Fysioterapeuten 5-2022

32 FYSIOTERAPEUTEN 5/22 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL spesialskoler er mer fysisk aktive enn ungdommer som går på andre skoler. Det viser hvordan eliminering av miljømessig og sosial eksklusjon kan virke positivt inn på aktivitetsnivået. Det finnes barrierer mot å være fysisk aktiv både for personer med og uten funksjonsnedsettelser [25]. Ungdommene synliggjør at det finnes utfordringer for dem, og at de er opptatt av å håndtere disse. Det er opp til hver enkelt hvordan de håndterer utfordringene. Antonovsky [19] forklarer hvordan mennesket i møtet med konflikt, eller i dette tilfellet barrierer eller utfordringer, kan sitte igjen med to ulike oppfattelser. Den ene er å oppleve mening, den andre å oppleve kaos. Så lenge ungdom opplever at de forstår, ser mening i og forventer å håndtere situasjonen, vil de ha forutsetninger for å mestre utfordringene. Informantene mener opphold gjerne kan inneholde utfordringer, slik at det å oppleve og overkomme utfordringer blir en del av læringa på institusjonen. Det sosiale miljøet på institusjonen skiller seg fra hjemmesituasjonen. Ungdommene omgås personer de i større grad enn hjemme kjenner seg igjen i. Likesinnedes oppfordringer til å gjennomføre en aktivitet oppleves som sterkere enn når det kommer fra de ansatte. Ved all aktivitet som gjennomføres vil alle involverte påvirke konteksten for aktiviteten [26]. Deltakerne opplever at deres motivasjon ved aktivitetene ofte er sammenfallende, men skiller seg fra de ansattes mål. Samspillet i gruppa styrker deres motivasjon for gjennomføring av aktiviteten. De kroppslige endringene som ungdommene opplevde i forbindelse med oppholdene var hovedsakelig knyttet til mestring av ulike aktiviteter. De viste ikke til objektive mål som illustrerte endringene. Ungdommenes fokus var rettet mot oppgaver. Når oppgaveløsning danner grunnlaget, er fokuset prestasjonsorientert [27]. Å se at de mestrer konkrete oppgaver, gir en opplevelse av at de kan, og i samspill med andre oppleve at noen ser at de er flinke til noe [28]. Uavhengig av om ungdommer har funksjonsnedsettelser eller ikke, vil de sammenligne seg med hva andre mestrer [29]. Det prestasjonsorienterte fokuset synes å være positivt i institusjonsmiljøet, men vil kunne ha en annen funksjon i andre deler av livet hvor forventningene om prestasjon kan være større. Prestasjon trekkes frem som viktig for ungdommene. De opplever det fint å være et sted hvor deres fysiske begrensninger for deltakelse ikke blir like fremtredende som hjemme. De opplever likebehandling og får vist hva de kan. Metodiske betraktninger Til tross for en liten utvalgsstørrelse på bare fire deltakere viste det seg at mange forhold var felles for informantene. Dette til tross for at utvalget var bredt sammensatt og informantene hadde ulike grunn-diagnoser. I kvalitativ forskning er det utfordrende å avgjøre når et utvalg er stort nok, men som en retningslinje kan man ta utgangspunkt i at man har tilstrekkelig mengde data når man ser mye av den samme informasjonen som allerede er innhentet, gjentas i nyere data [20]. Utvalget er selektert ut fra en skjønnsmessig vurdering av informantenes evne til refleksjon og kommunikasjonsferdigheter. Det medfører at funnene først og fremst er gyldige for en avgrenset gruppe. Det er også en fare for skjevhet ved at de som sendte ut forespørslene, kan ha selektert personer som fremmer et spesifikt syn. Det empiriske materialet har dannet grunnlag for analysen fremfor at forforståelsen for feltet har styrt analysen. Avslutning Studien demonstrerer at fysisk aktivitet på institusjonsopphold gir andre miljømessige muligheter for å drive fysisk aktivitet sammenlignet med hva ungdommene møter hjemme. Institusjonene har et fysisk og sosialt miljø som virker aktivitetsfremmende. Det er et miljø tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser, noe som gir gode rammer for deltakelse og muligheter for å stille krav. Å møte krav virker anerkjennende og ansvarliggjørende for ungdommene. Institusjonene er en arena for å møte andre i samme situasjon og ungdommene lar seg best motivere til deltakelse gjennom andre de kjenner seg igjen i. I tillegg er mestring av aktiviteter viktigere enn å forbedre fysisk form. Studien tilfører en breddekunnskap gjennom brukerperspektivet, og dette har betydning for hvordan fysioterapeuter kan forstå aktivitet og tilrettelegging i sammenheng med verdien av deltakelse både i dagliglivet og under intensive treningsopphold. Videre studier som utforsker nytten av intensive treningsopphold, må ta høyde for de sosiale og relasjonelle mulighetene slike opphold gir så vel som de målbare funksjonsendringene. Litteratur 1. Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. 3. utg. [i.e. 3. oppl.]. ed. 2015, Bergen: Fagbokforl. 2. Jin, J., J. Yun, and S. Agiovlasitis, Impact of enjoyment on physical activity and health among children with disabilities in schools. Disability and Health Journal, 2018. 11(1): p. 14-19. https://doi.org/10.1016/j.dhjo.2017.04.004 3. Johnson, C.C., The Benefits of Physical Activity for Youth with Developmental Disabilities: A Systematic Review. American Journal of Health Promotion, 2009. 23(3): p. 157-167. https://doi.org/10.4278/ajhp.070930103 4. Helse and Omsorgsdepartementet, Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen for fysisk aktivitet. 2004, Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo. 5. Bouchard, C. and R.J. Shephard, Physcal Activity, Fitness, and Health: The Model and Key Concepts, in Physical Activity, Fitness and Health, C. Bouchard, R.J. Shephard, andT. Stephens, Editors. 1994, Human Kinetics: Champaign, Ill. p. 77-88. 6. Rimmer, J.H., et al., Physical activity participation among persons with disabilities: Barriers and facilitators. American Journal of Preventive Medicine, 2004. 26(5): p. 419-425. https://doi.org/10.1016/j.amepre.2004.02.002 7. Brunton, L.K. and D.J. Bartlett, Description of Exercise Participation of AdolescentsWith Cerebral Palsy Across a 4-Year Period. Pediatric Physical Therapy, 2010. 22(2): p. 180-187. https://doi.org/10.1097/pep.0b013e3181db8aaa 8. Grue, L., Funksjonshemmet er bare et ord : forståelser, fremstillinger og erfaringer. 2004, Oslo: Abstrakt forl. 9. Arbeids and sosialdepartementet, St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. , A.-o. sosialdepartementet, Editor. 2003. 10. Kissow, A.-M. and L. Klasson. Deltakelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitet. 2017 [cited 06.03.2018 06.03.2018]; Available from: http://www.aktivung.no/deltakelse-for-barn-ogunge-med-nedsatt-funksjonsevne-med-saerlig-fokus-paa-deltakelse-i-fysiskaktivitet.6066992-384378.html 11. Goffman, E., et al., Stigma : om afvigerens sociale identitet. 2. udg. ed. Stigma notes on the management of spoiled identity. 2009, Frederiksberg: Samfundslitteratur. 12. Fysioterapeutforbund, N. Hva er fysioterapi? - utdypet. 2012 12.12.12. [cited 2021 08.07]; Available from: https://fysio.no/Hva-er-fysioterapi/Hva-er-fysioterapi-utdypet. 13. Lerdal, B. and Helsedirektoratet, Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Habilitering av barn og unge. 2009, Oslo: Helsedirektoratet. 14. Kaale, H.K., A.B. Sørsdahl, and J. Rieber, Intensiv motorisk trening for barnmed CP i en habiliteringsramme Resultater og erfaringer 1998-2006. 2007, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen: Barnas Fysioterapisenter, Bergen. 15. Myrhaug, H.T., et al., Intensiv trening/habilitering til barnmedmedfødt og ervervet hjerneskade. 2008. 16. Gadamer, H.-G., E. Schaanning, and L. Holm-Hansen, Sannhet ogmetode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Wahrheit und Methode Grundzüge einer philosophischen Hermeneutik. 2012, Oslo: Pax. 17. Tjora, A.H., Kvalitative forskningsmetoder i praksis. 2. utg. ed. 2012, Oslo: Gyldendal akademisk. 18. Bronfenbrenner, U., The ecology of human development : experiments by na-

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy