Fysioterapeuten 5-2023

FYSIOTERAPEUTEN 5/23 95 entjournaler (DIPS) på pasienter som fikk behandling av fysioterapeut under innleggelse, og alle behandlingene ble kodet i henhold til forhåndsbestemte kategorier av en av forfatterne (E.B.). Ved usikkerhet relatert til behandling, bidro medforfatter til å oppnå konsensus. Studien er godkjent av personvernombudet ved OUS (20/23918). Fysioterapeutenes tiltak inkluderte mobilisering, respirasjonsøvelser, leiring, positivt ekspiratorisk trykk (PEP) og hostekontroll. I tillegg ble det utviklet skriftlig informasjon om respirasjonsøvelser på ulike språk. Tiltakene ble individuelt tilpasset til pasientenes symptomer og utfordringer, med hensyn til frekvens, intensitet og timing og evaluert i nært samarbeid med ansvarlig lege og sykepleier. Det var to daglige fysioterapivakter (7,25 timer per vakt), syv dager i uken. Resultater I perioden ble 729 covid-19 pasienter innlagt på OUS og 507 (70%) fikk behandling av fysioterapeut (totalt 3510 behandlinger). Behandlingene ble utført på henholdsvis intensiv (50%), intermediær- (11%) og sengepost (40%). Pasientene ble hovedsakelig behandlet på dagtid (98,5%) og 21 % av behandlingene ble gitt på helg og helligdager. Gjennomsnittsalder var 57 ± 14 år, hvorav 63 % var menn og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks var 28,5. Median liggetid var åtte dager (min 1 til maks 72). Den største andelen pasienter ble utskrevet til eget hjem (67,2 %). Innenfor de 3510 behandlingene ble det gjennomført 9459 tiltak (en til syv tiltak per behandling). Totalt sett var det hyppigste tiltaket leiring i seng (35,4%). Det mest benyttede tiltaket på sengepost og intermediær post var bruk av mini-PEP (henholdsvis 17,3% og 15,9%) samt andre teknikker for å redusere pustearbeidet (henholdsvis 13% og 15%). Det vanligste tiltaket på intensiv avdelingene var passiv mobilisering (21,3%), vanligvis i kombinasjon med leiring, manuelle teknikker og sekret mobilisering. Kliniske implikasjoner og konklusjon I behandlingen av covid-19 benyttet fysioterapeutene sin «verktøykasse» med tiltak og tilpasset behandlingen til den enkelte. Symptomene hos covid-19 pasientene var mer varierende og endret seg fra dag til dag og time for time, noe som er mer vanlig enn hos innlagte pasienter med luftveissymptomer. Leppepust er en kjent pusteteknikk som bidrar til dypere og roligere pust ved dyspnø, men utstrakt bruk av smittevernsutstyr gjorde det vanskeligere å instruere i utførelse. Mini-PEP ble derfor også benyttet både for å redusere pustearbeidet og som et tiltak for å bedre hostekontroll, noe som viste seg å være en god erstatning. Tidlig i pandemien ble det konkludert med at mageleie var et effektivt tiltak for å bedre pasientenes oksygenering. På OUS var fysioterapeuter aktivt med i opplæring i bruk av mageleie, men sjelden involvert i behandlingstiltaket da det oftest ble i varetatt av pleiepersonell utenom fysioterapibehandling. Covid-19 pandemien skapte utvilsomt et økt fokus på lungefysioterapi, og vi ble i så måte også tvunget til å vurdere vår egen praksis med et kritisk blikk. Den første bølgen (mars til mai 2020) var preget av generell usikkerhet i møte med en ny diagnose, med ustrakt erfaringsdeling både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg var den utstrakte bruken av smittevernsutstyr en ny erfaring, spesielt på ordinære medisinske sengeposter. Til tross for dette opparbeidet vi oss nyttige erfaringer til senere bølger hvor pasient- og arbeidsmengden var mye høyere. Vi utarbeidet lokale retningslinjer som senere også har blitt oppdatert. Fortsatt henvises pasienter med covid-19 til fysioterapi, men diagnosen er kjent, og behandles på lik linje linje med andre pasienter med tilsvarende symptomer. Behandling av pasienter innlagt på sykehus med covid-19 har vist seg å være en tverrfaglig behandling med tett samarbeid mellom leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Diagnosen var ny og behandlingssituasjonen var krevende, men det viste seg at fysioterapeutene benyttet seg av ordinære/kjente tiltak innen lungefysioterapi. Takk Takk til alle fysioterapeutene i covid-19 teamet på OUS, Rikshospitalet og Ullevål. Takk til covid-19 kvalitetsregisteret for samarbeid og tilgang til data.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy