VITENSKAPELIG ARTIKKEL 100 FYSIOTERAPEUTEN 5/24 Retur til arbeid det første året etter hjerneslag: Erfaringer fra fem aktørgrupper Anda Kupca, spesialfysioterapeut Innsatsteam i Fana og Ytrebygda, Enhet for koordinering og rehabilitering, Bergen kommune. Anda.Kupca@bergen.kommune.no. Tina Taule, ergoterapispesialist, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, PhD. Tidligere Forsknings- og fagutviklingsleder Ergoterapiavdelinga, Haukeland Universitetssjukehus. Silje Mæland, fysioterapeut og professor, PhD. Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3. september 2024. Studien er godkjent av Regional etisk komité i region vest (REK vest, vedtak 2018/1780-7) . Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Hensikt: Å utforske hvilke erfaringer den slagrammede og aktørene rundt den slagrammede har med retur til arbeidprosessen. Materiale og metode: Fem fokusgruppeintervjuer med hjerneslagsrammede i yrkesaktiv alder, fagpersoner fra et kommunalt rehabiliteringsteam, arbeidsgivere, NAV-konsulenter og fastleger ble analysert ved bruk av tverrgående systematisk tekstkondensering. Funn: Deltagelse i arbeidslivet var viktig for personer med hjerneslag, men helseutfordringer førte til usikkerhet rundt hvilken arbeidshverdag det var realistisk for dem å returnere til. Fagpersoner etterlyste dialog og kunnskap om hverandres virksomhet. Både arbeidsgivere og de slagrammede manglet kunnskap om usynlige vansker og hvordan slike vansker påvirket arbeidsevnen etter hjerneslag. Deltagerne beskrev dagens sykelønnsordning som lite tilpasset de spesifikke utfordringene slagrammede og arbeidsgivere stod overfor. Fortolkning: Funnene viser at ulike aktører involvert i arbeidsrettet oppfølging etter hjerneslag bør koordinere tjenestene bedre seg imellom og bedre tilpasse tilbudet til den enkelte slagrammedes behov. Det er viktig å snakke om retur til arbeid tidlig i rehabiliteringsprosessen og være bevisst på usynlige, kognitive og emosjonelle vansker, som kan følge av hjerneslag. Nøkkelord: Fokusgruppe, hjerneslag, rehabilitering, retur til jobb. Innledning I Norge blir hvert år om lag 600 personer i arbeidsfør alder uføretrygdet som følge av hjerneslag (1). Det å være utenfor arbeidslivet er forbundet med helseproblemer, utfordringer i familielivet og økonomisk usikkerhet (2). Kostnadene forbundet med hjerneslag i arbeidsfør alder er blant de høyeste i helsevesenet (3). Til tross for bedre behandlingsmetoder ved akutt hjerneslag, (4) kan usynlige symptomer som trøtthet, depresjon, hukommelses- og konsentrasjonsvansker, samt eksekutive utfordringer føre til redusert livskvalitet og utfordringer med deltagelse i arbeidslivet (5,6). Språk- og kommunikasjonsvansker samt synsforstyrrelser er også utbredt (7, 8). Retur til arbeid for personer med hjerneslag kan være en sammensatt og krevende prosess der mange aktører innen helsesektoren og arbeids- og velferdssektoren er involvert (9). Viktige prediktorer for om personer med hjerneslag kommer tilbake til arbeidslivet kan være funksjonsgrad ved utskriving fra sykehus til hjemmet, selvopplevd helse, samt evnen til å tilpasse seg en ny situasjon (2). Motivasjon for å gjenoppta arbeidet kan også ha betydning (2, 10, 11). I tillegg er en støttende og forståelsesfull arbeidsgiver, tilpasset arbeidssituasjon samt et godt samarbeid mellom den sykemeldte og sentrale aktører på arbeidsplassen, i helsetjenesten og NAV av stor betydning for vellykket tilbakeføring til arbeidslivet (10,12). Psykososiale støtteintervensjoner knyttes også til økt deltagelse i arbeidslivet (13). Imidlertid opplever mange hjerneslagsrammede i arbeidsfør alder manglende psykososial støtte og mangel på informasjon og oppfølging av kognitive utfordringer i arbeidslivet (14,15). Formålet med denne studien var å utforske og beskrive erfaringer med retur til arbeid-prosessen det første året etter hjerneslag med perspektiv fra slagrammede og involverte fagpersonene. Materiale og metode Design En kvalitativstudie ble gjennomført ved bruk av fokusgruppeintervju. Metoden er egnet til å få frem sammenfatninger av ulike erfaringer og flerdimensjonale fortellinger (16).
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy