Fysioterapeuten 5-2023

46 FYSIOTERAPEUTEN 5/23 VITENSKAPEL IG ARTIKKEL Arbeidsevne hos muskelskjelettpasienter i primærhelsetjenesten. En kohortestudie Sammendrag Hensikt: Å undersøke selvrapportert arbeidsevne hos muskelskjelettpasienter i fysioterapibehandling, hva som kjennetegner pasienter med redusert arbeidsevne, hvorvidt arbeidsevne endres i behandling og kjennetegn ved pasienter uten bedring i arbeidsevne. Design: Kohortestudie. Materiale: 1498 muskelskjelettpasienter i arbeidsfør alder som går til fysioterapi i primærhelsetjenesten. Metode: Spørreskjemaer ved baseline og etter tre måneder. Resultat: 63% rapporterte redusert arbeidsevne ved baseline. Faktorer assosiert med redusert arbeidsevne var redusert daglig aktivitetsnivå, fysisk arbeid, psykiske plager, utbredte plager og høy smerteintensitet. Deltakere med redusert arbeidsevne bedret gjennomsnittlig arbeidsevne med 1.7 på WAS (arbeidsevneskala 0-10), men 53% av dem oppnådde ingen bedring. Kjennetegn ved pasienter uten bedring i arbeidsevne var langvarige plager, utbredte plager og psykiske plager. Konklusjon: Det synes å være vanskelig å bedre arbeidsevne hos pasienter med langvarige og sammensatte plager i fysioterapibehandling. Fysioterapeuter bør være spesielt oppmerksom på psykologiske faktorer som hemmende for bedring i arbeidsevne. Nøkkelord: Fysioterapi, langvarige plager, sykefravær, FYSIOPRIM. Gro Askland Øyehaug, MSc. fysioterapeut, psykomotorisk fysioterapeut. Avtalefysioterapeut i Nordre Follo kommune, Follo Fysioterapi. groaoy@gmail.com. Hilde Stendal Robinson, fysioterapeut. Professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Lena Leren, førsteamanuensis, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge. Nina Køpke Vøllestad, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. september 2023. Studien artikkelen er basert på er en del av FYSIOPRIM, godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK nr. 2013/2030). Det foreligger ingen interessekonflikter. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning Muskelskjelettplager er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker fysioterapi i primærhelsetjenesten (1, 2) og den hyppigste årsaken til sykefravær i Norge (3). Tapt arbeidsevne som følge av muskelskjelettplager gir store samfunnsøkonomiske kostnader i tillegg til alvorlige konsekvenser for hvert enkelt individ. Tilknytning til arbeidslivet er forbundet med bedre helse (4), livskvalitet (5) og funksjon (6). Kunnskapsbaserte retningslinjer for fysioterapi til sykemeldte pasienter anbefaler derfor intervensjoner som identifiserer risikofaktorer for arbeidsuførhet og som bidrar til å opprettholde eller raskest mulig gjenopprette pasientenes arbeidsdeltakelse (7). Formålet med denne studien var å utvikle kunnskap om arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager som går til fysioterapi i primærhelsetjenesten. Flere systematiske oversiktsartikler har vist at årsaker til redusert arbeidsevne hos pasienter med muskelskjelettplager er sammensatte og multifaktorielle (8, 9). Faktorer som øker sannsynligheten for retur til arbeid hos korsryggpasienter er blant annet yngre alder, god generell helse, lav smerteintensitet, bedre fysisk funksjon, lav fysisk arbeidsbelastning og lav grad av psykiske plager og bevegelsesfrykt (8). Hos pasienter med plager i nakke, skulder og/ eller arm var langvarige plager, større grad av funksjonsnedsettelse og sterkere symptomer assosiert med manglende bedring og økt sykefravær (9). Samlet tyder dette på at identifisering av faktorer som er forbundet med redusert arbeidsevne krever et bredt biopsykososialt perspektiv hos behandler. Studier av nyere dato om selvrapportert arbeidsevne hos pasienter i fysioterapibehandling, har vært rettet mot kroppsområder og spesifikke diagnoser innen muskelskjelettsykdommer (5, 10, 11). Vi ønsket i vår studie også å inkludere pasienter med utbredte muskelskjelettplager og plager av psykosomatisk karakter som anspenthet. Pasienter med muskelskjelettsykdommer har økt prevalens av psykiske plager (12), og psykisk stress er assosiert med lav

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy