60 FYSIOTERAPEUTEN 5/23 KRONIKK Ensomhet i alderdommen – hva må fysioterapeuten vite? Magnhild Nicolaisen, sosiolog, forsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse. magnhild.nicolaisen@aldringoghelse.no. Kariann Krohne, sosialantropolog, PhD., førsteamanuensis ved Institutt for folkehelsevitenskap, NMBU og seniorforsker ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Kirsten Thorsen, psykolog, PhD., seniorforsker ved NOVA og ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Fagkronikker vurderes redaksjonelt. Det å nå en høy alder innebærer visse omkostninger – helsen svikter, nære og kjære faller fra, og det sosiale nettverket krymper. Sammenhengen mellom dårlig helse og ensomhet i alderdommen er velkjent. Dårlig fysisk helse kan gjøre det vanskelig å delta sosialt, med ensomhet som resultat. Samtidig vet vi at ensomhet over lengre tid kan føre til dårlig fysisk og psykisk helse – og til høyere dødelighet. Det er altså ikke for ingenting at vi har avisoverskrifter som sier at «ensomhet dreper». Arbeidet med å redusere forekomst av ensomhet overlates ofte til frivillige organisasjoner. Men skal vi lykkes med å redusere ensomheten hos de aller eldste, må nok flere midler tas i bruk – og her i denne fagkronikken utfordrer vi fysioterapeuter til å ta del i arbeidet. Dette fordrer kunnskap om hva ensomhet er, hvilke konsekvenser ensomhet kan ha og hva som er god medisin mot ensomhet. De aller eldste Eldre utgjør ingen ensartet gruppe – her finner vi mennesker i full jobb, 90-åringer som ferierer i Spania og 70-åringer som bor på sykehjem. Variasjon i alder, helse og livsstil blant eldre mennesker kan fanges opp i skillet mellom det som kalles «den tredje» og «den fjerde» alder (1). Den tredje alder omfatter gjerne den første delen av pensjonisttilværelsen, en periode med relativt god helse og god økonomi for manges del. Det er først og fremst i den fjerde alder at helseproblemer og funksjonstap er framtredende, og det er i denne perioden at behovet for helse- og omsorgstjenester øker. Det er dette som i dag oppfattes som den «egentlige» alderdom – blant annet fordi både sjansen for å få sykdommer og hjelpeavhengigheten øker kraftig (2). For de fleste inntrer den fjerde alder i 80-årene, og en langt større andel av de over 80 år bruker helse- og omsorgstjenester sammenlignet med de som er mellom 67 og 79 år (3). I 2021 mottok 45 prosent i aldersgruppen 80-89 år kommunale helse- og omsorgstjenester. I aldersgruppen 90 år og eldre var andelen på 88 prosent (4). Tall viser at eldre over 67 år allerede utgjør en fjerdedel av pasientgrunnlaget hos avtalefysioterapeuter (3). Mye tyder på at dette tallet er økende. Drøyt halvparten av de som er 80 år eller eldre og bor i privathusholdninger, er aleneboende. Behov for hjelp, omsorg og støtte kan rimeligvis øke når man ikke har noen å dele hverdagen med. Samtidig opplever mange at det sosiale nettverket krymper og at møteplassene blir færre. Møtet med fysioterapeuten kan dermed være den eneste sosiale kontakten de har den dagen, eller til og med den uken. Ensomhet eller sosial isolasjon? Ensomhet er en vond følelsesmessig respons på opplevelsen av avstand mellom den sosiale kontakten man faktisk har og den man ønsker å ha. Ensomhet er altså en subjektiv opplevelse som henger sammen med hvilke ønsker og behov for kontakt den enkelte har (5). Å føle seg ensom er ikke det samme som å være sosialt isolert, som innebærer at man har minimalt med kontakt med andre mennesker. Selv om sosial isolasjon og opplevelsen av ensomhet er to forskjellige fenomen, kan de ha like konsekvenser. Studier har vist at redusert helse og livskvalitet og høyere dødelighet kan følge begge (6). Det er heller ingen enkel sammenheng mellom mengde kontakt og opplevelse av ensomhet. Mange trives alene og føler seg ikke ensomme, mens andre har et stort kontaktnett og føler seg likevel ensomme. Ensomhet er dermed ikke kun et ønske eller lengsel etter noen å være sammen med. Kvaliteten på den sosiale kontakten er viktigere enn kvantiteten. De fleste studier som sammenligner ensomhet i ulike aldersgrupper finner de høyeste nivåene i alderdommen, blant dem over 80 år (7). Dette henger sammen med at eldre mennesker som opplever tap av funksjon og tap av nære relasjoner, blir sårbare for ensomhet. Imidlertid har vi begrenset informasjon om livskvaliteten hos eldre i Norge, særlig hos de sykeste og de som bor på sykehjem, så vi kan ikke si med sikkerhet hvor mange eldre som er ensomme. Aldersrelatert funksjonstap øker risikoen for ensomhet. Fysioterapeuter kan behandle funksjonstap. Hva kan de gjøre med ensomheten?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy