FYSIOTERAPEUTEN 5/24 109 innsats gjennom lokalt folkehelsearbeid, mål om å styrke befolkningens helsekompetanse og utjevne sosiale ulikheter i helse og levevaner. Veilederens målsetting trekker klare paralleller med en helhetlig og sosial helseforståelse, samt settingstilnærmingens verdier som rettferdighet, deltakelse og partnerskap (13). Denne forståelsesrammen kan likevel diskuteres om er entydig. I en maktanalyse av Veilederen hevder Olafsdottir at helsebegrepet som benyttes i overveiende grad knyttes til den biomedisinske sykdomsmodellen og til personlige egenskaper og atferd (14). I begrunnelser for etablering av frisklivssentraler vektlegger Veilederen god samfunnsøkonomi, politiske mål og god resultatoppnåelse (1), som også tjenestens helsetilbud bærer preg av gjennom standardiserte tilbud med mål om kunnskapsbasert praksis og effektivitet i tjenesten (15). Ekeland m.fl. hevder at økt standardisering i helsevesenet fører til objektivisering av brukeren og innskrenker profesjonsutøverens handlingsrom til å ivareta individuelle behov (16). Overnevnte forhold indikerer et spenningsforhold knyttet til frisklivssentralens forståelsesramme hvor formål og praksis ikke fremstår som helt gjensidig støttende. Frisklivssentralens mesonivå Det er anbefalt at frisklivssentralen er organisert i helse – og omsorgstjenestene, og det kreves at fagansvarlig er autorisert helsepersonell (1). Hva en frisklivssentral er og hvordan den skal operasjonaliseres er spørsmål fagansvarlig ledelse må ta stilling til for å oppfylle tjenestens formål, samt innretning til lokale forhold (1). En entydig forståelse av tjenesten er derimot vanskelig å oppdrive da informasjonsgrunnlaget er tolkbart, og derfor gjør tjenesten mer utsatt for ulik politisk, organisatorisk og faglig styring. Per dags dato er oversikt over norske frisklivssentraler mangelfull og fragmentert (17), med få oversiktsstudier (1), og det råder fremdeles en usikkerhet omkring helsetilbudets virkning (18). For fagansvarlig kan dette by på utfordringer da faglige spørsmål vil være mer avhengig av eget kunnskapsgrunnlag – og forståelse, samt verditolkninger (19). For helseledelsen vil trolig målbare faktorer være av betydning for en etablering da tjenesten ikke er lovpålagt (1), og derfor må initieres av kommunene selv. I en slik forståelse vil styring av tjenesten være utsatt for et spenningsforhold mellom fag og politikk. Frisklivssentralens mikronivå I frisklivssentralens helsetilbud kan hovedaktørene ansees som veileder og deltaker, og aktiviteten som samhandlingen dem imellom. Helsetilbudets målgruppe er personer i alle aldre med økt risiko for, eller allerede utviklet sykdom (1). Motivasjonsfaktorer for deltakelse kan knyttes til overvekt, fysisk aktivitet og kosthold (20), tilbud som den ansatte pliktes å utføre på en faglig forsvarlig og omsorgsfull måte ifølge helsepersonelloven (21), og innenfor tjenestens rammer. Den individuelle helsesamtalen skal være personsentrert og benytte metodikk som får tak i deltakerens egen motivasjon for endring med spørsmål som: «Hva er viktig for deg?» (1). Da tilbudene skisseres som standardiserte, vil et mulig dilemma bestå i hvordan veileder skal besvare deltakerens behov dersom dette ikke samsvarer med rammetilbudet som gis. Et mulig spenningsforhold vil da kunne dreie seg om ulike behov og handlingsrom. Oppsummert kan en si at det finnes både støttende og hemmende faktorer som kan påvirke frisklivssentralens helsefremmende aktiviteter, hvor «spenningsforholdene» kan ansees som hemmende. Figur 2 viser en «løkmodell»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy