammene som er gjeldende i dag. Om den skal utvikles, må vi endre til en femårig utdannelse, sier han. Begge følte seg likevel litt fortapt som ferske fysioterapeuter i møte med «det virkelige arbeidslivet». Morten kan godt huske følelsen av hjelpeløshet stilt overfor en av sine første pasienter. – Det var en solid fyr. Han rodde over sundet og tok bussen fem-seks mil for å få behandling av meg. Og jeg klarte ikke en gang å lokalisere de riktige musklene på ham. Men vi skravlet, og jeg gjorde så godt jeg kunne. Etter hvert utviklet vi en fin relasjon, minnes han. Morten mener relasjonen med pasienten er et svært viktig element av behandlingen som man ikke kan lære gjennom utdannelsen. – Å kunne utvikle gode og trygge pasientrelasjoner kommer nok med tid og erfaring, sier han. Den yngre kollegaen nikker og sier seg enig: – I tillegg er dette et element av behandlingen som ikke endrer seg etter hvert som tiden går og generasjonene skifter. Relasjonen vil alltid ha en betydning. Samtalen mellom tøyforhenget Morten kan fortelle at flere nye fysioterapeuter har kommet til klinikken de siste årene. – Da vi kom hit for åtte år siden, var vi fire stykker som hadde jobbet sammen i over tjue år. En stabil kjerne. Men i den senere tid har det vært en større tilvekst, noe jeg mener har vært positivt for klinikken, sier han. Morten mener han har rukket å bli kjent med alle, men er usikker på om han har fått utvekslet nok faglig kunnskap. – I arbeidshverdagen forsvinner man kjapt inn på hvert sitt kontor, og døra lukkes, sier han. Og fortsetter: – Da jeg selv startet opp, utførte vi behandling bak lette tøyforheng. Vi pratet sammen underveis, også med hverandres pasienter. Vi var tett på hverandre. Jeg opplever at distansen mellom kollegaer er større i dag, rent fysisk, og arbeidet foregår mye mer adskilt. Westgård føler på sin side at han har vært i en god posisjon til å lære av sine nye arbeidskolleger. – Terskelen for å banke på og spørre om råd har hele tiden vært veldig lav. Vi har kanskje en unik kultur her på klinikken, for jeg føler jeg har stor tilgang på råd og veiledning, sier han. Begge tror de at en felles lunsj er et viktig element for å ivareta det faglige samarbeidet og trivselen på jobb. – Den blir som et felles samlepunkt, hvor det også er åpent for å ta opp faglige problemstillinger, sier Morten. – Og så har vi det utrolig hyggelig, legger Westgård til. En mer aktiv pasientbehandling Samtalen mellom tøyforhengene er ikke det eneste ved arbeidshverdagen på klinikken som har forsvunnet med årene. – Den første tiden skulle hver pasient som et utgangspunkt alltid ha 40 minutter og 12 behandlinger. I tillegg lød standardbestillingen på henvisningen alltid «varme, massasje og øvelser», forteller Morten. Varmebehandling har derimot aldri vært en del av behandlingen som Westgårds pasienter mottar. – Nei, det ser jeg helt klart som et «egenbehandlingstiltak». Jeg oppfordrer pasientene gjerne til å ta en varm dusj eller bruke varmepakker hjemme, dersom de opplever at varme gjør godt, sier han. Også Morten la bort varmepakninger som behandlingsverktøy for flere år siden. – Vi gikk tidlig over til en mer aktiv behandlingstilnærming her på klinikken. I 1984 fikk vi et eget treningssenter Mitt inntrykk er at man i dag kommer ut med en «tyngre» utdannelse ogmed en helt annen opplæring enn den vi fikk. Den viktigste forskjellen er kanskje evnen til å søke ny kunnskap og holde seg faglig oppdatert til enhver tid. HåkonMorten
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 13 som pasientene kunne benytte. Men «hydrokolatoren» sto igjen på gangen noen år etter det, innrømmer han. Morten var også tidlig ute med å ta kurs i behandlingsteknikker, som fremdeles er populære blant fysioterapeuter i dag, selv om bruken av teknikkene kanskje har endret seg. – Jeg tok kurs i slyngetrening i 1997, forteller han. Slynger for eksempel, har vært en veldig god «ekstra hånd» under mobilisering på benk, og et verktøy jeg har benyttet mye i behandling, forteller han. Westgård kan fortelle at han bruker slynger mest som et tiltak under stabilitetstrening. Generelt beskriver Morten seg som svært godt trent i en «hands on» tilnærming på benk, mens hans yngre kollega løfter frem øvelser som et av de viktigste tiltakene for mange problemstillinger, som for eksempel belastningsrelatert problematikk. – Jeg tror vi henter frem forskjellige tiltak i møte med pasienten. For min del er det alltid et mål å komme i gang med øvelser og lære bort teknikker som gjør pasienten bedre i stand til å behandle seg selv om problematikken skulle dukke opp igjen, forklarer Westgård. Morten har også stor tro på en aktiv behandling, og han mener at den mer «moderne» tilgangen er resultatet av en riktig utvikling. – Her tror jeg rett og slett de ferske fysioterapeutene er «flinkere». Pasienter i dag får også ordentlig gruppebehandling. De problematikkspesifikke gruppetilbudene som har kommet til i den senere tid, tror jeg er et godt tiltak, sier han. De er begge enige om at en aktiv behandlingstilnærming i seg selv likevel ikke er tilstrekkelig som eneste tiltak. – Mange pasienter trenger også omsorg. Det er så viktig å bli sett. Men jeg har kanskje vært litt mye på «giversiden» opp gjennom årene, sier Morten. Hans yngre kollega er rask med å presisere at også han mener relasjonen med pasienten har svært stor betydning. – Å levere ut et standardisert treningsprogram og sette pasienten i gang, uten noen videre oppfølging, er ikke god behandling. Men i de tilfellene pasienten kan klare seg med færre timer og har ressurser til å komme i gang selv, mener jeg det er i alles fortjeneste at behandlingen legger opp til «hjelp til selvhjelp», sier Westgård. Helsejungelen har vokst I dag preges samfunnet av et stort mangfold av ulike helsetilbud og -profesjoner. Som pasient kan det være vanskelig å navigere i den store «helsejungelen». – Jeg har alltid opplevd at jeg som fysioterapeut har hatt en annerkjennelse som behandler, og jeg har aldri opplevd den posisjonen som truet. Men som yrkesgruppe var vi kanskje en mer opplagt del av rehabiliteringsforløp tidligere. Vi mottok alltid henvisninger for opptrening etter operasjoner på sykehuset, sier Morten. Westgård tror problemstillingen kanskje kan være mer aktuell i dag. – Dette husker jeg var et tema jeg diskuterte med medstudenter under utdannelsen. Vi er nok ikke så gode til å markedsføre eller synliggjøre oss, sammenlignet med lignende behandlere. Og det kan føre til at pasienter ikke henvender seg til oss med problemstillinger fysioterapeuter har høy kompetanse på, sier han. Han tror samtidig, i likhet med sin fagkollega, at fysioterapeuten fremdeles er anerkjent i samfunnet. – Jeg tror «vi fysioterapeuter» generelt har et godt rykte og at samfunnet og folk flest har tillit til vår kompetanse. Jeg tror vi skal ha en nøktern markedsføring og stole på jungeltelegrafen, sier han. Og det har de to fagkolleganene nok begge klart godt, hver på sin måte. Kanskje har det også vært til hjelp at de begge har prydet lokalavisens forside i forskjellige sammenhenger. Det som uansett blir tydelig i samtale med de to fagkollegaene, er deres respekt for faget og for hverandres ståsted, erfaring og kompetanse. At de mener utvikling i faget er positivt, og at det viktigste er at fysioterapi som tilbys ved klinikker, er av kvalitet og til pasientens beste. Jeg tror vi henter frem forskjellige tiltak i møte med pasienten. For min del er det alltid et mål å komme i gangmed øvelser og lære bort teknikker som gjør pasienten bedre i stand til å behandle seg selv omproblematikken skulle dukke opp igjen. HaakonWestgård
14 FYSIOTERAPEUTEN 5/22
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 15 «Stafettpinnen» går videre Morten veksler medWestgård, som er klar for neste etappe på insituttet.
16 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) er fornøydmed rammen etter årets takstoppgjør, menmisfornøydmed fordelingen. TEKST Øystein Eian fysioterapeuten@fysio.no 1. juli trådte nye satser i kraft for avtalefysioterapeutene. NFF ønsket i år som i fjor et ekstra løft for allmennfysioterapeutene i takstoppgjøret. – Etter langtrukne forhandlingsrunder for å bli enige om rammen er vi relativt godt fornøyd med det endelige resultatet. Vi mener derimot at fordelingen ikke er bra. I tillegg burde staten tatt mer hensyn til våre krav utenfor rammen, som for eksempel å oppjustere skjevfordeling av takster gjennom flere år, sier forbundsleder Gerty Lund i NFF. NFF og PFF gikk fra forhandlingene 15. juni valgte NFF og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund (PFF) å forlate takstsamtalene i protest. – Vi oppfattet tilbudet som et politisk diktat hvor man ikke har tatt hensyn hverken til kommunenes behov for bredde i kompetanse eller NFFs og PFFs innspill om å gi allmenfysioterapeutene et økonomisk løft. Vi ønsket å gi takstene A3a, A9a og A8a samme kronepåslag. Statens tilbud var et kronepåslag som var 33 prosent høyere for manuellterapeuter enn for allmennfysioterapi, noe som vil øke den kronemessige forskjellen ytterligere, sier forbundsleder Lund. Norsk Manuellterapeutforening (NMF) ble igjen og signerte forhandlingsresultatet. Samarbeid frem til et punkt Organisasjonen tar æren for sluttresultatet. – Alle tre organisasjonene samarbeidet godt frem til vi skulle fordele rammen. Deretter var uenigheten mellom NMF på den ene siden og oss og PFF på den andre stor. Det er trist at NMF beskylder oss og PFF for å ta penger fra manuellterapeutene. Det stemmer ikke, sier Lund. Hun presiserer at mange av NFFs medlemmer er manuellterapeuter. – Vi ønsker selvsagt at manuellterapeuter – i likhet med alle våre medlemmer – skal få godt betalt for sitt arbeid. Manuellterapeutene ville fått en god økning med vår fordelingsnøkkel. Det ville også andre spesialister og allmennfysioterapeutene fått. I tillegg ville vi sørget for at norske kommuner i bedre grad får det mangfoldet i kompetansen pasientene trenger, sier Gerty Lund. n Uenighet om fordeling i takstoppgjøret NFF-REPRESENTANTER Gerty Lund og Per Olav Moberg Peerson har vært henholdsvis leder og nestleder i forhandlingsdelegasjonen. Foto: Irene Mårdalen. Å vite hvor lang tid en sene bruker på å repareres, er vanskelig. Nå har en dansk forskergruppe ved hjelp av museforsøk utforsket senevevet for å finne en løsning. Forskerne har funnet ut at postbud i form av bitte små ballonger – også kalt vesikler – kan gå fra celle til celle i senevevet og levere pakker med proteiner som er med på å rydde opp i senevevet etter en dag med aktiviteter og belastning på senen, skriver Forskning.no. Funnene kan gi oss en bedre forståelse av hvordan man kan identifisere idrettsskader tidligere i prosessen, skriver nettstedet. Studien tyder også på at de små boblene ser ut til å følge en fast døgnrytme. Forskere: Døgnrytmen kan påvirke belastningsskader Fakta: Takstoppgjøret 2022 • Helse- og omsorgsdepartementet tilbød en ramme på 122 millioner kroner. • Driftstilskudd, avsetning til Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og takster økes med 4,48 prosent fra 1. juli 2022. Det tilsvarer en kostnadskomponent på 6,46 prosent og en inntektskomponent på 3,84 prosent. • Driftstilskuddet fra 1. juli er på 496.800 kroner.
Det optimale treningsutstyret for alle klinikker Treningspartner er stolt av å kunne tilby Keiser treningsutstyr til landets klinikker. Keiser utstyret er velkjent og velprøvd med over 40 års fartstid i markedet og brukes i dag av elite utøvere og fysio/rehab klinikker over hele verden. Keiser unike pneumatikk motstand er laget for raskt, sikkert og effektivt påvirke den fysiske prestasjonsevnen til alle uansett nivå. - Optimalisert belastningskurve uavhengig av hastighet - Enkel og presis eksentrisk overload - Raskere rehabilitering enn tradisjonelt treningsutstyr - Enkel å betjene, men knapper for justering av belastning Ønsker du informasjon om Keiser eller annet treningsutstyr til din klinikk, ta kontakt med oss på epost: pro@treningspartner.no Hos Treningspartner kan treningsutstyr finansieres via leasing eller direkte kjøp, vi finner løsningen som passer din klinikk. Ringeriksveien 16, 3414 Lierstranda 400 03 448 treningspartner.no/pro KEISER: UNIKE MASKINER FOR UNIKE INDIVIDER
18 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 Danske Fysioterapeuter har valgt boikott. Norsk Fysioterapeutforbund har ikke bestemt seg. Her forteller to fysioterapeuter som jobber i Norge, hvorfor de har valgt å delta på Verdenskongressen i fysioterapi i Dubai neste år. TEKST Øystein Eian fysioterapeuten@fysio.no Neste års World Physiotherapy-kongress skulle opprinnelig arrangeres i Tokyo. Slik blir det ikke. I vinter kunngjorde arrangøren at kongressen flyttes til Dubai i De forente arabiske emirater. Begrunnelsen for å droppe Japan var at landet fremdeles ikke tar imot internasjonale besøkende. Samtidig ble det vist til at Dubai har holdt åpent for utenlandske reisende siden juli 2020, og at byen har vært vertskap for flere internasjonale arrangementer i denne perioden. Dansk boikott igjen Dubai arrangerte World Physiotherapy også i 2021. Både Norsk Fysioterapeutforbund (NFF), Danske Fysioterapeuter og svenske Fysioterapeuterna valgte å boikotte kongressen. Begrunnelsen var brudd på flere grunnleggende menneskerettigheter. Det hele endte med at kongressen ble digitalisert på grunn av covid-19. Det danske forbundet har valgt å boikotte også den fysiske kongressen i juni 2023. Organisasjonen peker blant annet på at Emiratene ikke tillater fagforeninger. NFF tar først stilling til saken på hovedlandsmøtet i november. Et uavklart spørsmål er om generalforsamlingen i World Physiotherapy blir avholdt i tilknytning til kongressen i Dubai. Hvis det skjer, har Danmark varslet boikott av også dette arrangementet. Forbundsstyret i NFF ønsker at generalforsamlingen skal arrangeres heldigitalt. Ikke som et fysisk møte i Dubai eller en «hybridløsning», altså både et fysisk og digitalt møte. Frister med Tromsø-fysio I slutten av juli sendte World Physiotherapy ut en pressemelding hvor de annonserte at Filip Maric, førsteamanuensis ved fysioterapiutdanningen ved Universitetet i Tromsø, skal holde innlegg på kongressen i Dubai. Maric, som også er grunnlegger av organisasjonen Environmental Physiotherapy Association (EPA), skal bidra inn i en bolk som kalles «Focused Symposia». Det beskrives som «økter hvor banebrytende relevante emner skal utforskes fra et internasjonalt og mangfoldig perspektiv». Maric deltok også digitalt på fjorårets Dubai-kongress. – Kommer ikke uten ambivalens Førsteamanuensisen brenner for det han kaller environmental physiotherapy. Han har blandede følelser rundt å reise så langt som til Dubai. – I dagens fysio- og akademiverden og i det profesjonelle liv tror jeg vi må revurdere hvordan vi gjennomfører disse konferansene og hvordan vi samles som internasjonalt miljø generelt. Jeg ville foretrekke å ikke gjennomføre lange reiser lenger for slike formål. Jeg tror ikke det er bærekraftig, sier Maric til Fysioterapeuten. Han mener likevel ikke at digitale konferanser er løsningen på alt. – Som profesjon er vi uklare om hvordan vi skal ta det videre. Å dra til Dubai er ikke mitt toppvalg, men av ulike grunner har jeg besluttet å dra likevel. Environmental physiotherapy er et ungt felt i vår profesjon, og vi trenger at mange flere blir involvert. Vi presenterte ulike environmental physiotherapy-temaer på forrige verdenskongress, som var online. Responsen var god, og flere ble involvert. Denne gangen tenkte jeg: La oss sende inn noe til en av toppsesjonene og prøve å få en virkelig god plattform. Og Fysioterapeuter i Norge: Derfor drar vi til fysiokongressen i Dubai
FYSIOTERAPEUTEN 5/22 19 gjøre det beste ut av det. Men, sier Maric: – Å delta kommer ikke uten ambivalens. Jeg reiser dit – det samme gjør flere kolleger – for å snakke om miljø og bærekraft. Men vi bruker alle disse ressursene for å komme dit. Jeg vet ikke om vi har den perfekte balansen mellom kost og nytte, men jeg håper vi heller mot et større gode. – Prøver å veie ting opp mot hverandre – Hvilke tanker gjør du deg rundt å delta i lys av menneskerettssituasjonen i Dubai? – Jeg vil ikke late som jeg har de riktige eller de beste svarene på alt i verden. Jeg har ikke det. Jeg har et veldig spesifikt fokus i arbeidet mitt for tiden, og det får meg til å ønske å se på meg selv, hvor jeg bor, hva jeg og vi kan gjøre for at ting skal bli bedre i verden. Norge gjør mye som miljømessig ikke er spesielt bra, og som har stor innvirkning på folks helse over hele verden. Så er spørsmålet: Hvordan kan jeg eller vi gjøre ting bedre? Jeg prøver å veie ting opp mot hverandre. Jeg tror ikke at min påvirkning er stor, eller at det vil påvirke hvordan styresmaktene opererer, men jeg lurer også på: Kan jeg dra et sted hvor ting er vanskelige og plante noe fint der? – Vurderte du på noe tidspunkt å ikke dra? – Ja, ja. Min første tanke er at jeg skal reise halve verden rundt til en høy pris økonomisk og miljømessig. Men jeg må tenke lenger enn det. Reiser med kollega En annen som skal til kongressen i Dubai, er Joost van Wijchen. Han er leder av fysioterapiseksjonen ved Høgskulen på Vestlandet i Bergen og medlem av nystiftede World Physiotherapy Education Committee. Joost van Wijchen skal trolig også holde innlegg under «Focused Symposia» på kongressen. Seksjonslederen sier Dubai definitivt har demokratiske utfordringer. Nettopp derfor er det viktig å gi fysioterapeuter fra alle deler av verden en stemme, mener han. – Jeg snakker mye med fysioterapeuter fra Midtøsten og Nord-Afrika som aldri har hatt muligheten til å uttale seg i en europeisk fysioterapikonferanse eller snakke med europeiske kolleger, fordi de får ikke reise inn i Europa. Det provoseres frem mange følelser når vi snakker om menneskerettigheter, men samtidig har vi hykleriet. Åpner vi opp grensene våre? Fokuserer vi på «Fort Europa» og hvor vanskelig det kan være for noen å krysse grensene, spør nederlenderen. – Respekten må gå begge veier Om hvorvidt boikott er det riktige, sier han: – Jeg tror vi har en mulighet og en forpliktelse som etisk, ansvarlig profesjon til å starte diskusjonen og prøve å gi folk en stemme. En boikott er for meg personlig det motsatte, for da stilner jeg kolleger som har det vanskelig uansett. Samtidig vil jeg ikke dømme de som ikke ønsker å dra. Det respekterer jeg, men respekten må gå begge veier. Dette er en inngangsport for fysioterapeuter fra for eksempel Kurdistan, som kan reise til seks land i verden, inkludert Dubai. Som innehaver av norsk pass kan du reise til 195 land, argumenterer han. – Fordelene med å delta er større enn ulempene, mener du? – Det er ikke enten eller. Det er mange spørsmål du stiller deg selv. Selv om du drar, betyr det ikke at du støtter alt, sier Joost van Wijchen. Vil ikke gi råd Filip Maric følger på: – Både Joost, jeg og mange kolleger er engasjert i å prøve å få profesjonen internasjonalt involvert i sosiale, politiske og miljømessige problemstillinger. Jeg berømmer at det er så stor interesse for denne saken, men la ikke innsatsen bare handle om kongressen. Jeg skulle gjerne likt å se at Danske Fysioterapeuter og Norsk Fysioterapeutforbund tok et klart standpunkt rundt klimaendringer og tap av biologisk mangfold, som er dypt forbundet med global sosial rettferdighet og miljømessige forhold. Som vi også bidrar til. Jeg er tilgjengelig for å ha slike samtaler. Han vil ikke mene noe om hvorvidt NFF bør boikotte World Physiotherapy. – Nei, jeg har ingen råd til noen av organisasjonene. Jeg føler ikke at jeg er i en posisjon til det. Jeg er her for å ha samtaler og samarbeide, og det er det, sier Maric. Kollega van Wijchen vil unngå polarisering rundt kongressen. – Vurder selv hva som er mulig, og ikke dra hvis du ikke føler det er din plass. Men samtidig: Ikke hindre de som kan dra. Temaet man bør diskutere som norsk fysioterapiorganisasjon, er ikke boikott, men hvordan vi håndterer miljømessig og sosial urettferdighet verden rundt, sier han. n Fakta: Menneske- rettigheter i Dubai • Civicus, den globale alliansen for frivillige organisasjoner, rangerer De forente arabiske emirater blant de landene i verden der sivilsamfunnet er mest undertrykket. • Kvinner er ikke likestilte i Emiratene. I 2015 trådde en ny lov mot diskriminering i kraft, men den inkluderer ikke diskriminering på grunn av kjønn. • Kvinner kan inneha posisjoner i statsforvaltningen og utgjør en stor andel av de som studerer på universitetene, men arbeidslivet er ikke likestilt, og fagforeninger er ulovlige. • Kvinner som anmelder en voldtekt, risikerer å bli dømt til mange års fengsel for sex utenfor ekteskap. • Sex mellom to av samme kjønn kan straffes med ti års fengsel. Kilder: Amnesty International, VG, FN. FORSVARER DELTAKELSE Joost vanWijchen (tv) og FilipMaric fra henholdsvis Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Tromsø deltar på Verdenskongressen i fysioterapi i Dubai neste sommer. Foto: Privat
20 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 Kommunene fikk 22 flere fysioterapiårsverk fra 2020 til 2021, viser SSB-tall. Siden 2015 er det blitt nærmere 500 flere. TEKST Øystein Eian fysioterapeuten@fysio.no Statistisk sentralbyrå offentliggjorde i juni Kostra-tall som viser fysioterapidekningen i landet i 2021. Kostra står får kommune-statrapportering. Samlet var det 5.184,7 fysioterapiårsverk i kommunene i fjor, ifølge SSB-tallene. Da er alle avtaleformer slått sammen: fastlønnede, fysioterapeuter med tilskudd og turnusfysioterapeuter. Økningen i dekning er på 0,43 prosent – eller 22 fysioterapiårsverk – fra 2020 til 2021. Veksten kommer i fastlønnede årsverk: 16,4 i tallet. Antallet årsverk med tilskudd økte med 2,3 og turnusfysioterapeuter med 3,3. Endringene er for små til å gi utslag på fysioterapidekningen per 10.000 innbyggere, som er en annen målestokk SSB benytter. Dekningen var i 2021 på 9,6 årsverk per 10.000 innbyggere nasjonalt. Det samme som i 2020. Nesten 500 flere årsverk på seks år Fra 2015 til 2021 har antallet årshjemler i norske kommuner, både ansatte og fysioterapeuter med driftsavtaler, økt med 495 årsverk. Det er en oppgang på 10,5 prosent. – Dette har ikke kommet av seg selv. Hvert år kjemper vi for flere driftstilskudd og for å opprettholde og øke antallet stillinger i norske kommuner, sier forbundsleder Gerty Lund i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Lund sier veksten i årsverk er mulig fordi NFF har tillitsvalgte, kontaktpersoner og regionledere i hele landet. – Disse gjør en formidabel jobb gjennom hele året. Uten den innsatsen er jeg redd statistikken hadde sett annerledes ut, sier Lund. Jobber for å styrke fysioterapi Forbundslederen forteller at en fysioterapeut i snitt koster under 500.000 kroner i året for en kommune. – Dette er fysioterapeuter som oftest er bosatt i kommunen og dermed også bidrar til skatteinntekter, sier Lund. Hun legger til at NFF kontinuerlig jobber for å styrke fysioterapi i kommunehelsetjenesten, slik at pasienter får det tilbudet de trenger, når de trenger det, uavhengig av hvor de bor. n Svakt bedre fysioterapidekning BLIR FLERE En fysioterapeut koster i snitt under 500.000 kroner i året for en kommune, ifølge NFF. En forskergruppe i USA har undersøkt om tilskudd av D-vitamin kan forebygge beinbrudd hos friske. De 26.000 deltakerne i studien, halvparten kvinner og halvparten menn i alderen 50-55, fikk enten et daglig tilskudd med D3-vitaminer, omega-3 fettsyrer eller en kombinasjon av begge deler. Den siste gruppen fikk placebo. Rundt 1.500 deltakere pådro seg beinbrudd i løpet av en femårsperiode. Det var like mange brudd blant de som fikk vitamintilskuddet, som de som fikk placebo, skriver Forskning.no. Funnene i studien er i tråd med det eksisterende kunnskapsgrunnlaget som tyder på at ekstra D-vitamintilskudd i en generell frisk befolkning ikke ser ut til å vise bruddforebyggende effekt, forteller seniorforsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet til Forskning.no. Hun legger til at et daglig tilskudd av D-vitamin i kombinasjon med kalsium kan forebygge brudd hos eldre. Forskere: Tilskudd av D-vitamin hindrer ikke beinbrudd hos friske
Frogn kommune har sammen med ExorLive utviklet en treningsapp, spesielt tilpasset seniorer. Appen inngår i en helthetlig løsning for velferdsteknologi - ExorLive Kommunepakke. ExorLive har vært i bruk i Frogn kommune i mange år, men før kun blitt benyttet av fysioterapeutene til å lage treningsprogrammer og skrive dem ut på papir til brukere. – I 2021 fikk kommunen tilskudd til et prosjekt for hjemmeboende seniorer. Vi ønsket derfor å prøve ut kommunepakken til ExorLive som et ledd i satsingen for å skape morgendagens helsetjenester, forteller fysioterapeut Silje Solbakken i Frogn kommune. Fra 2022 har prosjektet vært over i drift, og fysioterapeuter, ergoterapeuter og sykepleiere har fått opplæring i bruk av systemet. Nyttig læring med ny teknologi Bakgrunnen for satsingen var at Frogn kommune ønsket å vurdere og få erfaring med digitale treningsformer for å møte det økende behovet for oppfølging. – Etter å ha nøye vurdert flere leverandører, landet vi på ExorLive. Dette fordi vi er godt kjent med systemet fra før, det har en stor og oppdatert øvelsesbank, mulighet for videooverføring og det ble vurdert svært positivt at det er mulig å innhente statistikk for gjennomført trening, sier Solbakken. Som en del av satsingen utviklet kommunen sin egen app, «Frogn i bevegelse», i samarbeid med ExorLive. Appen er lansert som et tilbud seniorer i kommunen kan benytte uavhengig av om de mottar tjenester fra kommunen eller ikke. Den benyttes også i en til en oppfølging av brukere. Enkelte har tatt i bruk appen for egentrening mens de har vært på korttidsopphold på helsebygget, mens andre har begynt treningen i hjemmet. – Mange av brukerne er positive til å ta i bruk teknologi for å gjennomføre trening, og opplever at appen gir fleksibilitet for når man skal trene, sier Solbakken. - Vi jobber fremdeles med implementering og det å bli trygge i bruken av systemet, samt å avdekke aktuelle kandidater tidlig i behandlingsforløpet. Vårt mål er at alle nye henvendelser skal vurderes for digital trening gjennom Frogn i Bevegelse, enten alene eller kombinert med andre tiltak, forteller Solbakken. Frogn Kommune satser på digitale treningsformer for å møte økende behov Kontakt oss gjerne så hjelper vi din kommune i gang også +47 22 73 17 51 | salg@exorlive.com | www.exorlive.com ANNONSE
22 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 Nå vil AstridWoodhouse jobbe videre med å få fastleger og fysioterapeuter til å samarbeide bedre. TEKST og FOTO Øystein Eian fysioterapeuten@fysio.no Fysioterapeut og forsker Astrid Woodhouse deltok i juni på Norsk Smerteforenings fagkonferanse om kunnskapsbasert smertebehandling på Rikshospitalet i Oslo. Der ble hun hedret med Kari Widerøes Minnefondspris for 2022. Kari Widerøe var en hardt rammet kronisk smertepasient. Hennes ønske var at andre pasienter skulle møte et helsevesen med mer kompetanse på smertebehandling enn hva hun selv opplevde. Ved sin død i 2006 testamenterte hun 500.000 kroner til opprettelsen av minnefondet. Prisen har tidligere gått til leger, sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer. – Det er veldig mange store kapasiteter som har fått den før meg, så dette er skikkelig stas, sier Astrid Woodhouse. Mange jern i ilden Prisvinneren er utdannet fysioterapeut og manuellterapeut. Hun arbeider som førsteamanuensis og forsker ved NTNU. Woodhouse er også spesialfysioterapeut ved Smertesenteret på St. Olavs hospital. I flere år har hun vært studieprogramleder og emneansvarlig ved master- og videreutdanningen i smerte og palliasjon ved NTNU. Woodhouse arrangerer kurs i smertemedisin og har bidratt med en rekke vitenskapelige foredrag nasjonalt og internasjonalt. Hun har også vært styremedlem og leder av Norsk Smerteforening, med ansvar for flere av de nasjonale fagkonferansene. På Rikshospitalet holdt Woodhouse prisvinnerforedrag om et selvvalgt tema. Hun snakket om Knutepunktprosjektet, et prosjekt som handler om å styrke samhandlingen mellom fastleger og fysioterapeuter. Rundt 20 leger og 40 fysioterapeuter deltok på det første knutepunktkurset i Trondheim i 2019. Det er også gjennomført kurs i Kristiansand. Kurs med lokale ressurser Woodhouse, som er prosjektleder i Knutepunktprosjektet, ønsker å rulle ut kurset i flere kommuner. – Nå har vi kjørt to piloter, og vi trenger å gjøre denne kurspakken mer tilgjengelig. Til det trenger vi midler, men det må vi klare. Vi har støtte fra både NFF og Norsk forening for allmennmedisin (NFA). Vi ønsker å lage en kurspakke som er lett tilgjengelig, som kan kjøres i kommunene med flest mulig lokale ressurser, sier Woodhouse. Ressursene prosjektgruppen ønsker, skal gå til å utvikle kursene videre. – Nå er det bare en masse filer og foredrag fra kursene vi har kjørt før, har, men vi ønsker å gjøre det til noe brukbart, forståelig og håndterbart for andre enn oss. Noe som gjør at fysioterapeuter, fastleger og annet helsepersonell kan jobbe tettere sammen om sårbare pasientgrupper i primærhelsetjenesten. Kanskje kan det føre til at mange ikke trenger å bli henvist til spesialisthelsetjenesten, sier fysioterapeuten. Woodhouse er klar på at manglende samhandling mellom fastlege og fysioterapeut er en utfordring, særlig i de større byene. – Mange fastleger kjenner ingen fysioterapeuter som de kan støtte seg på. Og omvendt: Fysioterapeuter opplever ofte at fastleger er vanskelige å få tak i. Fysioterapeuter føler ofte et behov for å løse problemer med smerte og redusert funksjon, men med denne pasientgruppen er vi kanskje nødt til å stå Fysioterapeut hedret med smertepris: – Skikkelig stas PRISVINNER AstridWoodhouse mottok Kari Widerøes Minnefondspris for 2022 i juni.
i det sammen med fastlegen. Kanskje lenge. Langvarige smerter kan bli bedre, men de vil oftest ikke gå helt over. Viktig å bli kjent Woodhouse oppdaget gjennom Knutepunktprosjektet at det er viktig at fastleger og fysioterapeuter blir kjent med hverandre. – Da kan partene kommunisere ved å sende korte meldinger frem og tilbake, slik at det ikke blir så veldig tidkrevende. Men man må være tilgjengelige for hverandre lenge nok til at man blir kjent, og det er det vi tenker at kurset kan hjelpe til med. Og hvis begge parter føler at de hjelper pasienten, så er det også god motivasjon. Senke terskelen – Er det bra eller dårlig for samhandlingen at pasienter ikke lenger trenger å gå via fastlegen for å få time hos fysioterapeut? – Det kan være fint for pasienten å ha lettere tilgang til fysioterapi, men samtidig er det en risiko med det. Hvis det fører til at fysioterapeuten og fastlegen ikke har kontakt, så kan det bli kommunisert helt forskjellige ting til pasienten. Woodhouse fortsetter: – Så er det ofte sånn at hvis legen ønsker at pasienten skal oppsøke fysioterapeut og ikke lenger gir dem en rekvisisjon i hånda, så kan en del pasienter oppleve at terskelen for å gå til fysioterapeut blir høyere. Særlig kanskje de som har en sammensatt problematikk. En del leger har løst det ved at de sender med pasienten en journalutskrift. Det er lettere når fastlegen sier at «dette er en fysioterapeut jeg samarbeider med». Da kan terskelen bli litt lavere, sier Astrid Woodhouse. n Knutepunktprosjektet • Samhandlingsmodell og kurs for fastleger og fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. • Støttes av Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) etter idé av manuellterapeutene TorgrimTønne og Lars Furan. • To pilotprosjekter har vært gjennomført; i Trondheim og i Kristiansand. • Opprinnelig et 20-timers, gratis kurs • Arrangeres på kveldstid, 4-5 kvelder fordelt på cirka 8 måneder. Vår kjære kollega, Ann-Renate Borlaug Vestbø, døde den 23. juli 2022, bare 38 år gammel. Hun etterlater seg to nydelige jenter på 8 og 10 år. Selv om hun har vært alvorlig syk de siste tre årene, så var det uvirkelig og med stor sorg vi mottok beskjeden om at hun nå har gått bort. Ann-Renate var opprinnelig fra Trondheim, men tok fysioterapeututdanningen i Oslo. Hun kom flyttende tilbake til Trondheim med sine to små jenter i 2015. Hun begynte da å jobbe hos oss i Enhet for fysioterapitjeneste, Lerkendal bydel, fagområde barn og unge. Med sin fargerike tilstedeværelse ble hun raskt en naturlig del av kollegafellesskapet. Hun var den som hengte opp bilder og sitater på plassen til sine kollegaer – for å lyse opp hverdagen for andre. Hun var alltid så god til å verdsette de nære tingene, og alle som fikk gleden av å kjenne Ann-Renate, ble påvirket av hennes livsglede og varme. Ann-Renate hadde et brennende engasjement for å skape gode tjenester for barn og deres familier. Hun var opptatt av det enkelte barnet som hadde behov for tilrettelegging for å oppleve mestring i sin hverdag. Hun var også opptatt av å skape gode overordnede retningslinjer for å ivareta de mest sårbare barna, og hun bidro blant annet i utarbeidelse av prematurforløp i Trondheim kommune, i samarbeid med St. Olavs hospital. Hun hadde stort engasjement for å trygge foreldre i foreldrerollen gjennom gruppekonsultasjoner med helsesykepleier på helsestasjon. Ann-Renate var raus i alt hun gjorde. Etter et oppdrag hos flyktningehelsetjenesten fikk hun ideen om å ta med leker som hennes egne jenter hadde vokst fra, slik at dette kunne deles ut til familiene som ønsket det. I skolehelsetjenesten bidro hun til å utarbeide opplegg for å danne sterke nettverk i både foreldregruppen og blant elevene, og hun var opptatt av å fremme bevissthet rundt hvordan fellesskapet kan bidra til en trygg og god hverdag for alle barn. Ann-Renate var opptatt av at alle barn skulle ha et godt forhold til egen kropp og hvordan skape gode opplevelser med å bruke kroppen sin. Ann-Renate var i høyeste grad en del av fellesskapet på arbeidsplassen, helt fram til hun gikk bort. Selv om hun ikke var fysisk til stede etter at hun ble syk, så valgte hun å ta del i den daglige kommunikasjonen med sine nærmeste kolleger. Hun har vært med oss hele veien og bidratt med både faglige innspill og omsorgsfulle meldinger til sine kollegaer. Vi ser enda for oss hvordan det lyste i øynene hennes når hun formidlet sitt budskap, og hun var alltid åpen for å lytte til andre. Ann-Renates nærvær og engasjementet lever videre blant oss som var så heldig å være hennes kolleger. Ann-Renate var en kjær kollega som vil bli dypt savnet av både kollegaer og samarbeidspartnere. Vår dypeste medfølelse går til Ann-Renates familie. Hilsen fra kollegaer i fysioterapitjenesten i Trondheim kommune Minneord omAnn-Renate Borlaug Vestbø Ann-Renate BorlaugVestbø FYSIOTERAPEUTEN 5/22 23
24 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 Tilfriskningsprosessen for en pasient med kronisk utmattelsessyndrom er ofte langvarig. Mette Olaussen har undersøkt ungdommers erfaringer med å bli bedre fra CFS/ME. TEKST Lone Lossius lossius@fysio.no Olaussen trekker frem relasjonen med behandleren som en viktig faktor for å bevare håpet. – Jeg ønsket å belyse ungdommenes fortelling om egen bedringsprosess. Det er et aspekt ved pasientrollen som har vært mindre i søkelyset tidligere, forklarer hun. Olaussen er ansatt som spesialfysioterapeut i barne- og familieenheten ved fysio- og ergoterapitjenesten i Bodø kommune. Olaussen har jobbet med målgruppen barn og unge siden hun ble ferdig med turnustjenesten i 2004. Ba ungdom fortelle om sine opplevelser I forbindelse med et mastergradsprosjekt gjennom studieprogrammet Helsevitenskap – fysioterapi for barn og unge ved OsloMet har Olaussen gjennomført en kvalitativ studie med søkelys på hvilke erfaringer unge med gjennomgått kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) gjør seg med den langvarige sykdoms- og bedringsprosessen. Hun intervjuet fire ungdommer i alderen 17-21 fra ulike deler av Norge. – Kriteriene for å delta var betydelig tilfriskning fra sykdommen, med mulighet for å være aktiv og deltakende i samfunnet, forklarer Olaussen. Gjennom sine undersøkelser ønsket hun å undersøke opplevelser med å være syk, prosessen med å bli bedre og hvilken rolle helsepersonellet hadde hatt for ungdommene. Informantene ble bedt om å fortelle om tiden før de ble syke, sykdomsperioden, da de begynte å bli bedre og om livet deres i dag. Relasjonen med helsepersonell viste seg å ha hatt betydning for informantene i studien. – Et av mine viktigste funn var ungdommenes beskrivelser av at det fantes håp. Og de beskrev samtidig at hvordan de ble møtt og forstått av behandleren, kunne spille en viktig rolle for å kjenne på håp under tilfriskningsprosessen, forteller Olaussen. Del av en sårbar pasientgruppe Da Olaussen først startet opp med masterprosjektet, opplevde hun sin egen kunnskap om problemstillingen som begrenset. – Selv om jeg har lang erfaring fra arbeid med barn og unge, manglet jeg både klinisk erfaring og god kunnskap om den spesifikke pasientgruppen. Det var tilfeldig at jeg ble koblet på prosjektet, ledet av professor Karen Synne Groven, hvor det undersøkes hva og hvordan pasienter med CFS/ME forteller om sine bedringserfaringer, forklarer hun. På tross av manglende kunnskap og erfaring opplevde Olaussen temaet som både relevant og viktig. – Kanskje mest nå i ettertid har jeg innsett viktigheten av å forske på unge med kronisk utmattelsessyndromer. Jeg anser disse pasientene som del av en spesielt sårbar gruppe, som dessverre opplever mye stigma rundt sin diagnose. I noen sammenhenger kan symptomene bli tilskrevet ungdommenes personlighet eller egenskaper, og noen har også opplevd å bli fortalt at de er late. Det eksisterer mange forestillinger om diagnosen som ikke stemmer overens med virkeligheten, forklarer hun. – I tillegg må ungdommene håndtere mye usikkerhet i forbindelse med sykdomsprosessen. De får kanskje vite at det ikke finnes kurativ behandling å tilby dem, og at det mangler forskning nok for å kunne gi gode behandlingsanbefalinger. Usikkerheten må enhver med en kronisk utmattelsesdiagnose forholde seg til, men det er forsket spesielt lite på tilstanden hos barn og unge. En langvarig prosess Informantene som deltok i Olaussens studie, var alle i 14-15 år da de ble syke. De ble først regnet for å være i betydelig bedring fra sykdommen etter 3-5 år. – Ungdommene beskrev tilfriskningsprosessen som å «gå fremover med musesteg». Å bli bedre tok tid. For den unge pasienten med kronisk utmattelse kan tiden oppleves som spesielt saktegående. De kan oppleve situasjonen som å bli plassert på sidelinjen i sitt eget liv og være tvunget til å observere hvordan venner får seg en utdannelse, eller de opplever andre milepæler i livet som de selv ikke får anledning til, forklarer Olaussen. – Ungdommene beskrev seg selv som svært syke i starten, og de fortalte at de ikke husket så mye fra denne perioden av forløpet. Mødrene viktige Ett av studiens hovedfunn beskriver at informantene opplevde at det tok lang tid å bli bedre, men at de likevel hadde opplevd å kjenne på håp i prosessen. Olaussen forteller hvordan informantenes relasjoner gjennom forløpet utgjorde en faktor med stor betydning for å bevare håpet i den langvarige bedringsprosessen. – Spesielt de aller nærmeste pårørende, og da særlig mødrene, fikk betydning for opplevelsen av pleie- og omsorg i prosessen, men også i det å opprettholde et håp når ungdommene selv opplevde at livet hadde falt i grus. Hennes funn inkluderer også relasjonelle erfaringer som informantene gjorde seg med ulikt helsepersonell i ulike faser av sykdoms- og tilfriskningsprosessen. – Under utredningsfasen erfarte alle prosessen som langvarig, og de opplevde situasjonen som frustrerende. For mange ble diagnosen først stilt etter ett år, og da fikk de samtidig beskjed fra helsepersonell om at det ikke fantes noen behandling, forteller hun. Olaussen forklarer at det var variasjon i hvilken type behandling informantene mottok etter at diagnosen først ble stilt. – Noen fikk fysioterapibehandling, men ikke alle. Ungdommene beskrev også erfaringer med at den behandlingen de først mottok, ikke hjalp, noe som skapte ytterligere frustrasjon og en følelse av håpløshet hos dem. Mange erfarte også at helsepersonell manglet nødvendig kunnskap, og at behandlingstiltakene ikke var godt nok tilpasset dem. Vendepunktet Ifølge Olaussen opplevde imidlertid alle informantene at noe endret seg i deres tilfriskningsprosess i møte med en spesiell behandler. – Vendepunktet kom gjerne idet ungdommene møtte en behandler som de utCFS/ME: – Vendepunktet oppsto i møte med en spesiell behandler
fysioterapeuten-eblad.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy