62 FYSIOTERAPEUTEN 5/23 KRONIKK Dårlig fysisk helse kan gjøre det vanskelig å delta sosialt. Resultatet kan bli ensomhet. gjeng, og mange kvier seg derfor for å fortelle at de er ensomme. Det er et tema som er flaut og tabubelagt å snakke om. Når vi ikke snakker om ensomhet, vil stigmaet forsterkes ytterligere, og byrden av å være ensom kan øke. Det blir en ond sirkel. Stigmaet knyttet til ensomhet kan til og med bidra til at helsepersonell kvier seg for å ta opp spørsmål rundt sosial kontakt og sosiale aktiviteter. Slik nærer og forsterker også helsepersonell den onde sirkelen. I praksis viser det seg at også fysioterapeuter synes det kan være utfordrende å stille spørsmål som direkte eller indirekte omhandler ensomhet. De ønsker ikke å tråkke folk på tærne (11). Dette kan få flere uheldige konsekvenser, blant annet at stigmaet forsterkes ytterligere og at den effekten ensomhet faktisk har på pasientens helse overses i behandlingen. Dårlig helse, fysisk eller psykisk, og ensomhetsfølelser, har en negativ virkning på hverandre og fungerer som nok en ond sirkel. Dårlig fysisk helse kan gjøre det vanskelig å delta sosialt. Resultatet kan bli ensomhet. Samtidig kan ensomhet over lengre tid føre til dårlig fysisk og psykisk helse. Forskning viser at ensomhet gir like stor risiko for sykdom og død som røyking, fedme og lite fysisk aktivitet (6). Den økte kunnskapen om sammenhengen mellom ensomhet og helse har bidratt til at ensomhet i økende grad har kommet på agendaen som et folkehelseproblem, både nasjonalt og internasjonalt (12). God medisin mot ensomhet Erfaringer viser at det er mulig å lindre ensomhetstilstander, men erkjennelse og egeninnsats er nødvendige faktorer. En deltaker i Røde kors’ undersøkelse fortalte at hun tok kontakt med besøkstjenesten for «å redde seg» (10). En slik innrømmelse av egen ensomhet kan fungere som et oppgjør med stigmaet. Det kan være en drivkraft for den egeninnsatsen som er nødvendig om man ønsker å skape seg en mer meningsfull tilværelse (13). De fleste eldre vil trenge støtte for å finne denne drivkraften. Fysioterapeuter er i en unik posisjon for å skape motivasjon for endring i hverdagslivet. De treffer sine eldre pasienter regelmessig og har mange måter å komme nær dem på. Både berøring, behandling og instruksjon åpner for å samtale med pasienten om hverdagsliv, sosiale nettverk og ønsker og forventninger til sosial deltakelse. Når fysioterapeuten tar seg tid til å lytte til hvordan pasienten beskriver sin sosiale situasjon kan det også skapes rom for å komme med forslag, støtte og oppmuntring til økt deltakelse og aktivitet. Et tips er å være orientert om ensomhetsforebyggende tilbud i nærmiljøet. Kanskje kan pasienten få en brosjyre om kirkens formiddagstreff for eldre, Røde kors’ besøkstjeneste eller andre kommunale lavterskeltilbud? Når temaet bringes på banen, skapes økt åpenhet om ensomhet. Videre viser fysioterapeuten omsorg og respekt ovenfor pasientens behov, noe som kan bidra til å styrke den terapeutiske alliansen med pasienten. Fysioterapeuter med en sentral rolle Eldre pasienter har ofte sammensatte behov. Når det gjelder behandling vil derfor en helhetlig, biopsykososial tilnærming være nødvendig (14). Kropp og sinn innvirker gjensidig på hverandre. Når sammenhenger mellom ensomhet, små sosiale nettverk og dårlig fysisk og psykisk helse vurderes og synliggjøres i utredning eller behandling, vil fysioterapeuten samtidig få et bedre bilde av samspillet mellom pasientens helseutfordringer og hverdagsliv. Dette bildet kan brukes til å se behandlingen i et videre perspektiv. Hvordan kan den best innpasses i den eldre pasientens hverdagsliv? Fysisk aktivitet og turer, helst i lag med andre, er ypperlig medisin mot ensomhet. Både emosjonell og sosial ensomhet kan lindres ved hjelp av sosiale møteplasser. Aktivitet i gruppe hvor det også settes av tid til sosialt samvær over en kopp kaffe, kan stimulere til bevegelsesglede og forbedre etterlevelse av behandlingsråd. Gode vaner forlenger livet og gode venner gjør det bedre å leve. Ensomheten kan på denne måten lindres eller holdes på avstand. Eldre trenger at noen fanger dem opp. Det er viktig at ensomhet oppdages, og at gode, relevante og attraktive tiltak blir foreslått, støttet og gjennomført. Her kan fysioterapeuter ha en sentral rolle! Referanser 1. Laslett P. A freshmap of life: The emergence of the third age; with a new preface by the author. Cambridge, Mass.: Harvard University Press; 1991. 2. Christensen K. Myten om eldrebølgen. I: Christensen K, Syltevik L, red. Myter om velferd og velferdsstaten. Oslo: Cappelen DammAkademisk; 2018. s. 75-97. https://doi.org/10.23865/noasp.47.ch4 3. Helse- og omsorgsdepartementet. Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre (Meld. St. 15 (2017-2018). Oslo: Departementene; 2018. 4. Helsedirektoratet. Kommunale helse- og omsorgstjenester 2021. Hentet 1. mars 2023. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kommunale-helse-og-omsorgstjenester-2021 5. Peplau LA, Perlman D, red. Loneliness. A sourcebook of current theory, research and therapy. NewYork: JohnWiley and Sons; 1982. 6. Holt-Lunstad J, SmithT, Baker M, Harris T, Stephenson D. Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: Ameta-analytic review. Persp Psychol Sci. 2015; 10(2):227-37. https://doi.org/10.1177/1745691614568352 7. Luhmann M, Buecker S, Rusberg M. Loneliness across time and space. Nat Rev Psychol. 2023;2(1):9-23. https://doi.org/10.1038/s44159-022-00124-1 8. Weiss RS. Loneliness: the experience of emotional and social isolation. Cambridge, Massachusetts: MIT Press; 1973. 9. Moustakas C. Loneliness. Englewood Cliffs: Prentice-Hall; 1961. 10. Krohne K, Nicolaisen M. Noen som ser meg. De aller eldstes erfaringer med å ha en besøksvenn fra Røde Kors [Internett]. Norges Røde Kors; 2021. Hentet 7. mars, 2023. Tilgjengelig fra: https://www.rodekors.no/contentassets/32c7f57cf 7f14f8ca62eb69920991dfb/308509_rapport_eldre_noensomsermeg_uu.pdf 11. OlafsenT.H. Forståelse av skrøpelighet hos eldre. En kvalitativ studie om fysioterapeuters forståelse av skrøpelighet hos eldre [masteroppgave]. Oslo: OsloMet; 2022. 12. WHO. Social isolation and loneliness [Internett]. Hentet 7. mars 2023. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/teams/social-determinants-of-health/ demographic-change-and-healthy-ageing/social-isolation-and-loneliness 13. Frankl V. Kjempende livstro. Oslo: Gyldendal; 1977. 14. Engel G. The need for a newmedical model: a challenge for biomedicine. Science. 1977 Apr 8;196(4286):129-36. doi: 10.1126/science.847460
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy