FYSIOTERAPEUTEN 5/23 61 Former for ensomhet I forskning på ensomhet skilles det først og fremst mellom to former for ensomhet: emosjonell og sosial ensomhet (8). Emosjonell ensomhet skyldes savn av en virkelig nær relasjon, det kan være en partner eller nær venn. Å miste sin partner kan bety å miste sin kanskje eneste fortrolige, noe som kan føre til emosjonell ensomhet. En rekke studier viser at enker og enkemenn er de som oftest er ensomme, mens gifte eller samboende er minst ensomme. Når man mister jevnaldrende, nære venner – gjerne gamle venner – i eldre år, kan det være utfordrende å knytte seg til nye. Emosjonell ensomhet kan dermed øke spesielt i de eldste gruppene. Sosial ensomhet skyldes derimot savn av et bredere sosialt fellesskap. Mens angst og en følelse av tomhet synes å være sentralt ved emosjonell ensomhet, er følelsen av kjedsomhet mer vesentlig ved sosial ensomhet. En tredje form for ensomhet er eksistensiell ensomhet. Denne er av en annen karakter enn de to andre formene og innebærer at individet har en opplevelse av å være alene i verden (9). Eksistensiell ensomhet kobles dermed til primære forhold ved vår eksistens. I motsetning til emosjonell og sosial ensomhet som kan lindres ved å øke kvaliteten på sosiale nettverk eller ved å senke forventningene til dem, finnes det ikke noe tilsvarende godt middel mot eksistensiell ensomhet (5, 9). Utfordringer i arbeid med ensomhet Mens ensomhet i mange tilfeller er situasjonsbestemt og forbigående, er ensomheten for noen eldre dyp, alvorlig og mer varig. I en undersøkelse om eldres erfaringer med å ha en besøksvenn fra Røde kors (10) beskriver noen av deltakerne ensomhet som «en liten celle hvor det er vegger imellom en selv og det som er utenfor», eller en generell opplevelse av «å sitte fast i ensomheten». Slike utsagn illustrerer at ensomhet er en opplevelse av utenforskap og at den kan være vanskelig å bryte ut av. Det er særlig to forhold som gjør det vanskelig å bryte ut av ensomhet. Det ene forholdet er knyttet til ensomhetens stigma og det andre til den selvforsterkende effekten dårlig helse og ensomhet har på hverandre. Det er et stigma knyttet til ensomhet. Det oppleves som sosialt belastende å bli avslørt som sosialt isolert og uten særlig omgang med andre mennesker. I dag gir det status å ha en stor omgangskrets eller være del av en aktiv venne-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy