16 FYSIOTERAPEUTEN 5/23 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Sammendrag Hensikt: Formålet med studien var å utforske faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant kommunefysioterapeuter. Design, materiale og metode: Studien var en kvalitativ studie med bruk av individualintervju sommetode. Åtte dybdeintervju av kommunefysioterapeuter i tre norske kommuner utgjorde det empiriske materialet. «The Framework Method» ble benyttet for å analysere dataene. Funn: Faktorer som fremmet fysioterapeuters bruk av forskningsbasert kunnskap ble oppsummert under fire tema som ble identifisert på tvers av alle intervjuene: «handlingsrom og støtte fra ledere», «arbeidskultur med takhøyde», «engasjement for faget» og «kompetanse i kunnskapsbasert praksis». Konklusjon: Studien bidrar til å forstå at bruk av forskningsbasert kunnskap i klinisk praksis ikke er en «rett-framprosess». For at fysioterapeuter skal lykkes med å ta i bruk forskningsbasert kunnskap har de behov for engasjerte ledere som gir både støtte og mer tid. Det må skapes en arbeidskultur som er positiv til å ta i bruk ny kunnskap fra forskning. Egenskaper hos fysioterapeutene sommotivasjon og engasjement for faget kan støtte opp under forskningsbruk, det samme gjør kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Nøkkelord: Forskningsbasert kunnskap, fysioterapi, kunnskapsbasert praksis, implementering. Faktorer som fremmer bruk av forskningsbasert kunnskap blant fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten: En intervjustudie Tove Bergan, seniorrådgiver, MSc. fysioterapeut. Etat for barn og familie, Bergen kommune. tove.bergan@bergen.kommune.no Einar Egenberg, MSc. fysioterapeut, høyskolelektor ved VID Stavanger. Avtalefysioterapeut ved Østervåg Fysioterapi. Nina Rydland Olsen, fysioterapeut og PhD. Fagseksjonsleder ved Fagseksjon kunnskapsbasert praksis, Institutt for helse og funksjon, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Høgskulen på Vestlandet. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 22. august 2023. Ingen interessekonflikter oppgitt. Norsk senter for forskningsdata (NSD) vurderte studiens behandling av personvernopplysninger til å være i samsvar med personvernlovgivningen (Saksnummer 918026). Alle informantene signerte samtykkeskjema som ble sendt på e-post i forkant av intervjuene. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Innbyggere i Norge skal ha tilgang på helsetjenester av god kvalitet som er effektive, godt samordnet, trygge og involverer brukerne (1). For å oppnå dette er fysioterapeuter pålagt å benytte kunnskap fra ulike kilder på en systematisk måte slik at undersøkelse og behandling er kunnskapsbasert (2, 3). En kunnskapsbasert tilnærming til praksis skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap fra forskning, klinisk erfaring, pasientenes verdier og preferanser, og tilpasses kontekst (4). Hvert år publiseres store mengder forskningsartikler med relevans for fysioterapipraksis (5-7). I Norge har vi tilgang til Helsebiblioteket, som gir god tilgang til forskningsbasert kunnskap gjennom retningslinjer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og oppsummert forskning (8). Helsebiblioteket har også en egen fane med kunnskapskilder som retter seg spesielt mot fysioterapi. Fysioterapeuter har dermed et godt utgangspunkt for en kunnskapsbasert tilnærming til praksis. På tross av økende volum og bedre tilgang på forskning finnes det mange barrierer for å arbeide kunnskapsbasert. I en studie blant svenske fysioterapeuter konkluderer forskerne med at bruk av forskningsbasert kunnskap i praksis er en kompleks og dynamisk prosess hvor kolleger, pasienter og andre parter er avhengig av hverandre for a lykkes (9). I en systematisk oversikt peker Mota Da Silva og medforfattere på barrierer som knapphet på tid og lite støtte blant ledere og kolleger (10). Manglende tilgang til databaser, lite kunn-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy