30 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Institusjonene er en arena for å møte andre i samme situasjon. Utvalg Det ble gjort et strategisk utvalg av intervjupersoner, hvor de som forventes å ha størst kunnskap om temaet, ble inkludert [20]. Tjuefem skriftlige forespørsler inklusive informasjonsskriv om undersøkelsen ble sendt ut fra tre institusjoner som tilbyr intensive treningsopphold, og fra to kommunale fysioterapitjenester til ungdom som har gjennomført treningsopphold på institusjon. Inklusjonskriterier var at ungdommene skulle være mellom 14 og 20 år og ha deltatt på treningsopphold i løpet av de siste seks månedene. Det ble vurdert at ungdom fra 14 år kunne redegjøre for seg med et høyere refleksjonsnivå enn yngre barn. Basert på en skjønnsmessig vurdering fra kommunene og institusjonene som formidlet forespørselen, skulle henvendelsen sendes deltakere som oppfylte kriteriene med tanke på refleksjonsevne. Alle fire som meldte at de ønsket å delta, ble inkludert. Aldersspennet var mellom 15 og 20 år, og ungdommene ble intervjuet i egne hjem. Tre gjennomførte intervjuet alene, og en hadde med seg assistent som kommunikasjonsstøtte. Utvalget besto av personer med både sentralnevrologiske og ortopediske tilstander som har gitt funksjonsnedsettelser i ulik grad. Datainnsamling og analyse Det ble benyttet en semistrukturert intervjuguide. Alle intervju ble tatt opp på diktafon og senere transkribert ord for ord. Intervjuene hadde en varighet på 50 til 90 minutter og omhandlet interessen og egne mål for deltakelse i treningstilbudet, organiseringa på institusjonen, den sosiale konteksten samt opplevelsen av oppfølging og av nytte. Materialet er analysert i en induktiv prosess hvor det empiriske materialet dannet grunnlaget for analysen og innhenting av teori. Det ble gjort stegvis sortering og bearbeiding av data, systematisering og gruppering av empirinære koder, utvikling av hovedtema og undertema. I sluttanalysen ble det empiriske materialet knyttet opp mot og diskutert i lys av aktuell teori [17]. Etiske overveielser Informantene ga informert samtykke både skriftlig og muntlig. For deltakerne under 18 år ble det også innhentet samtykke fra foresatte. Norsk senter for forskningsdata godkjente studien, saksnr. 55953. Regional Etisk Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk opplyste at studien ikke var meldepliktig. Alt datamateriale som kunne føre til gjenkjenning av informantene ble anonymisert, og informantene ble gitt fiktive navn. Studien er gjennomført i tråd med etiske retningslinjer fra Helsinkideklarasjonen [21] med særlig vekt på hensynet til sårbare grupper. I denne studien har det vært et særskilt mål å gi en sårbar gruppe mulighet til å påvirke sitt eget tilbud. Funn Tre hovedtema fremkom gjennom analysen av intervjumaterialet; 1) Mulighet til å trene, 2) Opplevelse av endring og 3) Fellesskap. Mulighet til å trene Alle informantene fortalte at de hadde gledet seg til å reise på treningsoppholdet. Flere tok opp at tilgjengeligheten til treningstilbudet på institusjonen var viktig. Lars beskrev at han reiste dit «…for å komme på et bra treningsstudio. (...) Oppholdet i seg selv gjorde meg ikke bedre, men var en mulighet til å trene.» Fredrik sammenlignet hjemmesituasjonen med hvordan det var på institusjonen: «Når man kommer hjem så skjer det ikke så mye, det blir en overgang. Jeg forventer ikke så mye av meg selv hjemme.» På institusjonen opplevde han nærhet til treningstilbudet: «Det er nærmere, går du opp en etasje så er du der i treningsrommet (...). Også svømmebassenget, det er bare å gå rett dit så svømmer du.» Hjemme handlet det ikke om uvillighet til å være aktiv, men om utfordringene med å gjøre det han selv ønsket. Han beskrev vansker knyttet til transport, tilgjengelighet og hensyn til andre: «Det er også et basseng [hjemme] som kan bli fullt, som gjør det vanskelig for de som trenger hjelp til å bruke bassenget.» Flere informanter beskrev hvordan oppholdet ga en mulighet til å fokusere på aktiviteten: «Hjemme tar det mye energi når man trener, og så har man skole fra ni til fire.» Et treningsopplegg med så hyppige treninger var vanskelig å presse inn i en hverdag med forpliktelser. Også det å være ansvarlig for seg selv ble nevnt: «Når jeg er på treningsopphold, skal jeg ikke ha noe med dem jeg kjenner, å gjøre. Du kan ikke bare dra hjem til foreldrene dine. Du skal være der og klare utfordringene du møter på egen hånd.» Opplevelse av endring «Det ble lettere for hver gang» Flere snakket om endringene de opplevde. For noen handlet det om konkrete funksjoner som hadde endret seg. Pia vektla hvordan det å føle at kroppen ble sterkere, bidro til at hun fikk en god opplevelse: «Jeg følte at den ga meg litt fart den treninga. Det var lettere for hver gang, det ga meg mestringsfølelse at jeg ble sterkere, jeg merka det på kort tid, det var skikkelig digg.» All fremgang trengte ikke å være som planlagt for å oppfattes som bedring: «Jeg merka at jeg ble bedre på rullestolteknikk, men ikke å hoppe på høye kanter og sånt.» Andre mestret noe bedre enn henne: «Herregud.. Om hun klarer det så skal jeg også klare det.» Opplevelsen av andres mestring kunne virke negativt på hennes mestringsopplevelse: «Jeg gledet meg alltid til rullestolteknikk. Så gikk jeg på den smellen når de andre klarte det.» Flere av informantene fortalte om forskjeller på mestringen av ulike aktiviteter før og etter oppholdet. Rikke erfarte under oppholdet at kroppen kjentes annerledes enn tidligere: «Du blir kjent med hva du kan og ikke kan. Da får
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy