FYSIOTERAPEUTEN 5/24 107 Frisklivssentralens rolle som helsefremmende helsetjeneste: Begrensninger og muligheter Evie Einvik-Heitmann, masterstudent i Helse og samfunn - studieretning Helsefremmende arbeid, Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Fysioterapeut/koordinator i frisklivssentralen, Alta kommune. eviein@alta.kommune.no. Steffen Torp, professor ved Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Campus Vestfold. Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 19. september 2024. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Sammendrag Innledning: Ifølge WHO skal en helsefremmende helsetjeneste bidra med en helhetlig tilnærming for å bedre folkehelsa. Ut fra dette er det interessant å undersøke om frisklivssentralen egentlig kan betegnes som en helsefremmende helsetjeneste. Denne artikkelen søker en nærmere forståelse av frisklivssentralens helsefremmende funksjon gjennom å utforske forholdet mellom teori og praksis, og å vurdere mulige utviklingsområder og en ny forståelsesramme for tjenesten. Hoveddel: Gjennom en analyse av frisklivssentralens tjenester peker vi på både potensialer, hindringer og innsatsområder. Helsemyndighetenes betegnelse av tjenesten og dens beskrevne formål kan ansees som potensialer, spenningsforholdene mellom formål og praksis, fag og politikk, og behov og handlingsrom som hindringer, og en innføring/tilpasning av internasjonale standarder for helsefremmende helsetjenester (HPH-standarder) som innsatsområder. Avslutning: Frisklivssentralen har potensiale til å bli en helsefremmende helsetjeneste, men flere forhold bør adresseres for å dreie tjenesten i den retningen. HPH-standardene kan bidra til en mer enhetlig og utvidet forståelse av tjenestens mandat, formål, verdigrunnlag og aktiviteter, som er oppsummert i en «ny» forståelsesramme av tjenesten. Nøkkelord: Helsefremming; setting; settingstilnærming; folkehelse. Innledning Frisklivssentralen er en del av kommunens samlede helse- og omsorgstjenester, og beskrives av helsedirektoratet som en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som skal gi støtte til livsstilsendringer og mestring av helseutfordringer til personer med sykdom eller økt risiko for sykdom (1). Direktoratets beskrivelse av frisklivssentralen som en «helsefremmende helsetjeneste» er interessant i forbindelse med at WHO definerer helsefremmende sykehus og helsetjenester som organisasjoner som «orienterer deres styringsmodeller, strukturer, prosesser og kultur for å optimalisere helsegevinsten til pasienter, ansatte og befolkninger og for å støtte bærekraftige samfunn» (2, s.13). Med andre ord innebærer helsefremmende helsetjenester at man benytter en omfattende strategi (3) som involverer hele helsetjenestens miljø, og løfter blikket forbi et enerådende individperspektiv til også å inkludere samfunnsstrukturer og bærekraftsmål. Dersom frisklivssentralen skal leve opp til denne forståelsen, fordrer dette en innsats utover sykdomsforebyggende arbeid og helsefremmende tiltak. En helsefremmende rammeforståelse En slik måte å forstå helsefremmende «miljøer» eller «settinger» på, henger sammen med forståelsesrammen i helsefremmende arbeid, som WHO definerer som «prosessen som gjør mennesker og samfunn i stand til økt kontroll over helsedeterminantene og dermed også sin helse» (2, s.4). Med helsedeterminanter menes individuelle, sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer som bestemmer folks forventede levealder (2, s.4), og helse ansees som en ressurs for hverdagslivet, og knyttes til både sosiale og personlige ressurser, i tillegg til fysisk kapasitet (4). Denne helhetlige og sosiale helseforståelsen skiller seg fra den i sykdomsforebyggende arbeid som tenderer å se på helse som fravær av sykdom eller risikofaktorer for sykdom (5). I Ottawa-charteret for helsefremmende arbeid anerkjennes tanken om at helse skapes i hverdagslige settinger hvor folk lærer, jobber, leker og elsker (4). Begrepet «setting» defineres av WHO som «en plass eller sosial kontekst hvor folk samhandler i daglige aktiviteter og hvor miljømessige, organisatoriske og personlige faktorer påvirker helse og velvære» (2, s.19). En praksis som har sitt utspring fra Ottawa-charteret (6) og organiseres i relasjon til omFAGARTIKKEL © Author(s) (or their employer(s)) 2024. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/ licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy