10 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 på bildene, hvem av oss som er pensjonisten med behov for en god stol, humrer Morten. Med omsorg som drivkraft På bordet fremfor oss ligger en konfekteske, og Morten har for lengst tilbudt både fotografen og meg en kaffekopp. Også Morten har i sin tid jobbet som fysioterapeut for byens store stolthet, herrehåndballaget. Det er likevel ikke pasienter med idrettsskader han har hatt flest av på sitt kontor opp gjennom årene, og han anser sitt faglige interessefelt for å være ganske bredt. – Jeg har fått mye erfaring i geriatriske problemstillinger. Det henger nok også sammen med at jeg har fått følge pasientene mine over tid, og at de, som meg, har blitt eldre med årene. Noen pasienter har jeg fulgt gjennom både en og to hofteoperasjoner. Mortens valg av utdannelsesretning viser seg å ha vært noe mer tilfeldig kollegaens. Likevel tuftet på oppdagelser han gjorde rundt sin egen personlighet og evner som ung. – Jeg tok først utdanning innen natur og miljø. Men hadde samtidig et ønske om å arbeide med mennesker og fremme helse i samfunnet. Gjennom stillingen som «søsterhjelp» på hjerteavdelingen på Lovisenberg ble ønsket sterkere og jeg forsto at jeg burde utdanne meg innen et omsorgsfag, forteller han. Fysioterapifaget har blitt en stor del av Mortens identitet. Evnen til å lytte og å være en støtte for andre mener han alltid har vært en av hans sterkeste sider. Han har hatt god nytte av evnen i jobben som fysioterapeut. – Omsorgen for andre er en del av meg som kommer tydelig til uttrykk i det daglige. Derfor føler jeg også at en stor del av yrkesidentiteten fremdeles er sterk, selv om jeg nå har sluttet å jobbe som fysioterapeut. Folk møter jeg jo uansett, sier han.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy